Tilgivelse og ironi

To verdier er viktige for at den vestlige sivilisasjonen er blitt sterk: Tilgivelse og ironi. Vi må kunne spøke med det som er ren nonsens, også om det kommer fra mektige religiøse eller politiske autoriteter.

Dette er viktig i et fritt samfunn. Og et trygt samfunn er det hvis vi kan tilgi hverandre i stedet for stadig å tenke på hevn.
 
Det er filosofen Roger Scruton som peker på dette i en tidsskriftartikkel. Med vekt på tilgivelse og ironi som sentrale verdier mener han det er rett at et samfunn ikke skal være prestestyrt, men at en skiller mellom religiøse og verdslige autoriteter. 

Hvis for eksempel et religiøst brorskap av muslimsk farge får makten, vil det søke å fremme renhet ved hjelp av tvangsmidler, og bruke strenge straffer mot dem som betraktes som umoralske, frafalne eller urene. Da tåler en ikke at noen spøker med det som er hellig, inklusive hellige menn og hellig lovgivning.
 
Et kristent syn på samfunnet vil derimot innebære at en sekulær stat skal fremme det gode og straffe det onde. Men det skal være mulig å gjøre opp for seg, legge det onde bak seg og begynne på nytt. Kristendom lærer at alle, som takk til Gud, skal være villig til å ofre noe av sitt eget for andres beste, og det fremste en kan ofre er hevnlysten. Den må byttes i evne og vilje til å tilgi.
 
Det ligger innebygd i kristendommen at den tillater ironi, i motsetning til en del gravalvorlige religioner. Jesus prekte ironisk om ormeyngel og kalkede graver. Han talte spydig om å avsile mygg og sluke kameler. Han snakket om flisen i øyet og blindhet for bjelken i eget øye. Han utfordret mordlystne fariseere som ville steine en kvinne tatt i synd, at de som følte seg rene selv, kunne kaste den første stein. Da gikk de tause bort. Han kalte kong Herodes «den reven». Jesus mistet livet blant annet på grunn av slike utsagn som provoserte makten. 
 
Det er verdt å merke seg at denne formen for ironi er noe annet enn mobbing eller ondsinnet sarkasme. Den gode ironien er en måte å dømme på som rammer flere veier. En driver også gjøn med seg selv og setter søkelyset på svakheter vi alle har mer eller mindre av. 
 
Naturligvis virker det moderne, multikulturelle samfunnet truende på mange. All slags umoral får frihet og spillerom. Men løsningen er ikke å bruke maktmidler for å stanse det. En tankegang om at vi er de rene og de andre er de urene, fører lett til regelrett terrorisme. Et kristent syn er at vi alle er preget av både det gode og det onde. Det kan en rett form for ironi hjelpe oss til å se. Vi har hver vår personlige kamp å kjempe. 
 
Jesus talte om at både hveten og ugresset måtte vokse ved siden av hverandre helt til innhøstingen. Det er ordet fra Herren som kan rettlede oss og hjelpe oss til nye holdninger og et nytt liv. 

OPM582
 

Powered by Cornerstone