Bibelen en historiebok

Spenningene i verden i dag skyldes i stor grad en kamp om hva som er sannhet. For noen er det viktig å tro at det som står i Bibelen, er bare myter og legender.

Noen vil for eksempel påstå at det ikke fins noen jødisk historie i det landområdet som kalles Israel eller Palestina. I et tv-program ble det sagt at jødene bare holder seg til gamle fabler for å lage seg en felles identitet.
 
Men arkeologien beviser at jødefolket har en gammel historie i Midtøsten. Mer og mer av det som fortelles om for eksempel kong David, blir i våre dager bekreftet av utgravninger. Avisen New York Times har skrevet en del om utgravningene i Khirbet Qeiyafa, og de gjør et sterkt inntrykk på forskere. Bare en liten del av området er gravd ut, men det som er funnet, gir klare pekere.
 
På slutten av 1940-tallet fant man dødehavsrullene, som viste at Det gamle testamentets skrifter er gamle og svært lite forandret gjennom tiden. Nå snakker man om det 21. Århundres dødehavsruller, nemlig utgravningene som stammer fra Davids tid.
 
Enkelte bibelkritiske forskere har til nød godkjent Nehemja som en historisk person, men tviler på det meste før den tid. De mener at Davids og Salomos storhetstid er myter, som ble funnet opp. De nekter for at det noen gang har vært tolv stammer i Israel. De snakker om en slags politisk propaganda, for jødene kunne knapt skrive på den tiden, og i hvert fall ikke på Abrahams og patriarkenes tid. Men nå har disse «minimalistene», om vi kan kalle dem det, sluttet å le av de gamle fortellingene. 
 
For utgravningene i Khirbet Qeiyafa viser at det var en mektig politisk størrelse i det 10. århundre før Kristus. Man har funnet en masse ting, skriftlige kilder og annet som en har bekreftet alderen på. Yosef Garfinkel fra det Hebraiske universitetet i Jerusalem leder utgravningene. Han sier at det bodde 500 mennesker i denne borgen i Elah, som de har gravd ut. Den ligger ved hovedveien til Jerusalem, som et viktig fort for å beskytte Jerusalem. Funnene er klart annerledes enn det som er funnet fra filisterkulturen. Allerede nå snakker man om at minimalistenes holdning til den jødiske historien er motbevist. Dermed kan vi stå foran en nyorientering, slik den fant sted i vurderingen av Det nye testamente.
 
I forrige århundre mente mange forskere at Johannesevangeliet stammet fra det andre århundret og hadde liten historisk verdi. Men så fant man fragmenter i Egypt som viste at evangeliet var mye eldre. Dermed ble en masse bøker satt i hylla som foreldet.
 
Tilsvarende mener man at man har funnet byen Sha’araim, som betyr to porter, og som er omtalt i Bibelen som det stedet David holdt til før han ble konge. Man finner gammelhebraiske skrifttegn, ingen spor av knokler etter svin, som jødene regnet som urene. Bibelen skal nok vise seg å være sann og pålitelig.

OPM593
 

Powered by Cornerstone