Livet er til låns
Snart fikk han vansker med å se, senere vondt for å gå. Av sted til legen, som sa til ham: «Du har en hjernesvulst som vil kreve et inngrep straks. Hvis du overlever operasjonen, vil du få en opptreningstid på ett år. Hvis du overlever det året, kan du for hvert år som går, bli mer sikker på at du er helbredet.»
Den unge familiemannen klarte seg gjennom operasjonen. Han overlevde det første året. Så ble han intervjuet i avisen. Journalisten spurte: «Har du lært noe av det som har hendt?» Han svarte: «Ja. Du har livet til låns.»
De tøffe dagene lærer oss mye som de gode dagene ikke har peiling på. Jeg har stor respekt for dem som får med seg visdom ut fra trengslene i livet. Livet er et lån, sa den unge advokaten. Han mente det var et lån fra Gud. En gang skal det leveres tilbake.
Det kan være lett å si. Men det er vanskeligere å godta når alle hvorfor-spørsmålene ikke får svar. Kan vi likevel få en slags mening ut fra Bibelen?
Salme 107 i Den hellige Skrift forteller om forskjellige trengsler som enkeltpersoner og grupper kom opp i. Der fortelles også om veien ut. Det står: «Da ropte de i sin nød til Herren, og han frelste dem ut av trengslene. Han sendte sitt ord og leget dem og fridde dem fra graven. De skal takke Herren for hans miskunn, at han gjør under for menneskene. De skal bære fram takkoffer, og fortelle med fryd om hans gjerninger.»
Her står det noe om å bli fridd ut fra graven. En erfaren gammel prest ble spurt av en ung student om hvilken betydning det egentlig har at Jesus sto opp fra de døde. Presten så på ham litt og svarte: «Når du er så ung som du er, tror jeg knapt du kan fatte svaret. Du er full av evner og krefter. Du er lys og optimistisk. Men du har ikke opplevd fattigdom, nederlag, svik, sammenbrudd eller en tykk mur som stanset deg på livsveien. Hvordan kan du vite noe om en tøff verden, en virkelighet som bare får mening når Jesus er oppstanden fra de døde?»
Det var et litt brutalt svar, men sikkert godt ment. Og det gir et bakteppe for å forstå både Salme 107 og de hendelser som kan møte oss i livet. Noen har opplevd å rope i sin nød til Herren, forteller salmeforfatteren. Og Herren frelste dem ut av trengslene. Han sendte sitt ord og helbredet. Om dem sies det: «De skal takke Herren for hans miskunn, at han gjør under for menneskene.»
Her er noe å tro og fatte tillit til. Det fins et lyttende øre i evigheten utenfor oss. Jesus Kristus lever og følger med. Livet er bare til låns. Det kan bli tungt eller lett, kanskje det ene nå og det andre da. Men ikke bare jeg, men mange vil si: Jeg lever livet tryggest i fellesskap med Jesus. Da skal jeg en gang takke Herren for hans miskunn, at han gjør under for menneskene.
OPM598
