Kraft og velsignelse

Men det begynte ikke med at han fikk alt fiks ferdig opp i hendene. Han drømte riktig nok om å bli rik og berømt ved å lage og selge ost. Lage ost, det kunne han. Da var det bare å sette i gang. James Kraft begynte i 1903 med en liten salgsvogn trukket av en ponni som han kalte Paddi. Etter at han hadde produsert en porsjon ost, fylte han opp vogna si. Så vandret han og Paddi gatelangs i Chicago og solgte ost på dørene. Etter noen måneder begynte han å fortvile, for han tjente ikke noe særlig med penger, til tross for lange arbeidstimer og hardt arbeid. 

En dag trakk han vogna si tilbake fra trafikken og begynte å snakke med ponnien sin: «Paddi, det må være noe feil her. Vi gjør det ikke på rette måten. Jeg tror vi må legge om og prioritere annerledes. Kanskje vi skal legge vekt på å tjene Gud og gi ham førsteplassen i livet vårt.»
 
Dermed dro James Kraft hjem og gjorde en slags pakt, en avtale, med Gud. For resten av livet ville han tjene Gud og arbeide slik Gud ledet ham til det.
 
Han ble aktiv i en stor menighet i Chicago, der han etter hvert ble leder for søndagsskolearbeidet. Selskapet hans, Kraft Foods, ble ikke bare kjempestort i Amerika, men det kjøpte opp næringsmiddelfabrikker over hele verden. Vet du for eksempel hvem som eier Freia sjokoladefabrikk, som står bak både Melkesjokolade, Firkløver og Kvikklunsj? Hvem står bak Maarud potetchips, Kong Haakon konfekt, Philadelphia ost? Du gjettet riktig: Kraft Foods. 
 
James Kraft, som dro i gang det hele, sa en gang: «Jeg vil heller være en lekmann og medhjelper i kirken min i Chicago enn lede det største konsernet i Amerika. Min fremste jobb er å tjene Jesus.» Han var president for selskapet sitt helt til han døde i 1953.
 
Det kan jo være verdt å tenke på neste gang du kikker på noe ferdigmat eller godteri som er merket Kraft Foods. Det hele begynte med en ung mann som ville prioritere Gud og hans vilje først i livet sitt.
 
Historien er ikke enestående. Mange store og viktige tiltak, industrier og bedrifter er dratt i gang av kristne personligheter. Hva hadde de til felles? De lærte noe, de fikk en ferdighet, enten ved erfaring eller skolegang. Så innviet de seg til Gud og hans vilje. Da innså de at inntjente penger ikke bare skal brukes på seg selv, men investeres og settes i virksomhet for andre mennesker og nye prosjekter. 

Denne personlige sparsomheten er i næringslivshistorien gjerne kalt den kalvinistiske ånd, og den var opprinnelig stimulert av den protestantiske reformasjonen. Sparsomhet rent personlig, raushet til å satse for fellesskapet – det ga frukter. Og så er det noe underlig som heter Guds velsignelse. Det innebærer en uforklarlig økning av verdiene og resultatene.
 
James Kraft innviet seg til Gud, og Herren lot ham lykkes. 

OPM611