Konsekvent liv
Han trodde at universet er helt upersonlig, det fins ingen personlig gud, og alt er blitt til ved ren tilfeldighet. Tilfeldighet er det store stikkordet for denne komponisten.
For å leve i samsvar med sin personlige filosofi, arbeidet han etter disse prinsippene også når han skapte musikk. John Cage komponerte all musikken sin ved forskjellige hjelpemidler som ga tilfeldige utslag, som ved et lotteri. Blant annet kastet han mynter opp i luften og fikk enten mynt eller kron, som vi sier her i landet. Dermed hadde tilfeldigheten bestemt en spesiell tone eller rytme. Eller han brukte terninger for å sikre at det ikke ble noen personlige påvirkninger når han skulle fullføre komposisjonene sine.
Resultatet var at John Cage skapte nokså uvanlig musikk, for å si det fint. Det ble musikk uten form eller struktur, og dessverre uten noen særlig appell blant publikum. Slik måtte det bli når komponisten brukte sin tenkning om verden til å forme sitt profesjonelle arbeidsprogram, vil mange si.
Dette er forresten nokså motsatt i forhold til ham som mange regner som verdens største komponist, Johan Sebastian Bach. Der var ingenting overlatt til tilfeldighetene. Tonene og stemmene ble vevet inn i hverandre som i den mest vidunderlige bildevev. Rytmen var spenstig og kvikk, men klar og markant. Så satte også Bach sitt motto på alle notene han skrev: Soli deo gloria: Gud alene skal ha æren.
Nei, sa John Cage. Universet er blitt til ved en tilfeldighet. Dermed må musikk skapes ved tilfeldighetenes lov.
Men så er det interessant at et sted gikk grensen også for John Cage. For hans store hobby og lidenskap var sopp – med et fint ord: Mykologi. Han elsket å plukke sopp.
Men da måtte han naturligvis passe på. Noen sopper er gode og spiselige. Andre sopper kan se gode ut, men er farlige og giftige. Når John Cage plukket sopp, kunne han ikke bare stole på tilfeldighetene og spise de første og beste han så. Når det gjelder sopp, har han uttalt: «Hvis jeg nærmer meg sopp med min tilfeldighets-tankegang, vil jeg dø i løpet av kort tid.»
Med andre ord: John Cage trodde på noe, men han praktiserte noe annet.
Det er den kristne trosforsvareren Francis Schaeffer som har fortalt om John Cage. Francis Schaeffer mener at Cage er et eksempel på det mennesket som er beskrevet i Romerbrevets første kapittel, det «som holder sannheten nede i urettferdighet», og som dermed rammes av Guds vrede.
For Cage så jo i praksis hvordan naturen er konsekvent og entydig. Visse sopper er alltid spiselige, andre sopper er konsekvent giftige. Her er det ikke noen tilfeldighet.
Hvordan kan en da tro at alt i universet er basert på tilfeldighetenes lov?
OPM612
