Vakre kunstverk

Hvert enkelt menneske er som et vakkert kunstverk, et mesterstykke i design og funksjonalitet. Noen tror vi er blitt til etter en lang utvikling ved et spill av tilfeldigheter.

På et tidlig stadium skal vi ha ønsket oss oppreist gange, litt kortere tær og mer utviklede fingre. Vi så ikke behov for noen hale og trengte ikke så mye hår på kroppen. Etter noen millioner år skal så kroppen ha utviklet seg slik vi ønsker det. 
 
Lyder det sannsynlig? Nei, sannheten er at Gud med en uendelig sans for detaljer har skapt hvert enkelt menneske som sitt ypperste kunstverk, som han med glede viser frem for all verden.
 
Forfatteren C.S. Lewis har filosofert over dette kunstverket og skriver i en av bøkene sine at en kunstner kan finne på å lage en skisse for å glede et lite barn. Han legger ikke mye arbeid i å sette noen streker på papiret, for han vet at det gir glede et øyeblikk, og deretter blir det bare kastet.
 
Annerledes med det som kunstneren regner som sitt livsverk, det han ønsker skal få en plass i Nasjonalgalleriet. Dette verket elsker han nesten like intenst som en mann elsker en kvinne, eller en mor et barn. Han vil legge ned en uendelighet av arbeid i sitt livs kunstverk. Gang etter gang finpusser han, skraper, polerer og steller med kunstverket sitt. Vi kunne nesten ønske at han ble ferdig med det før. Men da ønsker vi oss i virkeligheten en lavere kvalitet, noe mindre storartet. Ja, da er vi faktisk mottakelige for mindre av Guds kjærlighet, og ikke mer av den.
 
Med å skape oss slik vi er, har Gud vist litt av sin storhet. Vi fikk tenkeevne for å fatte biter av Guds sannhet. Vi fikk visdom for å kunne praktisere Guds godhet. Vi fikk en fri vilje for å vise kjærlighet til det som er sant og rettferdig.
 
Hvorfor har Gud funnet på å gi mennesket en slik høy verdighet? spør den fromme Katarina av Siena. Jo, svarer hun, det var fordi Gud så på oss og ble glad i oss. Det var kjærlighet som fikk ham til å skape oss. Det var kjærligheten som fikk ham til å dele med oss sin sannhet og sin godhet.
 
Dermed må det være så hjerteskjærende vondt for Gud å se hvordan menneskene snur ryggen til ham. Gud må gråte når han ser at vi misbruker våre intellektuelle evner til å jage etter falskhet og løgn. Ja, Gud må gråte i smerte når han ser at vi radbrekker vår visdom for å rettferdiggjøre det som er ondt.
 
Men Gud har ikke gitt opp menneskene. Ut fra den samme kjærligheten som skapte oss, kom Guds Sønn til jorden for å frelse oss. Vi er skapt i Kristus Jesus til å gå inn i gjerninger som Gud forut har lagt ferdige, at vi skal vandre i dem. Guds kunstverk skal få oppleve en kunstferdig tilrettelagt verden.
 
Dette er ikke dagen for å forakte deg selv eller tenke smått om din rolle her i verden. Du er Guds ypperste kunstverk, som han viser frem med glede.

OPM617
 

Powered by Cornerstone