Gjemt forgjeves

Men når han tok inn på forskjellige hoteller, ville han ikke friste renholdspersonalet mer enn nødvendig. Derfor gjemte han det kostbare fotoapparatet sitt på hotellrommet, så ikke engang værelsespiken skulle finne ut hvor det var. 

Men en dag glemte han å gjemme det, fordi han hadde forsovet seg og måtte bare haste av sted til en avtale. I løpet av dagen var han bekymret for om han ville finne kameraet når han kom tilbake. Ganske riktig, da han låste seg inn om kvelden, var kameraet borte. Han ble både skuffet og sint, kanskje mest sint på seg selv, siden han hadde glemt å gjemme kameraet. Han gikk rundt og var ergerlig – helt til han tilfeldigvis fant kameraet på det superhemmelige gjemmestedet. Dermed skjønte han at denne gjemmeleken hadde vært forgjeves. Renholdsdamen hadde hele tiden visst hvor kameraet var blitt gjemt. Da han hadde glemt å gjemme det, gjorde hun det for ham. 

Det er pastor Ken Klaus som har fortalt historien, og han peker på at mange prøver seg på det samme overfor Gud. De skjuler sine svakheter og feil for familie, kolleger og venner. Kanskje de nærmeste vet mer enn gjemmemesteren aner. Men i alle fall blir det ikke snakket om det. Så tror de at syndene og nederlagene er skjult for Gud også. Men det nytter ikke å lure ham. Herren i himmelen følger med – minst like godt som den japanske renholdskvinnen. Vi kan ikke skjule noe for en allvitende Gud. 

Heldigvis trenger vi ikke å gjøre det heller. Han elsker oss med alle de svakhetene, nederlagene og feilene som vi har. Det er ingen overraskelse for ham at vi er som vi er. Han elsker oss tvers igjennom. 

Gud elsker sin Sønn Jesus, og han elsker oss også, når vi vender om, innrømmer syndene og lever i fellesskap med Jesus. Når vi lar Jesus være Frelseren for oss, trenger vi ikke bekymre oss for noe. 

Det finnes mennesker om later som om de er troende, men i hjertet sitt har de egentlig tatt farvel med troen. Ja, kanskje helt fremmede guder har tatt styringen i livet deres. I en såkalt læresalme i Bibelen blir denne problemstillingen tatt opp. Der sies det: «Dersom vi hadde glemt vår Guds navn, og bredt ut våre hender til en fremmed gud, ville Gud da ikke finne det ut? Han kjenner jo hjertets skjulte tanker.» 

For mange er det en skremmende tanke at Gud vet alt. Men har vi fred med Gud, er det en god tanke at vi er helt igjennom kjent av Gud. Salmeforfatteren David skrev: «Jeg priser deg fordi jeg er virket på forferdelig underfullt vis. Underfulle er dine gjerninger, det vet min sjel så vel … I din bok ble de alle oppskrevet, de dagene som ble fastsatt da ikke én av dem var kommet. Hvor dyrebare dine tanker er for meg, Gud! Hvor veldig er summen av dem!» 

OPM648