Vinden og stjernene

For over hundre år siden levde en gammel sjøkaptein som het Eleazar Hall. Det var i seilskutetiden, og Eleazar hadde sin hjemby i Bedford, Massachusetts.

Den dyktige kapteinen for svære seilskip ble etter hvert legendarisk, og han ble beundret som den flinkeste av alle den tids sjøkapteiner. Han arbeidet hardere, hadde lengre arbeidsdager og mistet færre mannskap, samtidig som han fikk større fiskefangster enn noen andre. 

Kaptein Hall ble ofte spurt om den uhørte dyktigheten sin til å stå ute på dekk på seilskuta uten noen navigasjonsinstrumenter. En gang hadde han stort sett vært til sjøs i hele to år uten å oppdatere seg. 

Eleazar svarte ganske enkelt: «Å, jeg bare går opp på dekk og lytter til vinden og seilene. Jeg registrerer strømmene i sjøen, ser opp på stjernene, og så bestemmer jeg meg for kursen jeg vil følge.» 

Vel, tidene forandret seg også for seilskutene. De store forsikringsselskapene kom på banen og sa at de ikke lenger kunne forsikre skipene hvis ikke kapteinene hadde en utdannet og godkjent navigatør om bord. 

De gruet seg for å si dette til Eleazar. Men de ble forbauset da han svarte: «Hvis jeg må det, så vil jeg ta kurs i navigasjon.» 

Eleazar gikk ut fra kurset som en av de beste i klassen, og hele tiden hadde han savnet sjøen. Nå dro han straks av sted på en lengre sjøreise. Da han en dag vendte tilbake, kom hele landsbyen ut for å stille ett spørsmål: «Eleazar, hvordan var det å navigere med kart og alle måleinstrumentene?» 

Eleazar lente seg bakover i stolen og plystret lavt og lenge. «Å,» sa han, «det var enkelt. Hver gang jeg ville finne ut hvor jeg var, gikk jeg ned i kabinen min, tok frem kartene og tabellene mine, arbeidet med beregninger og regnet ut kursen med vitenskapelig presisjon. Så gikk jeg opp på dekk og lyttet til vinden og seilene, fikk greie på strømmen i havet og observerte stjernene. Deretter gikk jeg tilbake og rettet opp de feilene jeg hadde gjort i navigasjonsrommet.» 

Det er forfatteren Ron Mehl som har fortalt historien om sjøkapteinen med det store naturtalentet. Da han gjenga fortellingen, fortsatte han med en bønn: «Herre, jeg ønsker å lære deg å kjenne på den måten. Jeg ønsker å gå opp på dekk, høre din stille røst i hjertet mitt, betrakte ditt evige ord, og deretter gå ned og gjøre justeringer i forhold til alle disse fine, logiske, vitenskapelige planene som jeg har tegnet oppe i hodet mitt.» 

Er det ikke det vi alle lengter etter? Tenk om vi kan få en direkte følelse for hva som er Guds vilje, hvor kursen er lagt for oss og livsskipet vårt! 

Guds folk i gammel tid fikk høre dette ordet fra Herren gjennom profeten Jesaja: «Når du viker av til høyre eller til venstre, skal dine ører høre et ord lyde bak deg: Dette er veien, gå på den!» Gud leder oss under en åpen himmel. 

OPM672
 

Powered by Cornerstone