De gode veiskiltene

Under den andre verdenskrigen marsjerte allierte tropper inn i Tyskland for å rykke frem til Berlin. De tyske soldatene som trakk seg tilbake, gjorde revestreker ved å snu på veiskilt og ødelegge landemerker.

 På den måten ville de forvirre fienden. Til en viss grad lyktes de. Mange invasjonssoldater fulgte de falske veiviserne slik at de endte opp på helt feil steder. Det sier noe om hvor viktig det er med gode veiskilt, gode holdepunkter å orientere seg etter. 

Der den enkelte av oss bor, har vi landemerker som viktige bygninger, en elv, en skole eller en bro. Tenk hvis en eller annen skurk kom inn en natt og fikk fjernet alle slike stabile holdepunkter å orientere seg etter! Eller hva om en naturkatastrofe snudde opp ned på alt? Da ville vi opplevd det nesten som en revolusjon av usikkerhet og føle at vi hadde gått oss aldeles vill. 

Bibelen har en appell, skrevet ned av kong Salomo: «Flytt ikke de gamle grensesteinene som dine fedre har satt!» På Bibelens tid hadde de ikke veiskilt, men de hadde både varder, grensesteiner, merkesteiner og andre markeringsmidler. For å unngå krangel om jord og eiendommer merket de ut grensesteiner, og for å minnes Guds storverk i gammel tid, satte de opp minnesteiner. Da Salomo kom med sin appell om ikke å flytte de gamle grensesteinene, tenkte han nok ikke bare på markeringer i naturen. Mer viktig er å merke seg skillet mellom rett og galt og ta vare på verdier som er overlevert. Vi kan tenke på Guds bud, men også sunn visdom basert på budene, og som kommer til uttrykk i ordtak og visdomsord. 

Tiden vi lever i, forandrer seg raskt. Vi som er litt eldre, føler at vi har vanskelig for å følge med på alt. Så skyver vi frem de unge og ber dem overta på det ene og det andre området. De eldres mangel på selvtillit gjør at noen unge mister litt av realitetssansen. De tror de vet så mye, at tiden er så radikalt annerledes, slik at de kjapt forkaster gammel visdom. 

Om dette bildet jeg tegner, oppfattes rett, så peker jeg på feil på begge sider. De eldre må ikke melde seg ut. De må peke ut grensesteinene, blankpusse gode tradisjoner og fortelle om hvordan klok grensesetting ble til velsignelse. Og de unge må høre på erfaringene som er gjort, slik at de kan ta med seg det beste videre. 

Profeten Jeremia formidlet et ord fra Gud. Han talte til hva han kalte en jomfru, Israel. Dermed sa han at folket han talte til, var ungt, hadde levd som jomfru til nå, hadde altså ikke brutt det sjette bud, men var forlovet med Herren selv. Dermed sa profeten følgende i sitt bildespråk: «Reis deg varder, sett deg merkesteiner, gi akt på hovedveien, den veien du gikk! Vend tilbake, du jomfru, Israel …» 

Sosial forvirring og rotløs individualisme kan lett få overtaket i en tid som denne. Det blir galt om vi med bulldoser skyver bort de gamle grensesteinene. De kan fremdeles vise veier til det gode. 

OPM675
 

Powered by Cornerstone