Prøv igjen
Blant dem som overlevde, var det mange som fikk skader i viktige muskler. De fikk funksjonshemminger som de måtte slite med resten av livet. Jeg kan bare tenke meg hvordan millioner av foreldre var skremte og engstelige for barna sine, at de skulle bli rammet av polio.
Men så skjedde det fantastiske at det ble utviklet en effektiv vaksine mot den farlige sykdommen. Den russiskfødte jøden Jonas Salk sto bak denne medisinske bragden. Han var fra New York og arbeidet 16 timer daglig, sju dager i uken, gjennom mange år. Han ledet arbeidet, men engasjerte over 2000 leger og 220.000 frivillige for å teste vaksinen, helt til han den 12. April 1955 kunne proklamere at vaksinen var trygg og utprøvd. Jonas Salk nektet å ta patent på oppfinnelsen sin, noe som han mente ville ha hindret produksjonen og utbredelsen. «Hvem kan ta patent på solen?» sa han.
Jonas Salk ble engang spurt: «Når du tenker på den store seieren du har oppnådd, som fullstendig har tatt knekken på ordet polio i dagligtalen, hvordan vurderer du da de 200 mislykkede forsøkene på å lage poliovaksinen?»
Han svarte omtrent slik: «Jeg har aldri gjort 200 mislykkede ting i livet mitt. Hele slekten min tenker ikke på noe, at det er mislykket. De tenker på alt arbeidet og resultatene som erfaringer vi kan lære noe av. Jeg har nettopp gjort min oppdagelse nummer 201. Jeg kunne ikke ha gjort den oppdagelsen uten å ha lært fra de tidligere to hundre erfaringene.»
Jeg synes det er en storartet tanke, og et utrolig driv i retning av å stå på i en tjeneste. Den minner om lærdommen fra en annen stor jøde, Jesus Kristus, som fortalte om den ivrige bonden. Han hadde rikelig med såkorn og spredte det både langs en hardtrampet vei og blant torner og tistler. Han visste at mye ville bli resultatløst. Men når det lyktes, ble frukten til gjengjeld overveldende.
Mange fremtredende personer har hatt denne innstillingen. Den store britiske statsmannen Winston Churchill var ikke noe skolelys. Men også han vokste opp i et hjem som kom med stadige oppmuntringer til barn og unge. Derfor ble han aldri skremt av det som tilsynelatende mislyktes. Da det ikke gikk som han ville, tenkte han bare gjennom spørsmålet en gang til. Han fikk en gang spørsmålet: «Sir Winston, hva i skolegangen din forberedte deg best på å lede Storbritannia ut av de mørkeste timene i den andre verdenskrigen?»
Winston Churchill tenkte seg om et øyeblikk og sa: «Det var de to årene jeg brukte på samme klasse i gymnaset.»
«Strøk du? Vil du si du mislyktes?»
«Nei,» svarte sir Winston. «Jeg var så heldig at jeg fikk to anledninger til å gjøre det bra.»
Moralen er: Ikke vær redd for å prøve igjen.
OPM678
