Tillit til den rette

Jeg har lest i avisen at nordmenn er blant de mest godtroende i Europa. Vi har en grunnleggende tillit til folk. I utgangspunktet er det bra.

 Et samfunn bryter sammen hvis det motsatte er tilfelle: At ingen har tillit til hverandre i det hele tatt. Jeg må kunne stole på at andre vil meg vel, og jeg må selv være tilliten verdig. Hvis ikke, vil mye rase sammen. 

Jeg har lest en historie fra Detroit i USA. En ung kvinne møtte en 23 åring som kalte seg Chris, i et kasino der i byen. Han het egentlig noe annet. 

En dag møttes de til middag på en restaurant. Chris tilbød seg å betale for dem begge. Det eneste problemet, sa han, var at han hadde glemt igjen lommeboka si i bilen hennes. Men i virkeligheten var lommeboka i lomma hans. 

Chris spurte da om å få låne nøklene til bilen hennes for å hente lommeboka. Men egentlig ville han ha nøklene for stjele bilen hennes. 

Da han ikke kom tilbake, gikk det plutselig opp for henne hva som foregikk, og virkeligheten slo henne rett i ansiktet. Hun sto der med en ubetalt restaurantregning og uten bil til å komme seg hjem. 

Men lyspunktet i historien er at Chris fort ble tatt. Han hadde sendt et bilde av seg selv til den unge damens mobiltelefon sammen med sitt eget telefonnummer. 

Tillit er som sagt en god og nødvendig egenskap. Men forutsetningen er at den personen vi stoler på, er troverdig og verdt å vise tillit. Noen av oss er blitt utsatt for en bedrager eller to. Ja, det er spennende å leve. 

En kjenning kom hjem fra reise. Et brev lå og ventet på ham. Det begynte med å si at han måtte ta det helt rolig, dette ville gå bra. Altså: Vis tillit. 

Men så kom noen "regler": Han måtte ikke kontakte politiet, for da ville det gå ham ille. Så måtte han innen en uke pakke inn 150.000 kroner på en spesiell måte, legge pakken i hagen og merke med et gult bånd på gjerdet utenfor. 

Hvis han ikke gjorde det, så var det verst for ham eller noen i familien hans. Det ble antydet drap og lemlestelse. 

Han valgte å gå til politiet. De kunne fortelle at flere hadde fått den samme trusselen. De mente han burde leve som normalt. 

Men når det står om store pengebeløp eller personlig trygghet, må du velge: Hvem skal du stole på? 

Jeg skal ikke male dette nærmere ut. Poenget er ikke moderne trusler eller de følelsene som kommer da, men at det er viktig hvem vi stoler på. 

Det jeg ønsker du skal sitte igjen med, er at vi har en vi virkelig kan stole på. Han kan du også ha tillit til. Bibelen sier: «Sett din lit til Herren av hele ditt hjerte, og stol ikke på din forstand! Kjenn ham på alle dine veier! Så skal han gjøre dine stier rette.» 

Det at Jesus kom til jorden, ofret seg selv til beste for oss, viser at han er hundre prosent å stole på. Han er troverdig. Vi kan ha fullt og helt tillit til Jesus. Han har all makt i himmel og på jord. Enten vi lever eller vi dør, hører vi Herren til. Jesus kan frelse oss fra synden, døden og djevelen. Når han sier han elsker oss, mener han det. Når han sier han vil være med oss, kan vi stole på det også. «Sett din lit til Herren.» 

OPM684 
 

Powered by Cornerstone