Julen og Polarekspressen

For noen år siden fikk jeg se den storslåtte tegnefilmen Polarekspressen. Det er en barnefilm knyttet til julen, og det er ikke dumt å prøve å bli som barn av og til.

For den som ikke lærer av barnet å se åndelige sannheter, står i fare for å bli utestengt fra store deler av virkeligheten. Barn kan vise oss hvordan vi skal ta imot Jesus med vidåpne øyne og en tro som ikke stiller for mange kritiske spørsmål. Filmen Polarekspressen er basert på boken av Chris Van Allsburg, og den kan tolkes på flere måter. Men jeg vil si den tar oss med på en gutts vandring fra tvil til overbevist tro. 

I filmen lurer hovedpersonen på om fortellingen om Santa Claus er sann. Han ligger i sengen julekvelden og håper på å få høre bjellene fra Santas reinsdyrslede. Men tvilen vokser. Senere blir han vekket av et tog som overraskende og støyende stanser utenfor huset. Gutten går utenfor, blir hilst på av en konduktør som spør: «Blir du med? Kommer du?» Det at han går om bord i toget, blir den viktigste avgjørelsen han noen gang tar. 

Sammen med mange andre barn reiser gutten til Nordpolen, hvor Santa Claus vil presentere den første julegaven. Underveis fortsetter gutten å kjempe med tvilen, og han prøver stadig å vekke seg selv fra det han tenker er en drøm. Det er to budskap i filmen som står frem. 

Konduktøren sier til gutten: «Det betyr ikke så mye om du vet hvordan livet blir, det viktigste er at du bestemmer deg for å bli med.» Ofte lar vi livets skuffelser gjøre oss kyniske. Eller vi venter å få noe som belønning for troen vår. Men livet lar oss ikke alltid se at planene blir til virkelighet. Så det viktigste er ikke at vi når det målet vi har satt, men at vi stoler på Gud i tro. 

Det andre konduktøren minner om, er: «Det aller mest virkelige i verden er ting som vi ikke kan se.» Det er derfor vi trenger et barns tro for å kunne stille det grunnleggende spørsmålet. Kan jeg virkelig tro på det jeg aldri har sett? 

Han som laget filmmanus til Polarekspressen, har uttalt: «Vi settes alle på den prøven, når vi som voksne har sluppet fra oss undringen, eller kanskje begravd den dypt ned.» 

Nettopp i julen er tiden for å gjenopplive undringen og ærefrykten for vår Skaper og Frelser. Polarekspressen er en storslått film om å våge å bli med til troens land, der vi ser at det usynlige er mer virkelig enn mye annet. 

Det evangeliet som ble forkynt julenatt, er et virkelig lys inn i tilværelsen vår. Det gis fred på jorden blant mennesker som tar imot nåden fra Gud. Når vi tenner lyset i et rom, står alle møblene der som før. Ikke noe nytt kommer inn. Men alle ting i rommet blir revet løs fra mørkets makt. Julen betyr ikke at alle syke blir friske eller at alle fattige blir rike, at alle våpen legges ned, at alle bekymringer blir borte. Men det betyr at alt blir belyst av det store Lyset. I lyset fra Jesus Kristus forstår vi alle ting på en ny måte. Han synliggjør det usynlige. 

OPM689 
 

Powered by Cornerstone