Påske: Korsets mysterium og gave

Av Asbjørn Kvalbein

De holdt da måltid. Djevelen hadde allerede inngitt i hjertet til Judas, sønn av Simon Iskariot, at han skulle forråde ham. Jesus visste at Faderen hadde gitt alt i hans hender, at han var utgått fra Gud og gikk til Gud.» (Joh 13,1-3)

Kristus den som led

        Gjennom hele sitt korte og hektiske voksne liv var Kristus den som led. Lidelsen viste seg på mange måter. Han var stadig på vandring. Han hadde ikke noe sted han kunne helle sitt hode til. Han kunne ikke betro seg til noen, for det var ingen som virkelig forsto ham. Og de fleste bare spottet og avviste da han fortalte hvem han virkelig var. De kalte ham en storeter og vindrikker, tolleres og synderes venn (Matt 11,19). I jødedommen brukte de slike spydige uttrykk om mennesker som var født i hor, og som gjennom sin oppførsel og religiøse innstilling røpet at de var født etter en skammelig forbindelse. Folket visste at Josef ikke var Jesu virkelige far. Men de ville ikke tro på noen jomfrufødsel. Derfor måtte Jesus gjennomgå ukultivert latterliggjøring.

To hager

        Det er to berømte hager i Bibelen: Eden og Getsemane. I Eden tapte menneskene i den første avgjørende kampen med synden. I den andre, Getsemane, seiret mennesket Jesus Kristus. Men det kostet kamp og lidelse. Jesus dro ofte avsides alene for å be. Men her ville han ha disiplene med seg. Likevel: Disiplene sviktet. Jesus måtte kjempe seg gjennom dødsangsten uten støtte og hjelp fra mennesker. Nettopp gjennom det som er fortalt om Jesus i Getsemane, skjønner vi at han var et menneske helt og fullt. Tre ganger måtte han kjempe med sin himmelske Far i bønn. Første gang velter han sin nød over på Gud og søker trøst. Andre gang står han ansikt til ansikt med det begeret som må tømmes, med smerten og bitterheten. Den tredje gangen er seieren sikret. Jesus får hvile i Guds vilje.

        Vi skal ikke gå i detaljer når det gjelder den åndelige og legemlige torturen som Jesus måtte gjennomlide langfredag formiddag. Kanskje det ikke er til hjelp for oss å ta for oss enkeltheter når det gjelder det umenneskelige ved korsfestelsen. Så grusomt var det at til og med hardbarkede hedninger tilbød ofrene en bedøvende drikk før de ble spikret fast. Men Jesus nektet å ta imot. Han ville ikke gå inn i døden omtåket av en morfinrus.

Åndelig tortur

        Men den åndelige torturen var kanskje enda verre for Jesus. Han var utstøtt. Han ble behandlet som et dyr. Han hang der omtrent naken, og synet av ham brakte fram de mest sadistiske følelser hos dem som sto omkring. De spottet ham på en måte som bare forherdede mennesker kan gjøre. «Han ble mishandlet, og han ble plaget, men han opplot ikke sin munn, lik et lam som føres bort for å slaktes, og lik et får som tier når de klipper det. Han opplot ikke sin munn.» (Jes 53,7)

        «Hvem kan tenke på den smerte Uten med et såret hjerte, Om endog en synder led! Men her led den evig høye, Smelt mitt hjerte, gråt mitt øye – Akk, her lider hellighet.»

Gjort til synd

        Men det kanskje frykteligste ved døden på kors for Jesus, var å bli gjort til synd (2. Kor 5,21). Han som hatet synden over alt annet her på jorden, han ble identifisert med synden. Han ble gjort til synd. Innfor mennesker – og for Gud – ble han regnet blant overtrederne. Han ble forlatt av Gud og skrek ut: «Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?» Han som kalte seg selv kilden med det levende vann, han måtte sukke fra korset: «Jeg tørster!» Hvordan forklarer Bibelen meningen med denne tilsynelatende meningsløse dødskampen?

        Forklaringen er at Jesu liv var en stedfortredende og forsonende lidelse.

        Jesus var en av historiens modigste menn. At Jesus hadde motstandere og var fristet til å fortvile, er ikke grunn nok til at han overveldes av angst. Nei, her skal vi prøve å innse at alt har en himmelsk dimensjon. Jesus måtte gjennomlide Guds oppgjør med seg selv. Guds kjærlighet måtte ha et oppgjør med Guds vrede. Jesus måtte gjennomlide som Guds Sønn det som Gud selv må lide. For Gud vil i sin kjærlighet nå synderen, til tross for sin uopphevelige vrede. Vreden måtte ramme Kristus for at kjærligheten skulle nå til oss. Den store motsetningen på Golgata er derfor Gud mot Gud. Forbannelsen støter sammen med velsignelsen, og velsignelsen seirer.

Alvoret i synden

        Med dette åpenbares alvoret i synden. Ved den ene Adams fall trengte synden igjennom til alle mennesker. Med synden fulgte døden, og med synden fulgte Guds vrede. Med synden fulgte også slaveriet under Satans makt. Ingen mennesker har noen gang maktet å løse syndens problem på egenhånd.

        Men Gud selv tok initiativet til å løse den konflikten som synden hadde skapt i skaperverket hans. «Gud for alle riker Dømmer selv og sier: Denne, han er fri! Jesu blod er soning god, Så må synd og Satan rømme, Hvem kan da meg dømme?»

        Jesus uttaler et underlig ord i Luk 24,26: «Måtte ikke Messias lide dette, og så gå inn til sin herlighet?» Vi fatter ikke dette guddommelige «måtte», men vi aner ut fra Guds ord at dette hører med i Guds frelsesplan fra tidenes morgen. Norsk Bibel oversetter Åpenbaringen 13,8 slik: « Lammet som er slaktet, fra verdens grunnvoll ble lagt» Kristi offer på Golgata var bestemt i Guds evige plan, og det som fins i Guds plan, er i Guds øyne allerede en virkelighet. Det svimler for tanken. Vi kan ikke begripe dybdene i Jesu forsoningsverk.

Fem bilder på hva Jesus gjorde

        Men desto mer må vi merke oss hva Bibelen sier så sterkt og klart: Han døde for oss. Hva innebærer dette? Bibelen bruker i hovedsak fem bilder:

1.     Han smakte døden for alle (Heb 2,9). Dette er noe mye mer og verre enn bare å dø. Uttrykket innebærer at Jesu lidelse var lang og pinefull. Den som får ei kule i panna, dør, men smaker ikke døden. Men den som lever og lider dødskval uten å få dø, han smaker døden. Han drikker dødens beger helt ut. Vi var skyldige til å smake døden på grunn av syndene våre. Men Jesus, den fullkomne, gjorde det for oss.

2.     Jesu blod renser oss fra all synd (1. Joh 1,7). Livene våre er skitnet til av syndens urenhet. Men vi skal få stå fram for Gud med renset drakt, for vi er blitt hvite og rene i Lammets blod (Åp 7,14).

3.     Jesu forsoning skjuler synden vår. Grunnbetydningen av ordet sone er nettopp å dekke eller skjule. Den som griper dette at Jesu blod skjuler synden, må juble som David i Salme 32,1: «Salig er den som har fått sin overtredelse forlatt og sin synd skjult.»

4.     Jesu blod utsletter – stryker ut, tar bort synden. Gud når han er vred, sier: «Hver den som har syndet mot meg, ham vil jeg stryke ut av min bok.» (2 Mos 32,33) Men Gud i sin nåde for Kristi skyld sier at «Han utslettet skyldbrevet mot oss, som var skrevet med bud, det som gikk oss imot. Det tok han bort da han naglet det til korset.» (Kol 2,14). Da må vi spørre:

        «Hvor er vår synd, hvor er vår skam og last, Når alt tilregnet ble Guds lam, Til korset naglet fast? Å, sjel som fryktsom vandrer om og lengter etter fred, Din synd er slettet ut av Ham som døde i ditt sted.»

5.     Jesu blod er betalingen slik at vi er kjøpt fri fra syndens og Satans makt. Slik står det skrevet i 1. Peters brev, 1,18-19: «For dere vet at det ikke var med forgjengelige ting, med sølv eller gull, dere ble kjøpt fri fra den dårlige ferd som var arvet fra fedrene, men med Kristi dyrebare blod, som blodet av et feilfritt og lyteløst lam.» Paulus bruker samme bildet om et frikjøp ved å si at Jesus kjøpte oss fri fra forbannelsen ved å bli en forbannelse for oss (Gal 3,13).

        Vi kunne fortsette å regne opp alt det som den lidende Kristus har skjenket oss: Freden, rettferdigheten, legedommen. Men alt burde være mer enn nok til å overbevise oss om hvor fast den grunnvollen er som vi kan bygge troen vår på. Det fins bare én ting i denne verden som er fullkomment, og det er den syndsforlatelsen og frelsen som den lidende Kristus gir sine troende ved sitt eget blod.

Gud er allerede forsonet

        Merk deg at dette er fullbrakt, det ligger fullført og ferdig for deg. Rosenius skrev treffende: «Gud er allerede forsonet med dere, så forson dere nå med Gud! … Mange tror at evangeliet er et løfte, men det er et budskap om et løfte som allerede er oppfylt. Mange tenker at det er Gud som må forsones, at synden skal slettes ut. Men Gud er allerede forsonet, synden er slettet ut.»

        Vi mennesker har til stadighet prøvd å gjøre godt igjen synden på egen hånd. Noen har forsøkt med offergaver. De ofret dyr og eiendeler, ja til og med sine egne barn. Andre ble ikke trette av å oppnå soning ved å gjøre gode gjerninger. De holdt seg til ordet om at lydighet er bedre enn offer. Men heller ikke det holder for Gud. En tredje gruppe har prøvd å gjøre synden god igjen ved ydmykhet. De ville bygge på ordet om at offer for Gud er en sønderbrutt ånd. Men ydmykheten i seg selv er ingen frelsesvei. Men den som blir så ydmyk at han eller hun tar imot den frelsen som er fullført av den lidende Kristus, den har en grunnvoll som står fast gjennom livet og døden.

        Likevel er vi ikke ferdig med kampen for å leve i korsets budskap så lenge vi er i verden. Tenk på noen personer i Bibelen.

Peter og Judas

        Jesus fortalte disiplene at han måtte dra til Jerusalem, bli sveket og overgitt til døden. Peter sa med temperament at noe slikt aldri måtte skje. Husker du svaret fra Jesus? «Han snudde seg og sa til Peter: Vik bak meg, Satan! Du er til anstøt for meg, for du har ikke sans for det som hører Gud til, men bare for det som hører menneskene til.» (Matt 16,23). Der og da ble Peter – enda han mente det så vel – et talerør for Satan. I påsken lovte han at han ikke ville svikte Jesus. Men til og med overfor en tjenestepike, som ikke hadde noen makt, påsto han tre ganger at han ikke kjente Jesus. Disse syndene fikk Peter tilgivelse for, fordi han tok imot Jesu forsoning på korset og freden fra Jesus på det grunnlaget.

        Men det var en annen person å merke seg, Judas. I det stille hadde han stjålet fra disiplenes felles pengekasse. Og i påsken hadde djevelen plantet inn i hjertet hans at han lett kunne forråde Jesus. Judas tok gladelig imot tretti sølvpenger så motstanderne kunne pågripe Jesus i all stillhet. Judas hadde latt synden få et fotfeste i hjertet hans. Han syndet og syndet uten å gjøre opp. Til slutt gjorde han den synden å svikte Herren, og han var sikkert full av unnskyldninger og bortforklaringer når det gjaldt det han gjorde. Jesus hadde jo vridd seg ut av pressede situasjoner før, han ville vel klare det denne gangen også? Men det ble for sent. Jesus kalte Judas for venn, men han tok ikke imot den vennlige innbydelsen. Han hadde gjort Den Hellige Ånd sorg. Han var blitt forherdet. Det ble ikke lenger plass for noen omvendelse i hjertet hans.

Låst fast i synden

        Det kostet Jesus alt å frelse deg. Så koster det deg så lite å leve i en uoppgjort synd. Du unnskylder og bortforklarer. Den ene løgnen har tatt tak i den andre. Du låses fast i syndige relasjoner og gjerninger du ikke makter å ta avstand fra. En gang ble du et talerør for Satan, som Peter. Men du søkte ikke nåde, du ba ikke om tilgivelse. Og så ble hjertet ditt hardere. Det kostet deg ikke så mye å fortsette på den onde veien.

        Jeg skildrer ikke nødvendigvis ditt liv. Jeg forteller om mennesker jeg har kontakt med i sjelesorg på internett. Hvordan kan jeg hjelpe dem? De tråkker Guds sønns blod under sine føtter ved at de fornekter syndens alvor og forakter den enestående frelsen som har kostet Jesus så dyr en pris. Å, hvor forferdelig farlig det er å gi djevelen rom, gi synden fotfeste i hjertet!

En dag til omvendelse?

        Kjære venn. Kanskje denne dagen skulle bli en dag til omvendelse for deg, så du bryter med det som er i ferd med å lenke deg til dødens vei.

        I dag rekkes to begre til deg: Det er velsignelsens beger, Guds Sønns dyre blod, gitt på korset, til tilgivelse for syndene dine. Eller det er Guds vredes vin i hans harmes beger, som er omtalt i Johannes åpenbaring, til dem som har gjort Satan til herre i livet sitt. (Åp 14,10)

        Men ennå er porten åpen. På grunn av korsets gave er synden tildekket, strøket ut, sopt vekk, forlatt, renset bort. Du er kjøpt fri. Alt er glemt av Gud. Kan du la være å ta imot denne storslåtte gaven? «Brødre, vi har altså i Jesu blod frimodighet til å gå inn i helligdommen. Til den har han innviet for oss en ny og levende vei gjennom forhenget, det er hans kjød.» (Heb 10,19-20)

Kom som du er!

        Kom som du er, om du er en tyv, en ekteskapsbryter, en morder, en hykler, en løgner. Du som er fremgangsrik, du som er mislykket. Du som er ulykkelig og egoistisk. Du som er bitter, du som er stolt. Du som er full av misunnelse. Vær ikke redd. Flykt ikke bort fra ham som kaller på deg og roper på deg. Han er full av kjærlighet og vil deg ikke noe ondt. Han har betalt for alt du skylder. Han har lidt straffen i stedet for deg da han døde på korset. Alt er lagt i Jesu hender. Bryt over tvert med synden og si til Jesus: Redd meg ut av disse lenkene! Frels min sjel før det er for sent! Da skal ikke Guds vrede ramme deg, for den har han tatt på seg selv. La ham få berge deg!

        Nå strekker han armene sine ut over hele verden, mot øst, mot vest, mot nord og sør. Han er rettferdighetens sol. Han har legedom under sine vinger. Korsets mysterium og gave ligger i de ordene han uttalte: Det er fullført. Det er fullbrakt – for deg.

OPL238