Gitarer og fordommer
Han tok den i hendene, blåste av støvet og stemte den. Deretter spilte han et vakkert musikkstykke. Folk ble overrasket, og plutselig så de at gitaren var et flott instrument når den ble brukt på den måten. Da gitaristen hadde fullført, hørtes en kraftig applaus.
Nå prøvde auksjonarius en gang til å få bud. Den gamle, slitte gitaren ble løftet fram. Denne gangen kom det flere bud på høye beløp, og gitaren ble solgt til en god pris.
Mange ganger i livet tror vi at vi vet alt om en situasjon, en hendelse eller en person. Men vi har jo høyst begrenset kunnskap og innsikt. Likevel fortsetter vi med å være skråsikre, arrogante og fulle av fordommer. Selv erfarne kristne tar feil. Vi lar oss styre av førsteinntrykket. Vi blir fornærmet, redde eller negative uten grunn.
Selv profeten Samuel holdt på å ta feil en gang. Han skulle salve en ny konge og lot seg blende av en høy og flott person. «Men Herren sa til Samuel: Se ikke på utseendet hans og på hans høye vekst! For jeg har forkastet ham. Jeg ser ikke på det mennesket ser på, for mennesket ser på det ytre, men Herren ser på hjertet» (1. Sam 16,7).
En person du tror er langt borte fra Gud, kan være utvalgt av Herren til å bli frelst. Den «umulige» kan bli et dyrebart redskap for Jesus. Disiplene jagde bort mødrene med barna. Jesus visst hva som lå av muligheter i disse små. Han så kvinnen ved brønnen, at hun både kunne bli frelst og et redskap til en åndelig oppvåkning i landsbyen der hun bodde. Og hvem kunne tro at kristenforfølgeren Paulus kunne bli den apostelen han ble?
En fordom har du når du har bestemt deg for at en person er en dumming før du i det hele tatt har møtt ham. Å ha fordommer er å være sikker på noe du vet ingenting om.
Da Paulus skrev om ordninger i menigheten, skrev han – og det gjelder for mange forhold: «Jeg vitner for Gud og for Kristus Jesus og de utvalgte engler: Ta vare på dette uten fordom og uten å handle partisk» (1. Tim 5,21).
Legg vekk fordommene. Det kan bo flott musikk i en gammel, slitt gitar.
OPM697
