Advent og stillhet

I 1896 skrev Helge Rode et dikt som ofte blir sitert. Det første verset lyder slik: «Der er ingenting i verden så stille som sne, Når den sagte gennem luften daler, Dæmper dine skridt, Tysser, tysser blidt På de stemmer, Som for højlydt taler.»

Ja, når den første snøen kommer, blir vi slått av stillheten som senker seg over landskapet, byen og trafikken. Det får oss til å tenke: Det er altfor mye bråk i verden i dag. Mange stemmer kjemper om oppmerksomheten. Vil du si noe, må du nærmest rope.

Jeg har lest at under en typisk fritime for lunsj ved universitetet i California, det kjente Berkeley, kan en finne talsmenn for et dusin saker på universitetsplassen, mens de prøver å overdøve hverandre. En dag stilte en enslig person seg midt i mengden og holdt opp en plakat der det sto: SILENT PROTEST – Stille protest. En eller annen klappet ham på skulderen og spurte: Hva protesterer du mot? Da løftet han opp en ny plakat der det bare sto: NOISE. Det var altså en stille protest mot bråk!

I engelsktalende land har det vært vanlig at folk fra Frelsesarmeen ringer med en bjelle for å samle inn penger til arbeid blant de fattige. En frelsessoldat på et sted ble stanset av en politimann som gjorde oppmerksom på at det ikke var tillatt der å ringe med en bjelle for å be om bidrag. Men en så hjerteløs bestemmelse klarte ikke å stanse den ivrige soldaten. Dagen etter gikk hun frimodig av sted mens hun viftet med én plakat, og snart en annen plakat, og på dem sto det: DING og DANG! Jeg tror ikke hun fikk mindre penger av den grunn, for det gode smilet lokker fram givergleden!

Hvis du syns oppkjøringen fram til jul er for bråkete, tror jeg mange vil være enige med deg. Julemusikk overalt, utålmodige kunder i butikkene, trafikkbråk og tuting.

Døperen Johannes ropte i ørkenen. Kanskje han kjempet for å få oppmerksomhet. Folk hadde bråk omkring seg og uro inni seg. Han skulle rydde veien for Frelseren som kom til verden.

Da blir kontrasten desto større til Jesus, som ble født i en liten landsby som het Betlehem. Det var ikke noe oppstyr i den anledning. Rett nok fikk den tids pariakaste, gjeterne ute på beitemarkene, oppleve et spektakulært lovsangskor ved himmelske engler. Men rundt Maria, Josef og det lille Jesusbarnet var det stille. Som Astrid Landmark og Eyvind Skeie så fint har skildret det: «En krybbe var vuggen som ventet ham her, det lille barn Jesus, vår Frelser så kjær. Men stjernene lyste helt inn der han lå, det lille barn Jesus, på leiet av strå. Så enkelt og stille kom Gud til vår jord. Så høyt er jeg elsket av Jesus, min bror. Han kom fra Guds himmel, Gud selv var han lik, men Jesus ble fattig, og jeg er blitt rik.» Så er julen altså en tid for stillhet og undring over hvor stille Gud selv kom til vår jord.

OPM759

Powered by Cornerstone