Jul baby Håp

For mange år siden kom julen også til en liten og stille kirkegård i staten Alabama i USA. En fattig kvinne gikk omkring på kirkegården og plukket tomflasker og hermetikkbokser for å få seg noen inntekter. Da plutselig fant hun et levende, nyfødt barn, lagt i en brun papirpose.

Hun fikk tilkalt politiet. Barnets navlestreng var ikke kuttet av, den stakkars babyen var angrepet av maur, og pustet bare så vidt. Etter kort tid døde den lille.

Akuttsykepleieren Rick Harris prøvde å redde livet til babyen, men lyktes ikke. Ingen kom for å melde at de hadde noe med barnet å gjøre. Da Rick fikk høre at det offentlige ville ta seg av en enkel begravelse på et anonymt gravsted, syntes han det var for galt. «Hun kom til verden som en forhatt. Jeg vil at hun skal forlate verden høyt elsket,» sa han.

Dermed kontaktet han flere firmaer. Han fikk penger, blomster, en liten kiste, et pent gravsted og en skikkelig begravelsesseremoni. Han visste at det var dyrt å skaffe en gravstøtte. Han ordnet med et fond, som folk kunne gi til, og ved hjelp av firmaer og venner fikk han kjøpt en så fin gravstøtte som han mente babyen fortjente.

Siden han ikke visste navnet på den lille, ga han barnet navnet Baby Hope - «i håp om at denne tragedien må bli den siste av sitt slag,» som han sa.

Så hvis du besøker Forest Hill gravplass i Tarrant i Alabama, vil du finne en vakker marmorstøtte med en figur av et barn som ber, på toppen. På støtten står det skrevet: «Baby Hope, 19. oktober 1988. Trygg i Jesu armer. Gitt i kjærlighet av Emergency Medical Teams og venner.»

Historien får meg til å felle en tåre. Den pendler så sterkt mellom kulde og varme, hat og kjærlighet. Babyen kom til verden forhatt, men forlot den omgitt av kjærlighet.

Slik var det egentlig med Jesus også. I Betlehem var det ikke plass for ham i herberget. Kong Herodes drepte alle guttebarn i byen for om mulig å kvitte seg med ham som vismennene var blitt varslet om. Som voksen hadde ikke Jesus noe han kunne helle sitt hode til. Ja, mange eksempler viser at det er sant, det som Johannes skrev: «Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham.»

Men ved sin oppstandelse fra de døde hadde Jesus allerede fått mange takknemlige venner. De ble til tusener og millioner i løpet av de første århundrene. For «alle dem som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn».

Gud kom til oss i det lille barnet Jesus. Han ga det mest dyrebare. Julen inviterer oss til å ta imot ham i kjærlighet. For han kan med rette kalles Baby Håp.

OPM760

 

Powered by Cornerstone