Julen og dinosauren
En far forteller fra julefeiringen hjemme i familien. Sammen laget de en julekrybbe, og fra støvete esker pakket de ut sauer, okser og esler, hyrder og vise menn. Men plutselig løp femåringen Svein inn på rommet sitt og hentet en plastikkfigur av Tyrannusaurus Rex, en stor dinosaur.
Den ville han skulle stå og kikke ned på Maria, Josef og det lille barnet.
Figuren så skremmende ut i den fredelige oppsetningen. Faren holdt på å si at dette passet ikke inn. Dinosaurene var dessuten utdødd lenge før Jesus ble født.
Men så tenkte han: Kanskje Svein har et poeng? For julebudskapet gir oss mot og håp til å takle de dinosaurene vi møter i livet. Dermed fikk far og Svein en fin prat om at Jesus har seiret. Det gjelder at vi «helt til slutt holder fast ved frimodigheten og det håp som er vår stolthet» (Heb 3,6).
OPK769
