Ære og egoisme
SVAR:
Gratulerer med modne tanker, Kjersti! Du har helt rett. Vi glemmer at Gud må æres framfor alle andre. «Velsignelsen og herligheten og visdommen og takken og æren og makten og styrken tilhører vår Gud i all evighet!» (Åp 7,12)
Vi skal øve oss i å tenke at Gud er viktigst, ikke vi. Ja, vi har en oppgave her i verden: Å «vokse i nåde og kjennskap til vår Herre og Frelser Jesus Kristus. Ham tilhører æren, nå og til evighetens dag.» (2. Pet 3,18)
Dette gjelder i forhold til Gud, og på en måte skal hele livet vårt være som en gudstjeneste.
Samtidig lever vi i et forhold til mennesker. Hvis mennesker takker og ærer oss for det vi er og har gjort, skal vi ikke bare avvise det. Vi trenger bekreftelse og en trygghet for at noen setter pris på oss. Derfor er vi takknemlige for oppmuntringer.
Men det går an både å tenke og si: «Hva har vel du som du ikke har fått?» (1. Kor 4,7) «Av Guds nåde er jeg det jeg er» (1. Kor 15,10).
Egoismen og selvsentreringen er selve grunnsynden i livet vårt. Blir vi sykelig selvopptatte, får vi ikke overskudd til å tenke på verken Gud eller vår neste.
Lysten til å ha alt mulig kan bli som en avgud. Derfor trenger vi å høre og lære av Jesus: «Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt dette i tillegg!» (Matt 6,33)
Gud vil med glede gi oss alt vi trenger. Men han ønsker at rekkefølgen blir riktig. Vi vender sinn og tanke mot Jesus, takker for frelsen, vender oss til Gud som vår evige Far. Da har han omsorg for oss i alle ting. Og vi takker for alle gode gaver.
Takk for påminnelsen, Kjersti!
Bli med meg i denne lovprisningen: «Herre, min Gud! Mange er de under du har gjort, og mange er dine tanker for oss! Ingen kan lignes med deg.» (Sal 40,6)
OPKL277
