Er alle i stand til å gjøre overgrep?

I høst hørte jeg om en leder i en kristen menighet som hadde sviktet i lederansvaret sitt og misbrukt sin stilling ved å ha et forhold til en kvinne han var leder for. Og jeg har også hørt om en kristen mann som adopterte noen jenter og forgrep seg på dem. Og hva med kong David i Bibelen som lå med Batseba? Etter dette har jeg kjent på en stor frykt for synden. For jeg vet at etter syndefallet er vi alle syndere, synden er en del av oss. Men betyr det at vi er i stand til å gjøre slike synder? Alle synder?

Jeg kjenner at jeg er redd for synden – tenk om jeg er i stand til å gjøre slike ting! Tanken er grusom og skremmer meg, og jeg får ikke fred for den. For vi gjør jo alle synder hele tiden, og alle er like alvorlige for Gud, men er det noe vi er vernet for når vi er kristne?

Jeg vet at vi i Kristus er en ny skapning, så vi skal legge av oss det gamle mennesket. Men jeg klarer ikke helt å finne ut av dette. Har bedt lenge, men får ikke helt fred. Frykten ligger der og gnager, og jeg kjenner at den stjeler frimodigheten min i tjenesten. Samtidig som Bibelen sier at i Kristus er vi fri.

Kanskje du har et slags svar? Hilsen Ma, jente, ca. 20 år.

SVAR:

Ja, vi skal ha den rette frykten for å synde. Det farlige er hvis vi lar fantasier om onde gjerninger få plass i tankene. Da får de lett makt over oss. Herren sa til Kain, som hadde drept broren sin, Abel: «Er det ikke så at dersom du har godt i sinne, da kan du løfte ansiktet?» Med andre ord: leker du med fristelsene, har det lett for å vise seg i kroppsspråket: En blir nedbøyd og unnvikende overfor både Gud og mennesker. Men kretser sinn og tanke om gode ting, gir det et løft for hele deg, også i det ytre. For videre står det: «Men har du ikke godt i sinne, da ligger synden på lur ved døren. Den har lyst på deg, men du skal herske over den.» (1Mos 4:7) Her blir synden fremstilt som en person som har lyst til å ta makten i livet vårt. Men vi skal ta opp kampen mot den.

Det blir gjort mange overgrep i alle slags miljøer. Det er like trist uansett. Men det bør jo ikke skje blant kristne. De kristne organisasjonene har i de senere årene lagt stor vekt på retningslinjer og skolering om hvordan slike leie saker kan unngås, og hvordan en skal takle dem når de har skjedd. Jeg skjønner at du er ny i en kristen tjeneste. Du kan be lederne dine om stoff når det gjelder dette, og gjerne få gode råd. Heldigvis er det ikke så mange kvinner som er overgripere.

Nå sier Bibelen mange steder: Frykt ikke! Det er Gud og Jesus som har gitt oppfordringen i mange sammenhenger. Vi skal ikke frykte mennesker, men Gud. Som katekismen sier: «Vi skal frykte og elske Gud så vi …» Derfor skal vi vi være mer opptatt av å gjøre rett overfor Gud enn å stirre mye på synden og det onde. Frykten for å synde må ikke binde deg.

Paulus skriver om en kristens åndelige rustning i Efeserbrevet, kapittel 6, fra vers 10. I praksis handler det om «å ha godt i sinne», som vi leste i 1. Mosebok. Et liv med nærhet til Jesus, til ordet og bønnen, er et vern mot fristelsene

Du nevnte David. Han burde vært ute i kamp sammen med soldatene sine. I stedet var han bare doven hjemme i slottet sitt. Da fikk han øye på Batseba, den vakre kvinnen. Han hadde makt til å begå overgrep da han ble fristet, og han falt. Det fikk store følger. David fikk tilgivelse og fortsatte som en Guds mann, men han merket mange triste følger i sitt eget og familiens liv.

Derfor gjelder det å leve et slikt liv at fristelsene ikke så lett slipper til. Det vil også være en god hjelp å få deg en medvandrer, en eldre, erfaren kristen kvinne som samtalepartner og støtteperson. Snakk åpent med henne om det du er bekymret for. Jeg ønsker deg alt godt i tjenesten.

OPKL439

 

Powered by Cornerstone