Hvorfor følge en Gud som oppfattes upersonlig?

Jeg har ei venninne som står midt i et veivalg. Hun har bekjent seg som kristen hele sitt liv, men nå vurderer hun å gå ifra det. Hun forstår ikke hvorfor vi skal følge en Gud som hun oppfatter som upersonlig, at han ikke er for henne. Hun sa hun følte fred når hun sluttet be ... Er det noe jeg som venninne kan gjøre utenom å be Gud om visdom og bringe henne fram i bønn? Det er ingenting som jeg kan si av meg selv som nytter: Kunne du be om at Den Hellige Ånd kommer i meg, og om at DHÅ kan lede det jeg skal gjøre? Føler meg litt rådløs i denne situasjonen. Vi snakket lenge om tro, men føler at jeg ikke strekker til. Gjerne svar i spalten. Gjerne litt fort om det går, hadde satt stor pris på det :P (Anonym til webpastoren.no)

SVAR:

Takk for et ærlig og aktuelt spørsmål ut fra hverdagen. Jeg hadde andakt for alle de ansatte ved Hovedkontoret i dag, og siden du er så helt anonym, tillot jeg meg å lese opp brevet ditt, og alle var med i bønn for deg og venninnen din, at Den Hellige Ånd må overbevise og gi visshet.

Det er ikke unormalt å oppleve tvil som denne kvinnen gjør. Av og til kan vi føle vi lever i mørket, himmelen kan føles stengt, og Gud blir på en måte upersonlig.

Vi leser om Job i Bibelen, at han følte at Gud var både upersonlig og forvirrende, vanskelig og gåtefull. Hvorfor måtte Job lide, enda han hadde levd et fint og velsignet liv?

Job gir delvis et svar selv: «Men han [Gud] kjenner den veien jeg fulgte. Prøver han meg, kommer jeg ut som gull.» (Job 23,10). Med andre ord: Gud har fulgt nøye med meg gjennom hele livet så langt. Når han så legger vansker inn i livet mitt, når himmelen virker stengt og jeg blir satt på prøve i min tro, så skal han bære meg igjennom og gi meg en tro som er god som gull.

Videre sier Job om Gud: «Han er den eneste, hvem kan hindre ham? Det han har lyst til, det gjør han. Han fullfører det han har fastsatt for meg, og har mer av samme slag i sinne.» (v. 13-14). Job tegner altså et bilde av en suveren og allmektig Gud. Han kan gjøre akkurat som han vil. Men han bruker ikke denne evnen på en tilfeldig måte. Han vil ikke skalte og valte med skaperverket. Han har lagt en plan for barna sine. Det er en plan som vi aldri hadde klart å tenke ut selv. Men han fullfører planen i samsvar med sin godhet. Han har vist kjærlighet til denne dag, og han har mye godt som venter i fremtiden.

I en annen sammenheng sier Job: «Selv når du sier at du ikke ser ham, ser han din sak. Bare vent på ham!» (Job 35,14)

Venninnen står i et veivalg, forteller du. Da trenger hun støtte. Kanskje nettopp du skal være den personen som støtter og formidler at Gud er nær. Fortell at du ber for henne, og at du har bedt andre om å være med i bønn. Vis omsorg og hør hvordan det går. Er hun åpen for å spørre, kan du jo dele noen av disse tankene fra Jobs bok med henne.

Gud er stor og mektig, god og kjærlig, også når han «gjemmer seg». «Salige er de som ikke ser, og likevel tror,» sa Jesus (Joh 20,29).

Jeg blir rørt av å lese om nøden du bærer på for venninnen din. Den vennligheten vil nok smelte hennes hjerte, og så ønsker jeg deg all velsignelse med å være et brev fra Jesus til henne.

OPKL282

Asbjørn Kvalbein er knyttet til Norea som forkynner og veileder. Han har mastergrader i teologi og kommunikasjon, har vært redaktør for misjonsbladet Utsyn, rektor ved Gimlekollen Mediesenter og forlagssjef i Lunde Forlag. Han har skrevet i overkant av 20 bøker.

Hvorfor følge en Gud som oppfattes upersonlig?

Kontakt oss

Send oss en melding