Jeg har angst, har djevelen tatt meg?

Heisann! Anne Kristine nevnte deg i ein samtale eg hadde med hu og sa eg burde ta kontakt med deg :-) Eg har nemlig ein liten situasjon som eg lure på kossen eg ska håndtera. Eg har ei mor som går i ein veldig karismatisk menighet, og eg kan vel kalla meg meir lik ein nlm'ar. Eg har angst og mamma seie at det komme fra det onde og e bokstavelig talt livredd for meg. Eg lure på kossen eg ska snakka med henna om det og kossen eg i det heila ska tenka om det. Eg føle nesten at djevelen har "tatt meg" ut ifra det mamma fortelle om d onde osv. Likavel så tenke eg at frykt e jo ein følelse som alle mennesker kan kjenna på, og har ikkje dermed sagt at ein e besatt av noke ondt? Ønske veldig et svar fra deg! Mvh O (jente)

SVAR:

Kjære O, Jeg tror du tenker helt rett. Angst og frykt er noe allment, noe som både kristne og ikke-kristne kan oppleve å ha.

Paulus opplevde angst. Han var en tjener for Gud samtidig som han opplevde både trengsler, nød og angst. (2Kor 6:4)

Da Jesus sa: «Min sjel er bedrøvet inntil døden», så tror jeg angst var en av de mange sterke følelsene han hadde. (Matt 26:38)

Paulus skriver at verken trengsel eller angst skal kunne skille oss fra Kristi kjærlighet. (Rom 8:35)

Angst er en svakhet, i noen tilfeller en sykdom. De som sliter med dette, må ikke få den ekstra byrden å få høre at det er djevelen som står bak angsten.

Når du plages av angst, er det en hjelp å innrømme det, og søke faglig hjelp. God sjelesorg og støtte fra kristne venner kan også bety mye.

Du er ikke besatt når du tror på Jesus og følger ham.

Jeg håper at moren din kommer på bedre tanker, slik at hun støtter deg i stedet for å mistenkeliggjøre deg.

OPKL440

 

Powered by Cornerstone