Barnedåp eller voksendåp?
SVAR:
Det er ikke merkelig at du spør om dette. Saken har vært flittig diskutert, særlig siden 1500-tallet. Jeg svarer her ut fra et evangelisk-luthersk syn.
Jeg leste nettopp en som formet spørsmålet slik: «Da Filip veiledet den etiopiske hoffmannen så han ble frelst (fra Apg 8,26 og utover), leser vi om en kristen som først kom til tro, før han ble døpt. Hvorfor døper vi da barna i dag før vi vet om de tror?»
Det går an å ta utgangspunkt i et annet spørsmål: Hvordan står mennesket i forhold til Gud, enten vi er barn eller voksne? Mange kristne snakker om å komme til tro på Jesus nærmest som om vi klarer å frelse oss selv. Men vi er født med synd, noe vi kaller arvesynd. I begynnelsen av Efeserne 2 står det at vi egentlig er døde ved våre overtredelser og synder. «Vi var av naturen vredens barn» (v. 3) Dette omfatter naturligvis både barn og voksne. Litt senere står det om at troen ikke er av oss selv, den er en Guds gave (v. 8).
Den lille bibel (Joh 3,16) sier at frelsen og det evige livet er en fri gave til alle som tror på Jesus. Og husk igjen: Troen er en gave.
Dåpen er også en gave, ikke en prestasjon fra vår side. Dermed blir det mindre viktig med hva som kommer først og sist. Jesus talte i misjonsbefalingen om å vinne disipler ved å døpe og undervise. Slik skaper Jesus disipler i dag også, ved ordet, troen og dåpen. Alt er gaver.
I Rom 10,17 leser vi at troen kommer av forkynnelsen som en hører, og forkynnelsen som en hører, kommer ved Kristi ord. Det er Guds ord som bringer mennesker som er døde i deres synder, til en livgivende tro.
Dåpen er da å bli vasket eller renset i det ordet. Det skjer i det mektige navnet til Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd. Faderen skapte deg, Sønnen gjenfødte deg, og Ånden gir og vedlikeholder livet. Samme ordet gjør seg gjeldende. Ordet kommer altså i ord som du kan høre, se, røre og smake (i forkynnelsen, dåpen og nattverden). Gud rekker oss sin nåde på mange måter.
Derfor er det ikke så viktig hva som kommer først eller som nummer to: dåp og undervisning, eller undervisning og dåp. Overfor barna døper vi først, og så underviser vi. Overfor voksne underviser vi først, og så døper vi. Alle som døper, må være bevisste på at opplæring hører med.
Det står om fangevokteren som ble omvendt, at han ble døpt med hele sitt hus – med alle sine (Apg 16,32-34). Det er umulig å tenke seg at dette ikke omfattet hele storfamilien, inklusive barn og tjenere.
Paulus omtaler et sted dåpen som Kristi omskjærelse (Kol 2,11-12). Alle jødiske guttebarn ble omskåret da de var åtte dager gamle. Slik ble de innlemmet i det jødiske trosfellesskapet. Når Paulus omtaler dåpen som en kristen parallell, betydde det nok at han mente at både små gutter og jenter i kristne familier skulle døpes tidlig. Slik ble det også praktisert i oldkirken og i middelalderen og i de store kirkesamfunnene frem til i dag.
OPKL284
