Hvordan forholde oss til innvandring?

SVAR:

Ja, dette blir mye diskutert, og et mulig svar må være nyansert. Jeg våger meg på noen linjer å tenke etter ut fra Bibelen.

Da Paulus holdt en tale for hedningene i Aten, sa han om Gud: «Av ett menneske har han skapt alle folkeslag. Han lot dem bo over hele jorden, og han satte faste tider for dem og bestemte grensene for deres områder.» (Apg 17:26)

Her er viktige sannheter. Vi er alle skapt av Gud. Vi stammer fra ett menneske. Slik sett er vi alle i slekt og kan gjerne omtale hverandre som brødre og søstre.

Samtidig er vi mange folkeslag. Ordet folk og ord som er avledet av det, forekommer over tusen ganger i Bibelen. I vår tid tenker vi mye som individualister. Men Gud forholder seg også til folk.

Folkene har ulike språk, forskjellige holdninger, egen nasjonalfølelse og ofte motstand mot andre måter å tenke på. Noen har store ressurser, andre er fattige. Noen er mer preget av arbeid og driftighet, noen opplever ikke materiell framgang. Noen er i ferd med å gå til grunne, særlig fordi familiene oppløses og barnetallet blir for lavt.

Gud har satt faste tider for folkene, sa Paulus. Det kan innebære at noen folk har gode tider og er i vekst, andre er i tilbakegang. Noen folk blir utryddet og forsvinner i historiens mørke.

Av og til blir grenser mellom folk fremstilt som noe syndig. Men det er faktisk Gud selv om har bestemt at det skal være grenser, og han har gitt områder. Om grenser skal bevares og folkeslag integreres eller bekjempes, gir opphav til mange kriger. Her er mye vi som enkeltmennesker føler vi kan gjøre lite med. Det har vist seg mye ondskap og maktsyke gjennom historien. Men Gud har oversikten.

Gud har gitt fullmakter til myndighetene i et samfunn. Enten de er demokratisk valgt eller fungerer på andre måter, er de innsatt av Gud og kan bruke maktmidler. De har ansvar for å være rettferdige. De skal kjempe mot det onde og fremme det gode. Hvis de gjør det, skal vi være lydige og lojale. (Rom 13:1-7)

I vårt samfunn har vi et folkevalgt organ, Stortinget, som bestemmer lover og regler, skatter og budsjetter. Regjeringens store apparat virkeliggjør dette i praksis.

Når det gjelder innvandring, må Stortinget fastsette regler som er rettferdige og gjennomførbare. Myndighetene må tenke konsekvensetisk. Det vil si at de må tenke kortsiktig og langsiktig ut fra hva som er godt for flest mulig mennesker. De må tenke på hva vi har råd til, hva vi makter, og forholde seg til konsekvenser av vedtak. De må lage regler som hindrer at noen utnytter systemet til svik og kriminell atferd. De som kommer til landet vårt, må få høre at samfunnet vårt er basert på tillit, og at løgn og lovbrudd vil bli straffet.

De fleste av oss er ikke politikere. Vi skal tenke individualetisk. Vi møter fremmede som enkeltmennesker. Noomi var økonomisk flyktning og dro fra Betlehem til Moab, og møtte åpne dører der. Svigerdatteren Rut, moabitten, kom sammen med svigermor tilbake til Betlehem og møtte åpne dører der, ja, hun ble til og med gift med jøden Boas og ble fullt integrert. (Se Ruts bok)

Maria, Josef og barnet Jesus måtte flykte til Egypt og fikk bo der, men kom så tilbake til landet sitt.

Som kristne skal vi vise velvilje og åpenhet mot alle enkeltmennesker vi møter. Men myndighetene har sin rolle å spille. De skal representere vår åpenhet, men de må lage regler ut fra de prinsippene som jeg har nevnt. De må få gjennomføre lover og bestemmelser, om nødvendig med politi og militære styrker.

Her må vi ha flere tanker i hodet samtidig og ha respekt for rollene. Vi må ikke presse myndighetene til å bryte regler bare fordi vi føler sympati for enkeltmennesker. Det blir urettferdig.

Heller ikke politikerne kan bryte sine egne regler for å vise at de har varme hjerter og medmenneskelighet. Men de må være åpne for å endre lover hvis de ser negative konsekvenser av dem.

Fordi mennesker er både onde og gode, fordi noen vil integrere seg i et samfunn og noen ikke, blir det innviklet. Noen vil bruke innvandring for å erobre og underlegge seg nye områder. De forakter kulturen de møter. Andre vil søke å bli ett med folket de kommer til. Noen vil tilbake til hjemlandene sine så snart forholdene endrer seg. Alt dette mangfoldet stiller store krav til dem som skal styre.

Kristne må være åpne, gode og kjærlige mot alle vi møter. Myndighetene må tenke langsiktig når lover lages og økonomiske ordninger settes i verk. De må få vår fulle støtte når de fremmer det gode og setter grenser mot det onde.

Vi må respektere avgjørelser som er tatt når vi på grunn av taushetsplikt og andre forhold ikke kjenner til hele bakgrunnen for vedtakene.

OPKL446