Tiende – hvordan?

Jeg har hørt forkynnere og enkeltpersoner i bibelgrupper snakke om at vi skal gi tiende av alt vi tjener til kristent arbeid. Men jeg får forskjellig svar når jeg spør om hvordan dette skal foregå i praksis. Skal vi gi ti prosent av netto eller brutto inntekt? Jeg har alltid betalt minst femti prosent skatt, og har bidratt med mange millioner i skatt gjennom årene. I tillegg kommer all skatt vi betaler indirekte i form av moms. Skulle jeg gitt ti prosent av brutto lønn, ville det betydd ganske mye penger. Hvordan mener du en skal praktisere dette? Hilsen pensjonert lege på Østlandet.

SVAR:

Jeg er ingen fagmann når det gjelder økonomi, men vil gi et svar ut fra Bibelen. Den omtaler tiende flere ganger. Patriarkene Abraham og Jakob ga tiende, og det ble pålagt i Moseloven. Det gamle Israel var jo et teokrati, så tienden kunne tilsvare en slags kirkeskatt. Kongene som kom senere, påla folket å betale skatt. Profetene refset folket hvis de ikke betalte tiende.

I Det nye testamente avviste ikke Jesus tiende, han bare kritiserte når det ble en tom skikk. For eksempel var fariseerne utstillingsfromme når de ga tiende av krydder og småtterier, men tok det lettvint med rettferdighet, barmhjertighet og troskap. (Matt 23,23)

Det er ingen forskrifter om tiende i Det nye testamente, og det ble antakelig ikke praktisert. Mange av de første kristne var slaver, flere var flyktninger, og vi vet ikke om de hadde særlig mye penger mellom hendene i det hele tatt.

Men de kristne ga til arbeidet i menighetene og til misjonærene. Paulus kom med dette praktiske rådet: «På den første dagen i uken skal hver av dere hjemme hos seg selv legge til side det han får lykke til, for at ikke innsamlingen først skal begynne når jeg kommer.» (1. Kor 16,2) De la altså til side litt penger hver søndag. Ordningen var en privatsak, siden det foregikk hjemme. Noe beløp eller prosent er ikke antydet, bare hva «en får lykke til» eller, som det også er oversatt, «så mye som dere er i stand til». Siste leddet i verset er en mild advarsel mot bare å tenke givertjeneste i skippertak eller ut fra følelsesappeller.

I 2. Kor 8 og 9 forteller Paulus om de kristne i Makedonia, om den store givergleden de hadde, til tross for at de var fattige.

Ellers trenger en ikke gi bare i form av penger. Da forretningskvinnen Lydia var blitt en kristen, ga hun til arbeidet ved å praktisere gjestfrihet (Apg 16,15). Det er ellers fint å gi videre ting en ikke har bruk for lenger.

Vi bor i et land der en meget stor del av pengestrømmen går gjennom det offentlige. Til gjengjeld er mye kirkelig og kristelig arbeid blitt avhengig av statsstøtte i forskjellige former. I USA, for eksempel, er det lavere skatter, og derfor kan folk gi mer av inntekten sin.

Paulus siterer et ord av Jesus som er formidlet gjennom muntlig tradisjon: «Det er saligere å gi enn å ta imot.» (Apg 20,35). Det ordet forteller at det følger rik velsignelse med å gi. Ja, Jesus selv uttrykte det slik: «Gi, så skal det bli gitt dere! Et godt mål, stappet, ristet og overfylt, skal bli gitt dere i fanget! For med det samme mål som dere har målt med, skal det måles igjen til dere.» (Luk 6,38)

Generelt vil jeg si: Ikke føl deg bundet av prosenter eller krav, men gi det du blir ledet til, og som du føler er å forvalte fornuftig i forhold til forpliktelsene du har i familien og i samfunnet.

OPKL288

 

Powered by Cornerstone