Det gjelder å våke og etterprøve oss selv
De to som gikk opp til templet for å be, var svært forskjellige i folks øyne. Fariseeren var en bra mann, respektert av alle for sin fromhet. Tolleren var en tvilsom type. Viktigere var at de hadde forskjellige holdninger. Fariseeren vil ha et forhold til Gud, men gjør det ved å heve seg selv opp på Guds nivå. Han trengte ikke å bøye sin egen vilje, vende om eller si nei til seg selv. Han var jo så vellykket! Dermed forskanset han seg mot Gud midt i sin fromhet.
Tolleren hadde ingen prestasjoner å vise til. Han skammet seg over syndene sine. Han hadde et brennende ønske om at Gud tok imot ham likevel. Han var sulten etter nåde.
Tolleren var utstøtt og regnet som en landssviker. Men han ba som de frommeste i Israels historie: David i Salme 51: «Vær meg nådig, Gud!» Og Esra, som sa: «Jeg er så skamfull og ydmyket at jeg ikke kan løfte mitt ansikt …» (Esra 9,6)
Det går ikke an å fornekte synden og si at vi ikke gjør galt i tanker, ord og gjerninger. Det fører ingen steder hen å rettferdiggjøre seg selv. Tvert imot kan det stenge oss ute fra Guds rike.
Tolleren forlot templet som en frelst og rettferdiggjort mann. Han var ikke dominert av selvgodhet og sikkerhet, men ba om nåde for syndene sine. Det fikk han. Jesus ber om at vi våker og etterprøver oss selv. Pass på at du ikke ber: Jeg takker deg, Gud, at jeg ikke er som den fariseeren …
