Rive ut øyet, hugge av hånden
SVAR:
Da siterer jeg først nøyaktig det Jesus sa: «Om ditt høyre øye lokker deg til fall, så riv det ut og kast det fra deg! For det er bedre for deg å miste én kroppsdel enn at hele kroppen blir kastet i helvete. Og om din høyre hånd lokker deg til fall, så hugg den av og kast den fra deg! For det er bedre for deg å miste én kroppsdel enn at hele kroppen kommer til helvete.» (Matt 5:29-30)
Dette utsagnet av Jesus er gjengitt tre ganger i evangeliene. Både i Matt 18:8-9 og Mark 9:43-48 er også foten nevnt som et organ som kan friste. Hos Markus er den evige straffen malt ut mer konkret.
Dette utsagnet må ikke oppfattes bokstavelig. Kroppen er Guds tempel, skapt av Gud. Selvskading er ikke noe ideal for en troende. Jesus uttaler seg billedlig, dramatisk og krast for å si at fristelse er noe farlig.
For når Jesus bruker så krasse bilder, er det for å vekke oss opp. Synd er noe fryktelig farlig. Å gi etter for fristelser vil få alvorlige følger i dette livet, men enda større konsekvenser etter at livet her i verden er slutt. Derfor må ingen som vil følge Jesus, ta det lettvint med fristelser. «Det er ikke så farlig, jeg får jo tilgivelse likevel.» Slik snakker ikke en kristen.
Når øyet er nevnt, sikter det til at vi fristes av det vi ser, mens hånden og foten bringer oss til den syndige gjerningen. Poenget er at vi skal ikke gi lysten til å gjøre noe syndig, fritt spillerom i hjerte og fantasi. Synden begynner i hjertet ved at vi leker med tanken på noe ondt, og det kan lett føre til at vi setter det onde ut i livet. Vi skal ikke si ja til noe i oss selv som ikke kommer fra Gud.
Mange idealer i dag åpner for å «realisere seg selv», «leve slik en føler for».
Slik tenker ikke den som vil følge Jesus. Vi skal spørre etter hvordan vi lever ut våre seksuelle lyster og lyst til nytelser av alle slag. Kjærlighet og begjær er ikke onde i seg selv, men de blir onde hvis de går i feil retning, mot hor og utroskap, fråtseri og orgier.
Det er ikke grunnlag for å si at Jesus opphever de gamle budene fra Moseloven. Han skjerper dem og sier at også et ondt tankeliv er syndig, noe vi må be om tilgivelse for. En menneskelig domstol kan ikke dømme noen for hvordan de tenker. Men Gud ser til hjertet og ønsker at vi lever i lyset med tankelivet. For vi står for en høyere rett.
Jesus kommer altså ikke med nye lover, men de han omtaler, forankrer han i Guds vilje og viser til Guds dom.
Jesus taler flere steder om den evige ilden, om helvete og et pinefullt sted. Han har ikke noe ønske å føre noen dit. Tvert imot elsker han verden så høyt at han ga seg selv som et sonoffer for synd. De som tror og tar imot, går ikke fortapt, men får et evig liv. (Joh 3:16)
Så klart og utfordrende taler Jesus om det valget vi som mennesker står overfor.
OPKL461
