Klarer ikke å leve slik Jesus vil

SVAR:

Takk for et godt spørsmål. Jeg tror mange som leser dette, kjenner seg igjen i det du skriver. Hvorfor opplever jeg ikke mer framgang? Hvorfor mislykkes jeg så ofte i å leve som en kristen? Har jeg egentlig fått tak i hva kristendom innebærer?

Nå vil jeg si noe overraskende. Jeg syns det er et godt tegn at du er urolig. En har sagt: «Tvil er tro som har gått seg bort. Vantro er tvil som har slått seg ned.» Ja, en kristen leder satte det på spissen ved å si: «Bare den som tror, kan tvile. Tvilen er det sikreste kjennetegn på troen.» (Georg S. Geil)

Hva kan gi oss tvil? Det er når det går opp for oss hvor syndige vi egentlig er, og hvor lite «stoff» det er i oss til å leve som kristne.

Paulus skrev veldig realistisk om hvordan han opplevde kristenlivet, og hva han hadde lært i livet med Jesus: «For jeg vet at i meg, det vil si i mitt kjøtt og blod, bor det ikke noe godt. Viljen har jeg, men å fullføre det gode makter jeg ikke. Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke, men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg. Men gjør jeg det jeg ikke vil, er det ikke jeg som gjør det, men synden som bor i meg.» (Rom 7:18-20)

Til og med en apostel måtte innrømme at syndens krefter i ham var så sterke at han ble styrt av dem. Hvordan kan det ha seg?

Bibelen sier at vi er 100 prosent syndere overfor Gud. Men tror vi på Jesus og den nåden han gir, er vi blitt 100 prosent hellige overfor Gud. Det skyldes ikke noe ved oss, men alt bygger på nåden i Kristus alene.

Å leve et realistisk og ekte kristenliv er derfor å leve i denne spenningen. Da kan en ha mye tvil, ikke minst på seg selv og sine egne evner. Samtidig kan en være full av glede og takknemlighet for gaven Jesus har gitt oss.

Paulus konkluderte kapitlet om denne kampen med disse dramatiske ordene:

«Jeg ulykkelige menneske! Hvem skal fri meg fra denne dødens kropp? Gud være takk ved Jesus Kristus, vår Herre! Slik er altså jeg: Jeg tjener Guds lov med mitt sinn, men syndens lov med mitt kjøtt og blod.» (Rom 7:24-25)

Derfor, kjære unge venn K: Lykke til med å leve et liv i en sunn kristen balanse. Du skal vokse og øve deg i troen og livet. Men samtidig skal du huske på at Jesus har gjort alt som er nødvendig for at du skal bli frelst.

Hold god kontakt med Bibelen, be så ofte som du får mulighet til det. Vær glad i andre og gjør tjenester for dem.

Du vil nok også i fremtiden oppleve åndelige tørketider og motløshet. Du kan føle du har sviktet, eller du kan bli utsatt for andres uforstand.

Fortsett med å bekjenne troen på Jesus, det vil si: Fortell det til andre når det er naturlig, at du vil høre Herren til.

Bibelen oppmuntrer: «La oss holde urokkelig fast ved bekjennelsen av håpet, for han som ga løftet, er trofast. La oss ha omtanke for hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger. Og la oss ikke holde oss borte når menigheten vår samles, som noen har for vane. La oss heller oppmuntre hverandre.» (Hebr 10:23-25)

Når vi erklæres rettferdige på grunn av troen og blir tilgitt av Gud, så er det en gave fra ham. Dermed er all vekst og helliggjørelse i livet vårt også en følge av at Gud arbeider med oss. Å leve som en kristen er å leve på Guds nåde.

Når vi faller - det vil vi stadig gjøre - faller vi ned foran Jesu føtter. Der kan vi be om at han tilgir oss og reiser oss opp igjen.

Du skal få et råd: Få et forhold til en solid åndelig mentor eller medvandrer som du prater med av og til, en som du inviterer inn i nedturene og oppturene i livet ditt. Be om at Herren leder deg til en person som inspirerer deg til å leve i troen, ved at du samler deg om Kristus og hans nåde, og at du blir opptatt av det Ordet som gir deg kraft til tjeneste for andre.

OPKL493