Palmesus og jubelbrus, men med bitter smak av død (Johannes 12,12–24)
pixabay

Palmesus og jubelbrus, men med bitter smak av død (Johannes 12,12–24)

Palmesøndag – dagen som markerer starten på den kristne påskehøytiden. Jesus som rir inn i Jerusalem på et esel. En stor folkemengende som roper «Hosianna!» Det vrimler av folk. Pilegrimer, åndelige turister som søker Herren Gud i tempelet. Jødefolket som feirer utgangen fra Egypt ca 1200 år tidligere. Så dukker profeten og undergjøreren Jesus fra Nasaret opp. På et esel. Noen dager senere er et annet dyr i fokus. Jesus har selv blitt påskelammet.
Av Svein Anton Hansen, Johannes 12,12-24, palmesøndg, publ. 3.april-17

12 Dagen etter fikk den store folkemengden som var kommet til høytiden, høre at Jesus var på vei til Jerusalem. 13 Da tok de palmegreiner og gikk ut for å møte ham, og de ropte: Hosianna! Velsignet være han som kommer i Herrens navn, Israels konge! 14 Men Jesus fant et ungt esel og satte seg på det, som det står skrevet: 15 Frykt ikke, Sions datter! Se, din konge kommer, sittende på en eselfole. 16 Dette skjønte ikke disiplene hans fra først av. Men da Jesus var blitt herliggjort, da mintes de at dette var skrevet om ham, og at de hadde gjort dette for ham. 17 Folkeskaren som hadde vært med ham da han kalte Lasarus ut av graven og reiste ham opp fra de døde, vitnet om det. 18 Dette var også grunnen til at folket gikk ham i møte, fordi de hadde hørt at han hadde gjort dette tegnet. 19 Fariseerne sa da seg imellom: Dere ser at dere ikke oppnår noe! Se, all verden løper etter ham! 20 Blant dem som pleide å dra opp for å tilbe under høytiden, var det noen grekere. 21 Disse kom da til Filip, som var fra Betsaida i Galilea, og ba ham og sa: Herre, vi vil gjerne se Jesus. 22 Filip kommer og sier det til Andreas. Andreas og Filip går og sier det til Jesus. 23 Men Jesus svarer dem og sier: Timen er kommet da Menneskesønnen skal bli herliggjort! 24 Sannelig, sannelig sier jeg dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det mye frukt. (NB88)


«Hva skjer? Se, der kommer denne Jesus det snakkes så mye om. Nå er han på vei hit til vår by.
Jerusalem er sannelig i begivenhetenes sentrum.» Ordene kommer fra mange i den store og nysgjerrige folkemengden. De vil se profeten, undergjøreren, han som for noen dager siden reiste Lazarus opp fra de døde. «Her kommer det sikkert til å skje noe spektakulært!» tenker mange. Stemningen og spenningen er til å ta og føle på.

Palmesøndag møter vi mange mennesker med ulik agenda:
Folkemengden - de vil være der det skjer noe! Jesus i vår by – nå blir det liv og røre.
Fariseerne – de som frykter Jesus, for «hele verden løper etter Jesus» som de selv sier det.
Noen grekerne – de som gjerne vil se Jesus, og ber disippelen Filip lage til et møte med ham.
Disiplene Filip og Andreas – de går til Jesus med grekerne sitt ønske om å se ham.
Jesus selv – Han vil gjerne fortelle om sin død om bare noen dager fram i tid. Men Han gjør det på en litt rar måte. Snakker om «hvetekornet som legges i jorden.»

Hosianna!
Folket roper «Hosianna!» Et rop, en bønn om frelse. Samtidig et hyllingsrop.
«Dette er dagen som Herren har gjort, la oss fryde oss og glede oss på den! Å Herre, frels! 
Å Herre, la det lykkes! Velsignet være han som kommer i Herrens navn! Vi velsigner dere fra Herrens hus.»
(Salme 118,24-26).
I møte med Jesus har jeg behov for å be om nåde. Samtidig behov for å tilbe og hylle Han som gjerne tilgir. Jeg trenger både å bekjenne synd og ta imot tilgivelse.

Disse som ropte «Hosianna». Jeg lurer på om de mente det de ropte? Var det kanskje bare en ytre tilbedelse uten et hjerte som elsket Jesus? Et rop om frelse uten å kjenne synden i sitt eget hjerte?
Hadde de skjønt hva som nå virkelig skjedde, da hadde de først kastet seg på kne, bekjent og grått over sine synder og harde hjerter. Gud ønsker først bot og syndsbekjennelse. Så kan jeg ta imot tilgivelse og frelsen og tilbe Jesus med Hosianna-rop.

«Hvetekornets lov»
Hvordan blir liv til?  I biologiens verden gjelder følgende lov: litt liv (sædcelle) + litt liv (eggcelle) = mer liv (et menneske). I Bibelen finner vi følgende lovmessighet: Først død, så liv. Ikke åndelig liv uten at noe først må dø. Kristenliv skapes av Jesu død og når Jesus dør.

Tenk deg at vi hadde kontaktet et PR-byrå og bedt dem om hjelp til å lage en god, slagferdig og virkningsfull reklame for den kristne tro. Så hadde vi bedt dem om ikke glemme å ta med det sentrale i kristentroen, nemlig påskens budskap. Da kan det hende at PR-byrået hadde klødd seg i hodet og tenkt «Påske, handler ikke det om lidelse og død, svik og løgn, blod og kors? Ikke akkurat gode PR-effekter. Finnes det ikke noe annet vi kan ta fram?»
Er det nødvendig å nevne dette med død for å reklamere for den kristne tro? Vel – oppstandelsen og nytt liv må vi ikke glemme. For Jesu død i påsken førte nettopp til nytt liv og tilgivelse for synder. Men, saken er at jeg kommer ikke utenom død, blod, kors og lidelse hvis jeg skal presentere et sant bilde av kristentroen og dens hovedperson Jesus. Han sier selv i bibelteksten at ”Timen er kommet da Menneskesønnen skal bli herliggjort.” Hvilken time? Korsets time, der Jesus, hvetekornet dør. Vi sier av og til at «livet er herlig».
Døden er også herlig. Jesu død. For den enes død ble til beste for alle.

Bonden sår korn. Når han sår kaster han bokstavelig fra seg livet, korn han kunne ha laget mel og brød av. Han gjør det fordi han vet at det ene kornet om noen uker og måneder vil gi vi ham et aks med titalls korn på. Det ene kornet må dø i jorden for at nytt liv skal spire fram. Vi kaller det «hvetekornets lov».

Grekerne som ville se Jesus var kanskje på pilegrimsreise til Jerusalem denne påsken. De fikk se et storslått tempel, offerdyr og tusener av mennesker som søkte Gud. Ble de i byen noen dager til, ville de også få se Guds påskelam, Han som bar all verdens synd opp på korset. Han som skapte nytt liv da Han døde.
En mye brukt kristen sang heter «Du ser kanskje Jesus.» I et av versene og refrenget synger vi:
«Du ser kanskje Jesus som lærer og mester, en fengende leder, et stort ideal, som gav oss et nytt bud, et bud om å dele. Vi andre skal tjene og ikke oss selv. Men har du sett Jesus, som lider på korset som soner for din skyld, som lindrer din nød; og har du sett Jesus som står opp av graven, gir håp om et nytt liv og seier over død.»

Skal du og jeg se et sant bilde av Jesus, så må vi se Han død på korset og oppstått fra graven. Jubelbruset fra palmesøndag har en bitter men nødvendig smak av død.

BS 005


Selvrefleksjon/ Samtale:

  • Hva tenker du/dere om hva som er sammenhengen mellom at Jesus dør og at vi får liv?
  • Grekere ville gjerne møte og se Jesus. Hva ville du svart hvis du var Fillip og noen i dag spurte deg: «Jeg lurer på om du kan fortelle meg hva kristendom går ut på?», «Hvor kan jeg møte Jesus i dag?» og «Kan jeg få være med på møte/ gudstjeneste der du går?»
Powered by Cornerstone