Penger i hjertet
Penger i hjertet pixabay

Materialist – jeg?

Jeg kan innrømme at jeg er syk, har feber, har fått omgangssyken eller i verste fall har fått kreft. Men, det finnes én «sykdom» jeg tror at bare den som har mer enn meg kan bli smittet av, nemlig materialisme.
Svein Anton Hansen, 22.april-19

I dag vil vi aldri finne «materialisme» på noen sykdomsliste. Apoteket selger heller ingen pille som kan kurrere denne smitten. Materialisme er en livskraft vi alle er smittet av, mer eller mindre. Den virker nærmest som et rusmiddel. Jeg bare må kjøpe

den tingen! Så gjør jeg det, og kjøpet skaper den gode lykkefølelsen. Etter en stund føler jeg ikke så mye glede lenger av den nye sofaen eller den litt nyere bilen. Lykkefølelsen avtar. Så må jeg kjøpe større og dyrere ting for å oppnå samme følelsen igjen.

Materialisme er først og fremst en kraft som drar hjerter bort fra Gud. Jo flere materielle goder som flytter inn i livet mitt, jo mer lunkent blir hjertet overfor andre mennesker og Gud. Til slutt kan kun nye og dyrere gjenstander skape den varme, gode følelsen. Materialismen har satt seg fast i hjertet mitt.

Materialist, jeg? Å, nei! Ingen av oss vil innrømme at vi er det. En materialist – det må da være den som har mere enn meg!
Naboen min og arbeidskollegaen min, de må helt sikkert være på listen over smittede personer. For ikke å snakke om broren min som har den lønna og det millionpalasset! Slik definerer jeg meg selv utenfor gruppen av smittede personer. Men, trolig sliter jeg med selvinnsikten når jeg setter meg utenfor gruppen «materialister».

Materialisme er først og fremst en livskraft som drar hjertet, øynene og hele meg mot penger og ting. Målet i livet blir å eie mest mulig. Materialisme er når jeg ikke lenger eier tingene, men tingene eier meg. Materialisme er troen på at lykken i livet handler om å ha mest mulig.

Bibelen sier mye om lysten til å eie penger, ting og tang. I Lukas kap. 12 forteller Jesus en liknelse om den rike bonden som aldri fikk nok. Bonden tenkte hele tiden på å skaffe seg noe som er nyere, større og bedre enn det han hadde. Han var en materialist. Selvopptatt. Egoist. Ordene han kjente best var «jeg», «meg», «mitt». Ord som «nok», «fornøyd» og «de andre» var fremmedord i hans munn og hjerte. Bondens mål i livet ble å samle skatter til seg selv.
Jesus sier at bonden var smittet av pengebegjær, et annet ord for materialisme.

Hvordan skal jeg som kristen forholde meg til penger?
Dette skriver Paulus om til sin medarbeider Timoteus. I 1.Tim.6,6-10 skriver han: «Ja, gudsfrykt med nøysomhet er en stor vinning. For tomhendte kom vi inn i verden og tomhendte må vi forlate den. Har vi mat og klær, skal vi nøye oss med det. Men de som vil bli rike, faller i fristelser og snarer og gripes av mange slags tåpelige og skadelige begjær som styrter mennesker ned i undergang og fortapelse. For kjærligheten til penger er roten til alt ondt. Drevet av den er mange ført vill, bort fra troen, og har påført seg selv mange lidelser

«Gudsfrykt med nøysomhet» - når hørte du sist noen snakke om det? Har begrepet flyttet inn på museet? Forhåpentligvis kan «gudsfrykt med nøysomhet» være et ideal å strekke seg mot. Fornøyde mennesker er fornøyelige å være sammen med. De er tilstedeværende i livet, stadig opptatt av å være nær andre mennesker. De virker så lite opptatte av den siste moten, de nye spennende feriereisene, og/eller alt som må fikses på huset eller hytta. De smiler og virker fornøyde. Godheten lyser mot oss.
Så virker det også som om de lever godt og nært med Gud. Jeg håper jeg i større grad kan bli et slikt fornøyd menneske. Rik i Gud og i relasjoner til andre, og ikke først og fremst rik på penger og materielle goder.

TRV 005

Powered by Cornerstone