Et liv med frukt eller i frykt (Johannes 15,1-8)

Jesus holder en lengre tale for sine disipler før han skal lide og dø den siste påsken. Denne talen finner vi i Johannes kap. 14-17. Her snakker Jesus om Den Hellige Ånd som skal komme, om den fred disiplene skal erfare midt i vanskelige tider, om verdens hat og om Guds kjærlighet. Jesus bruker også bildet med et vintre for å utdype for disiplene det fellesskapet han ønsker å ha med dem, samt forklare hvor avhengige hans etterfølgere er av å leve med ham. Frelseren er det sanne vintre mens de troende er som grener på vintreet. Dette leser vi om i Johannes 15,1-8:

«¹ Jeg er det sanne vintre, og min Far er vingårdsmannen. ² Hver grein på meg som ikke bærer frukt, tar han bort. Og hver den som bærer frukt, renser han, for at den skal bære mer frukt. ³ Dere er alt rene på grunn av det ordet som jeg har talt til dere. ⁴ Bli i meg, så blir jeg i dere. Likesom greinen ikke kan bære frukt av seg selv, men bare når den blir i vintreet, slik kan heller ikke dere bære frukt uten at dere blir i meg. ⁵ Jeg er vintreet, dere er greinene. Den som blir i meg, og jeg i ham, han bærer mye frukt. For uten meg kan dere intet gjøre. ⁶ Om noen ikke blir i meg, da kastes han ut som en grein og visner, og de samler dem sammen og kaster dem på ilden, og de brenner. ⁷ Dersom dere blir i meg, og mine ord blir i dere, da be om hva dere vil, og dere skal få det. ⁸ I dette er min Far herliggjort at dere bærer mye frukt, og dere skal bli mine disipler.»

God frukt eller tørre grener
Jesus bruker ofte bilder når han skal forklare hva det vil si å tro på og følge ham. Denne bibelteksten kalles gjerne for en allegori. Da brukes en illustrasjon, et bilde med flere elementer som hver for seg skal tolkes i overført betydning. I denne teksten beskriver han seg selv som et vintre. Vintreet var på Jesu tid en naturlig del av mange jøders hverdagsliv. Selv om vintre ikke er så vanlig i vårt land og vår kultur, forstår vi likevel poenget. Et vintre skal gi frukt, druer som igjen skal gi drikke. Et vintre uten frukt vil kun være til pynt, før det til slutt visner og forsvinner.

Jesus starter med å slå fast at han er «det sanne vintre» (v.1). At han presenterer seg som et «sant» vintre, betyr at han er det ekte og virkelige vintre som produserer god og varig frukt.
I Det gamle testamentet leser vi om Israel. Jødefolket var som et vintre plantet i Guds hage. (Jesaja 5,1-7; Esekiel 15,1-8; Salme 80,9ff.). Fruktene av folkets liv og veivalg var dessverre ofte dårlige, lik beske druer. Livsførselen stod ikke i stil til den tro og bekjennelse jødefolket hadde.
I Det nye testamentet er det Guds folk som framstilles som en vingård. Kirken representerer Guds rike i verden. (Markus 12,1ff.).

Ord som renser og føder på nytt
Jesus sier at den som tror på ham vil bære god frukt. De som er troende, de kristne, er som grener på det treet Gud har plantet i verden. Enten bærer grenen frukt, og da vil Jesus rense grenen slik at den bærer mer frukt, eller så bærer ikke grenen frukt. Da står den i fare for å bli kuttet av, visne og til slutt bli brent opp. Tørre brennende grener står som et bilde på muligheten og faren for å gå fortapt. Alvoret i det å være en kristen handler altså om et liv enten med god frukt eller et liv i frykt for fortapelsens mulighet og realitet.

Jesus sier at vi som kristne alt er rene på grunn av det Ordet som han har talt til oss. Guds ord kan sette et menneske i rett forhold til Gud. Bibelen kaller det for å bli født på ny ved Guds levende ord som er og forblir (1.Pet.1,23). De gode ordene om hva Jesus har gjort for oss på korset, de har kraften i seg at når vi stoler på dem, da blir vi Guds barn. Guds levende ord makter å tilgi synder og gjøre oss rene og rettferdige for Herren Gud.

Bli i meg!
Videre sier Jesus: «Bli i meg, så blir jeg i dere … Den som blir i meg, og jeg i ham, han bærer mye frukt» (v.4). Betydningen av bildet av hva det vil si at jeg er i Jesus og at han er i meg, er ikke uten videre enkel å skjønne. Paulus skriver flere ganger i sine brev om viktigheten av å være «i Kristus». Da vi ble døpte og frelste, fikk vi del i gudslivet. Vi ble podet inn i Kristustreet. Når vi så forblir i Jesus, da behandler Faderen, vingårdsmannen oss på best mulig måte, slik at vi blir værende i troen.

Gud er den som mest av alt ønsker at livsforbindelsen med vintreet skal opprettholdes. Vi trenger å forbli i Kristus for at vi skal bli værende i det livet Gud kalte oss inn i. Gradvis vil vi da erfare at selve livet har vi ikke i oss selv, men at Kristus er vårt liv og at vi lever i ham. Denne grunnleggende sannheten og overbevisningen, uttrykker Paulus på følgende måte: «Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg. Det livet jeg nå lever som menneske av kjøtt og blod, det lever jeg i troen på Guds Sønn, som elsket meg og ga seg selv for meg.» (Gal.2,20).

Når vi holder oss til bildet med treet, så ser vi at de grenene som er på treet har vokst ut av stammen. Slik sett kan vi si at «vi stammer fra» Jesus. Det er fint å vokse opp i en kristen familie. Det avgjørende er likevel å vokse fram til et fellesskap med Jesus. Vi kaller oss kristne fordi vi tilhører Kristus. De første kristne ble kalt «de som tilhørte veien» (Apo.gj.9,2), fordi Jesus omtalte seg selv for «Veien» (Joh.14,6). Som kristne kalles vi hans etterfølgere fordi vi følger Mesteren og siden vi går på hans vei. Forhåpentligvis finnes og skapes det frukter i vår livsvandring. I så fall skyldes frukten at livene og grenen våre er innpodet på treet Kristus.

Moden og god frukt
I matbutikken står du der ved fruktdisken og skal handle diverse frukter. Bananene bør være gule, ikke grønne og harde. Eplene bør være søte, ikke smake surt. Druene må for all del ikke være for syrlige. Umoden frukt smaker ikke godt. Overmoden frukt kjennes heller ikke godt. Vi kan ikke av oss selv skape en banan. Vi kan derimot kultivere frukttreet, slik at frukten kan vokse i sitt tempo og bli så god som mulig. God frukt krever tid og stell. Den gode og kloke fruktbonden vet hva han må gjøre og til hvilken tid.

Be og få
Jesus inviterer syndere som oss inn til fellesskap med ham selv. Vi trenger ikke stresse med å være «gode nok» for Gud, å prestere flest mulig gode gjerninger vi ønsker å imponere ham med. For, vi kan ikke skape de gode fruktene. De kommer naturlig og i sin tid når han får ta bolig i våre liv og når han blir selve livet for oss.
Da kan vi også be ham om hva vi vil. «Dersom dere blir i meg, og mine ord blir i dere, da be om hva dere vil, og dere skal få det.» (v.7). Her minner Jesus disiplene på betydningen av å be; ord han tidligere har sagt om nettopp bønnens betydning: «Hva som helst dere ber om i mitt navn, det skal jeg gjøre, for at Faderen skal bli herliggjort i Sønnen. Om dere ber meg om noe i mitt navn, så skal jeg gjøre det!» (Joh.14,13-14).

Som kristne kan vi stå i fare for å tenke at bønnesvarene Gud gir oss skal øke vår egen åndelighet samt gi oss konkrete goder. Jeg tror i stedet Jesus ville lære disiplene den gang, og oss i dag, at bønnesvarene har som mål og hensikt å bygge Guds rike, å være til velsignelse for andre troende. Bønnesvarene avhenger om jeg er meg bevisst på å forbli i Jesus og holde fast på hans ord og lære.

Herliggjøre Far
Jesus kaller Gud for vingårdsmannen. Fruktbonden blir fornøyd når avlingen er god. Da blir hans arbeid æret. Derfor kan Jesus si at Gud blir herliggjort når vi som kristne ikke bare bærer mye frukt, men også god frukt. «I dette er min Far herliggjort at dere bærer mye frukt, og dere skal bli mine disipler» (v.8). For Gud teller ikke bare kvantiteten, mengden, men også selve kvaliteten på frukten.

Det er en grunnleggende bibelsk sannhet at vi frelses av og ved Guds nåde alene. Våre gode gjerninger, våre velsmakende frukter kan verken gjøre oss til Guds barn eller få ham til å elske oss mer. Det er ikke den nådige Gud som trenger våre gode gjerninger. Vår neste behøver dem. Gud ønsker og trenger kun tro av oss. Men når andre kan plukke gode frukter fra den troendes liv, da blir Guds navn herliggjort og æret.

BS 2318

Spørsmål til selvrefleksjon og samtale:

• I Det gamle testamentet ble Israel, jødefolket beskrevet som et vintre. Les bl.a. Jesaja 5,1-7. Gud fant ikke gode frukter på sitt tre. Hvilke feil som jødefolket gjorde, kan vi lære av for selv å unngå å bli et dårlig frukttre?
• Jesus vil rense grenene slik at de bærer mer frukt. Hvordan tror du/dere Jesus behandler oss for å rense oss? Hvilke opplevelser har du/dere gjort med å bli renset?
• Hvordan kan vi unngå å bli en tørr og uproduktiv gren som til slutt blir kuttet av og brent opp?
• Prøv å forklare med egne ord hva det vil si «å være i Kristus».
• «Dersom dere blir i meg, og mine ord blir i dere, da be om hva dere vil, og dere skal få det» (v.7). Dette løftet av Jesus kan mange av oss synes er vanskelig å tro bokstavelig. Men hva skal bønnesvarene tjene til?
• Som kristne ønsker vi «å herliggjøre Faderen». Hvordan kan dine valg, ditt liv være med på å ære Faderen?

Svein Anton Hansen, 5.søndag i påsketiden, publ. 03.mai -23