Hva gjør du med det Gud har gitt deg? (Matteus 25,14-30)
Pixabay/CCL

Hva gjør du med det Gud har gitt deg? (Matteus 25,14-30)

TV-show som bl.a. «America got talent» blir som lettvekter å regne mot de talenter Gud deler ut. Snart vil Herrenes Herre sette sluttstrek for vår tidsregning. Dommedag er på vei. Den dagen vil Gud spørre enhver: Hva gjorde du med de talenter jeg gav deg?
Svein Anton Hansen, Matteus 25,14-30, 13.søndag i treenighetstiden. Publ. 26.aug.-20

Jesus brukte sine siste dager med disiplene blant annet til å undervise om og løfte fram betydningen av det å vise troskap. De siste ukene før korsfestelsen underviste han disiplene om hva som skulle skje i tiden mellom hans bortgang og hans gjenkomst. Ikke minst fokuserte Jesus på hva som skal skje rett før han kommer igjen, om ulike holdninger og innstillinger kristne vil ha både til gjenkomsten og den tjenesten de har fått. I flere lignelser berører han dette med at noen kristne i endetiden blir sløve mens andre tjener og har en levende forventing om at Jesus snart vil komme igjen.

En av disse lignelsene finner vi i Matteus 25,14-30.
«14 For det er som med en mann som var i ferd med å dra utenlands. Han kalte til seg tjenerne sine og overlot dem eiendommen sin. 15 Til en ga han fem talenter, til en annen to, til en tredje én talent – hver av dem etter som de hadde evne til. Så dro han utenlands. 16 Han som hadde fått fem talenter, gikk straks bort og drev handel med dem, og tjente fem til. 17 Han som hadde fått to, gjorde det samme, og tjente to til. 18 Men han som hadde fått den ene talenten, gikk bort og gravde i jorden og gjemte sin herres penger. 19 Etter lang tid kom så disse tjenernes herre og holdt regnskap med dem. 20 Da kom han fram som hadde fått de fem talentene. Han hadde med seg fem talenter til, og sa: Herre, du ga meg fem talenter, se, jeg har tjent fem talenter til! 21 Hans herre sa til ham: Vel gjort, du gode og tro tjener! Du har vært tro over lite, jeg vil sette deg over meget. Gå inn til din herres glede! 22 Så kom han fram som hadde fått de to talentene, og sa: Herre, du ga meg to talenter, se, jeg har tjent to talenter til! 23 Og hans herre sa til ham: Vel gjort, du gode og tro tjener! Du har vært tro over lite, jeg vil sette deg over meget. Gå inn til din herres glede! 24 Men også han kom fram som hadde fått den ene talenten, og han sa: Herre, jeg visste at du er en hard mann, som høster der du ikke sådde, og sanker hvor du ikke strødde. 25 Derfor ble jeg redd. Jeg gikk og gjemte talenten din i jorden. Se, her har du ditt. 26 Men hans herre svarte og sa til ham: Du onde og late tjener! Du visste at jeg høster der jeg ikke sådde og sanker hvor jeg ikke strødde. 27 Da burde du ha overlatt pengene mine til utlånerne, så hadde jeg fått mitt igjen med renter når jeg kom. 28 Ta derfor fra ham talenten og gi den til ham som har de ti talentene. 29 For hver den som har, til ham skal det bli gitt, og han skal ha overflod. Men den som ikke har, skal bli fratatt selv det han har. 30 Og kast den unyttige tjeneren ut i mørket utenfor. Der skal de gråte og skjære tenner.»

Talenter
Den tidsalder Jesus her snakker om er perioden mellom hans himmelfart og den endelige dommen. Dette er tidsepoken Gud har overlatt forvaltningen av evangeliet til de kristne. Det står i lignelsen at mannen «overlot tjenerne eiendommen sin» (v.14). Tjenerne er bilde på de kristne.
Gud lar sin dyrebareste eiendom, evangeliet, bli forvaltet og disponert av mennesker, de troende og sin kirke. Gud tar en sjanse. For selv om han måtte vite at det opp gjennom historien kom til å gå galt på den ene og andre måten, valgte Gud å bruke feilende mennesker, tilgitte syndere for å utbre evangeliet om frelsen i Jesus Kristus. Vi klarte ikke alltid å forvalte denne dyrebare skatten og eiendommen på best mulige måte. Heldigvis, noen ganger klarte kirke og misjon det veldig godt.

Det står at mannen delte ut en, to og fem talenter til sine tjenere. Antall talenter de fikk å disponere ble avgjort etter hva hver enkelt hadde evne til.
Når vi i vår tid hører begrepet «talent», tenker vi naturlig nok på evner, utrustning og dyktighet. Vi tenker gjerne at Gud har gitt oss ulike naturgaver og nådegaver. Men, da Jesus talte denne lignelsen, var «talent» en stor sum penger. En arbeiders dagslønn var 1 denar. 1 talent tilsvarer 6000 denarer. Så her snakker vi gjerne om 20 årslønner for hvert av talentene. Det var store verdier som husbonden lot tjenerne få disponere. Vi kan godt forstå reaksjonen til han som ble redd og gjemte det ene talentet i jorden. Han fryktet for å sløse bort enorme verdier.

Den største og mest verdifulle skatten Gud eier er selve evangeliet; de gode nyhetene om at den som tror på Jesus kan få et nytt liv samt leve evigheten i Himmelen, i stedet for å gå fortapt. Herren har altså overlatt ansvaret til kirken for å dele ut evangeliet til nye mennesker. Hvilken verdi og hvilket oppdrag! Kristne er satt til å disponere og omsette evangeliet slik at flest mulig får høre om Jesu liv og død. For at denne oppgaven skal lykkes, har han gitt oss ulike talenter, evner og utrustning.

Holdninger til Jesu gjenkomst
Lignelsen i Matteus 25 avslører at troende kan ha ulike holdninger og innstillinger til at Jesus snart kommer igjen. Ikke det at noen av forvalterne tvilte på at deres herre ville komme igjen, men hvor mye hastet det med å omsette og dele evangeliet? Det står om de to tjenerne som hadde fått flest talenter at de «gikk straks bort og drev handel med dem» (v.16), og begge tjente nye talenter. «Straks», det betyr at det hastet med å dele troen. Det hastet fordi de ikke visste når deres herre ville komme tilbake og stille dem til ansvar for liv og tjeneste.

De fleste mennesker er slik laget at vi gjerne utsetter en del ting, i alle fall hvis vi har en tidsfrist å forholde oss til. Kona spør om jeg kan rydde på kjøkkenet i det hun går på et besøk. Siden jeg vet at hun først kommer tilbake om tre timer, så utsetter jeg ryddingen og tar «et skippertak» siste kvarteret. Når vi har tid på oss, når vi kjenner timen, da synes vi det virker lett å utsette ubehagelige, krevende eller kjedelige oppgaver. Verre er det når vi ikke kjenner «deadline», fristen. Da vil det alltid følge en risiko ved å utsette oppgaven.

Det haster!
De to gode tjenerne gikk «straks» i gang med oppgaven å omsette talentene, dele evangeliet slik at flere kunne få del i det kristne budskapet. Enda mer i dag haster det med å få ut evangeliet, siden det har datostempling. Evangeliet er gode nyheter kun hvis det når fram i tide. Evangeliet, om nytt liv ved Jesu død og oppstandelse, gjelder bare fram til han kommer igjen.

En skulle tro og forvente at jo lengre en kristen lever med Jesus, jo mer ivrig vil han/hun bli til å dele troen sin. Så viser undersøkelser at det er de vi kaller «nyfrelste» som er blant de ivrigste og mest effektive til å dele evangeliet. Paradokset består dermed i at jo lengre vi lever med Jesus, jo færre vitner vi for. Antall år som kristen virker å være proporsjonal motsatt av antall personer vi vitner for. Mange kristne trenger å komme seg ut av denne negative «livsloven».

Heldigvis finnes gode forbilder som kan inspirere oss til «straks» å dele evangeliet. Kvinnen ved brønnen i Johannes 4 møtte Jesus, kom til tro på ham og gikk straks inn i byen og begynte å vitne. Da Paulus var blitt en kristen, gikk han straks i gang med å vitne for jødene i synagogene.
På slutten av 1800-tallet fortalte forkynneren Sivert Gjerde om de 13 millioner kinesere som hvert år går i døden uten å kjenne evangeliet. Dette skapte en nød hos noen unge damer i Bergen. De gikk straks i gang med å samle folk rundt seg slik at de kunne sende ut misjonærer til Kina. Dette ble opptakten til Kinamisjonsforbundet, nå kjent som Misjonssambandet.

Dessverre preges litt for mange av oss av sannheten i følgende ordtak: «Det som haster er sjelden viktig, og det som er viktig haster sjelden.» Hvor mye haster det for oss å vitne om Jesus? Har vi blitt for komfortable i vår tålmodighet og venting? De to gode tjenerne i lignelsen gikk «straks» i gang med å omsette skatten de hadde fått til verdiskapning for nye mennesker.

Omsette eller grave ned?
I lignelsen i Matteus 25 var det en det ikke hastet for, han som fikk ett talent. «Men også han kom fram som hadde fått den ene talenten, og han sa: Herre, jeg visste at du er en hard mann, som høster der du ikke sådde, og sanker hvor du ikke strødde. Derfor ble jeg redd. Jeg gikk og gjemte talenten din i jorden. Se, her har du ditt.» (v.24-25).
Han fryktet så mye for sin herre, at han gravde ned talentet i jorden. Han fryktet for å tape formuen. Menneskelig sett kan en slik reaksjon virke forståelig. Men, frykten for å tape talentet var ubegrunnet. Evangeliet har en iboende kraft til å vokse og vinne. Evangeliet taper ikke. Kristendommen kan statistisk gå tilbake. Kristne mennesker kan tape diskusjoner om fornuft, tro og livssyn. Men, evangeliet kan aldri bli slått eller bli satt til side av et annet budskap. Kristne trenger ikke være redde for å gå ut i verden og møte ikke-kristne mennesker med det gode budskapet om Jesus. Diskusjoner kan tapes, men evangeliet vinner alltid.

Problemet til han med det ene talentet var dermed at han hadde feil holdning til selve evangeliet. I tillegg var han lat, han prøvde å unnskylde seg. Unnskyldninger ja, de har så lett for å poppe opp i hode og hjerte: «Jeg er for ung», eller «jeg er for gammel». Noen synes de ikke kan eller vet nok. De synes de har fått så mye mindre enn andre som framstår så mye flinkere til å vitne. Ja, de aller fleste kan bli mismodige når vi sammenlikner oss med andre. Andre igjen utsetter det å vitne ved å tenke at det blir nok lettere etter hvert. Det er å lure seg selv, et djevelsk bedrag.
Tjeneren som fikk det ene talent viste seg på oppgjørets dag ikke å ha vært tro i sitt forvalteroppdrag. Han forspilte tilliten hans herre hadde vist ham. Forduftet var dristigheten, kreativiteten og oppfinnsomheten for å omsette talentet, evangeliet slik at det gav avkastning.

Likt og ulikt
Lignelsen fra Matteus 25 viser oss at Gud behandler oss både likt og ulikt. Alle tre tjenerne fikk noe å forvalte. Samtidig fikk de ulikt antall talenter. Gud gir til alle, men han gir også etter evne.

En dag kaller Gud den enkelte av oss til regnskap for det livet vi levde, de valgene vi tok, prioriteringene vi foretok. Universets skaper vil ansvarliggjøre oss. Han krever tilbake den eiendom han har latt oss forvalte de årene vi fikk leve. Den dagen vil Gud spørre meg: Hva gjorde du med de talenter jeg gav deg? På dommens dag vil han også spørre meg: Hva gjorde du med min Sønn Jesus Kristus?

Så, vårt forhold til Jesus vil avgjøre hvor vi skal tilbringe evigheten. Samtidig, det vil heller ikke være uvesentlig hva vårt forhold var til de oppgavene vi fikk. Hvordan skjøttet den enkelte av oss oppgave å dele evangeliet med nye mennesker?
På dommens dag ønsker vi å høre disse ordene fra Gud selv: «Vel gjort, du gode og tro tjener! Du har vært tro over lite, jeg vil sette deg over meget. Gå inn til din herres glede!»

BS 2035

Spørsmål til samtale og selvrefleksjon:

  • På hvilke ulike måter kan vi bruke begrepet «talenter»?
  • Hvilke evner og hvilken utrustning opplever du at Gud har gitt deg?
  • Hvorfor haster det med å dele evangeliet? Reflekter over/ samtal om følgende utsagn: «Evangeliet er gode nyheter kun hvis det når fram i tide.»
  • På hvilke måter blir du utfordret til «straks» å dele evangeliet?
  • Hva kan vi positivt lære av den dårlige holdningen og praksisen tjeneren med det ene talentet hadde?
Powered by Cornerstone