Hvem er fattig og rik, egentlig? (Lukas 20,45-21,4)
pixabay

Hvem er fattig og rik, egentlig? (Lukas 20,45-21,4)

Smak på ordene penger og overflod, beundring og ros. Rik eller fattig, beundret eller oversett, hva vil du være? Det er sikkert et dumt spørsmål å stille, for alle vil vi egentlig være rike og oppleve oss beundret. I søndagens tekst fra Lukas kap. 20 og 21 møter vi fire ulike mennesketyper, som på ulike måter både var fattige men også rike.
Svein Anton Hansen, Lukas 20,45-21,4, 19.søndag i treenighetstiden, publ. 10.okt.-17

Vi møter i bibelteksten de skriftlærde, vi leser om rike mennesker, vi hører om en fattig enke og for det fjerde møter vi han som er rik på nåde og tilgivelse, Jesus Kristus.

«Og mens hele folket hørte på, sa Jesus til disiplene sine: Ta dere i vare for de skriftlærde. De vil gjerne gå omkring i side kapper og liker at folk hilser på dem på torgene. De vil ha de fremste setene i synagogene og hedersplassene i gjestebudene. De eter enker ut av huset, og for syns skyld holder de lange bønner. De skal få strengere dom. Da han så opp, fikk han se de rike legge gavene sine i tempelkisten. Men han så også en fattig enke som la to småmynter i den. Og han sa: Sannelig sier jeg dere: Denne fattige enken har gitt mer enn alle. For alle de andre ga av sin overflod, men hun ga av sin fattigdom – alt det hun hadde å leve av.»

De skriftlærde
Det står om de skriftlærde at de likte å bli sett av andre mennesker. De søkte å vise fram sine gode gjerninger. De likte at andre så deres åndelige prestasjoner. Oppmerksomhet, å bli beundret av andre, å bli hilst på, å sitte fremst og få de beste stolene når mange var samlet, det stod som toppen av lykke for mange skriftlærde. De skriftlærde og fariseerne var ikke spesielt rike på penger. Men, de håpet at andre ville tro de var rike på åndelig liv når de holdt lange og synlige bønner. De ønsket å bli sett av mennesker mer enn å gjøre sin tjeneste bare for Gud. Kanskje kunne dette være en overskrift over de skriftlærdes liv:
rike på applaus fra mennesker, men fattige på nåde fra Gud. 

Rike på penger, men fattige på giverglede
Den andre gruppen mennesker vi møter i bibelteksten er de rike, de som la sine pengegaver i tempelkisten, sikkert ganske synlig for andre. Problemet var ikke at de gav mye penger. Men, størrelsen på pengeseddelen var proporsjonal motsatt av størrelsen på givergleden. Mens pengesummene nådde toppen, falt givergleden mot bunnen. Bibelen forteller oss at Gud elsker en glad giver (2.Kor.9,6). Ved tempelkisten denne dagen var det dessverre ikke mange glade givere. Heldigvis var det i alle fall én, den fattige enken. 

Fattig, men rik på å gi
Alle la sine gaver i tempelkisten, fattige som rike. Alle gav penger til tempelet, enten frivillig eller av pliktfølelse. Det står at den fattige enken gav to skjerver, to små koppermynter, de minste myntene som var i bruk på den tiden. 
Det er som når du går langs veien og ser to kronestykker ligge på veien. Jeg tar meg selv i å ikke gidde å bøye meg ned å plukke de opp. Bryet med å bøye knærne er større enn den verdien jeg ser i to kronestykker. Få så noen verdi i koppermyntene den fattige enken ga. 
Hvordan kan Jesus si at hun gav mer enn de andre. For i pengeverdi gjorde hun ikke det. Så, Gud må regne annerledes enn oss. Det gjør han! For han ser til hjertet, til holdninger og hva som motiverer til å gi. De rike og den fattige enken hadde ulik motivasjon. De rike gav for å bli sett av de andre. Den fattige ønsket å gi i det skjulte, kanskje skjemtes hun over hvor lite hun gav.

Hvem gav mest? Her talte kvalitet mer enn kvantitet. Prosentvis gav den fattige enken mest. 
Hun sluttet ikke å gi selv om hun var fattig og hadde lite å leve av. Ved å gi markerte hun at hun satte Gud først. Jeg vil tro hun tenkte noe i disse baner; «Selv om jeg er fattig, vil jeg at Gud skal være først i livet mitt. Derfor gir jeg av min enkepensjon til Guds Rike.» 

Penger kan ha makt på de rike. Samtidig kan penger også ha makt over de fattige. Den som er fattig kan tenke veldig mye på penger. Vi må ikke fremstille det slik at det er en kristelig målsetting å være fattig. Heller skal vi fremelske den holdningen at vi blir fornøyde med det vi har. 

Gode gjerninger og penger – riktig motivasjon
De skriftlærde, de rike, ja, selv den fattige enken var alle mennesker som bar på et hjerte med et ønske om å være rik, bli sett av og snakket godt om av andre mennesker. I ditt og mitt syndige hjerte bor de samme lystene og behovene. Vi trenger å spørre oss følgende avslørende spørsmål: Ville jeg gjort det jeg nå tenker å gjøre hvis jeg vet at det bare er Gud som ser meg? Hvis bare Gud og ingen andre legger merke til mine gode gjerninger, gidder jeg gjøre dem da? Jeg trenger å spørre meg selv om hva det er som driver meg. Hva er drivkraften bak mine gjerninger og min givertjeneste? Hvor viktig er det for meg at andre ser mine gode gjerninger, hører om min givertjeneste, snakker godt om meg og gir meg ros? Det handler til slutt om hvem du ønsker å få lønn, få takk av. I Matteus 6,3-4 sier Jesus: «Men når du gir almisse, da la ikke din venstre hånd vite hva den høyre gjør, slik at din gave kan være i det skjulte. Og din Far, som ser i det skjulte, skal lønne deg i det åpenbare.» Vårt selvsentrerte hjerte søker aksept og annerkjennelse fra andre mennesker her og nå. Gud ber oss søke han som vil lønne oss nå i det skjulte, men åpent i evigheten.

Guds frelse er ikke til salgs
Det er ca 500 år siden Marin Luther gjenoppdaget evangeliet og skapte en reformasjon innen kristenheten. De gode nyhetene, som vi kaller evangeliet, forteller oss at Jesus Kristus kjøpte oss fri fra syndes skyld og straff. Han betalte for våre synder med sitt blod på korset. Dermed er frelsen fri og tilgjengelig for alle mennesker, fattige som rike. Det var noe av sentrum i Martin Luthers kristendomsforståelse. 
Frelsen er ikke til salgs. Jeg kan ikke kjøpe meg goodwill hos Gud ved gode gjerninger, heller ikke ved å gi masse penger til misjon eller andre gode formål. Mange rike på Jesu tid la sine pengesedler med de store tall i tempelkisten. De håpet å bli sett av andre mennesker. Kanskje bar de på et håp om at pengene i tempelkisten ville gi en enklere adgang til Guds Rike, en plass høyere oppe ved Guds bord i Himmelen. 
Når du og jeg som kristne gir til kirke og misjon, da gjør vi det ikke for å få noe igjen fra Gud. Vi gjør det fordi Gud selv gav alt til oss da Jesus gav sitt liv. Så bærer vi i oss ønsket om at flere skal få høre evangeliet. Derfor gir vi, som en takk for at vi selv fikk høre om Jesus, fordi nye mennesker har rett på å høre at Guds frelse ikke er til salgs, den er allerede betalt av Jesus.

BS 023

Spørsmål til selvrefleksjon og samtale:

  • De skriftlærde likte at andre så deres åndelige liv og prestasjoner. Denne lysten og behovet finnes i større eller mindre grad hos alle mennesker. Hva i ditt liv kjenner du deg mest fristet til å vise fram for andre mennesker?
  • Hva tror du/dere er grunnen til at givergleden ofte synker når rikdommen øker?
  • Hva kjennetegner en bibelsk givertjeneste og et kristent giversinn?
  • "Frelsen er ikke til salgs." Hvordan vil du/ dere med 2-4 setninger forklare hva som ligger i dette uttrykket? 
Powered by Cornerstone