Hvorfor vil så få gå inn gjennom den trange døren? (Lukas 13,22-30)
pixabay/CCL

Hvorfor vil så få gå inn gjennom den trange døren? (Lukas 13,22-30)

Livene våre består av mange valg. De fleste valg i hverdagen har heller små konsekvenser. Men, valget av riktig vei mot evigheten har derimot store konsekvenser; himmel eller fortapelse.
Svein Anton Hansen, Lukas 13,22-30, Bots- og bønnedag, publ. 21.okt.-20

En egen søndag i kirkeåret har fått navnet «bots- og bønnedag». På denne søndagen får det som handler om bønn, faste og bekjennelse av synder et ekstra og større fokus enn kanskje ellers i kirkeåret. Bibeltekstene som er satt opp for denne søndagen har også gjerne et større alvor over seg. I Lukas 13,22-30 møter vi noen som trodde de gikk på riktig vei, men som for sent oppdaget at de hadde valgt feil. Da de stod ved det mest avgjørende veikryss i livet, valgte de den brede vei framfor den smale sti.

«22 På sin vandring mot Jerusalem dro han gjennom byer og landsbyer og lærte. 23 En sa da til ham: Herre, er det få som blir frelst? Men han sa til dem: 24 Strid for å komme inn gjennom den trange døren! For mange, sier jeg dere, skal søke å komme inn og ikke være i stand til det. 25 Når husbonden først har reist seg og stengt døren, begynner dere å stå utenfor og banke på døren og si: Herre, lukk opp for oss! Og han skal svare og si til dere: Jeg vet ikke hvor dere er fra. 26 Da begynner dere å si: Vi åt og drakk for øynene dine, og du lærte på gatene våre. 27 Men han skal svare: Jeg sier dere: Jeg vet ikke hvor dere er fra. Gå bort fra meg, alle dere som gjorde urett. 28 Dere skal gråte og skjære tenner når dere får se Abraham og Isak og Jakob og alle profetene i Guds rike, mens dere selv er kastet utenfor. 29 Og de skal komme fra øst og vest og fra nord og sør og sitte til bords i Guds rike. 30 Og se, noen av de siste skal bli de første, og noen av de første skal bli de siste!»

Mange frelste?
På vei mot påsken i Jerusalem stopper Jesus opp i noen landsbyer og underviser folkene som bor der. Han snakker om hva det vil si å være en del av Guds Rike, hva det innebærer å være hans etterfølger. Responsen fra en av tilhørerne tyder på at Jesus må ha undervist om at det ikke er lett uten videre å finne fram til det evige livet hos Herren Gud. For, en i tilhørerskaren spør: «Er det få som blir frelst?» (v.23). Hvor naturlig var det ikke heller å spørre: «Hvor mange blir frelst?» Det må åpenbart ha festet seg et inntrykk hos tilhørerne at ikke alle, ikke en gang majoriteten, men i stedet «få» vil bli frelst.

I stedet for å gi et kjapt «ja»- eller «nei»-svar, vender Jesus spørsmålet om til en appell om å velge rett og kjempe for å nå det evige livet hos Gud. «Strid for å komme inn gjennom den trange døren!» (v.24).
Livet med Gud går ikke på en bred vei uten humper og svinger, og som starter med en stor og vidåpen port. Den som tror og håper på et mest mulig knirkefritt og problemfritt liv her i tiden som kristen, må tenke om igjen. Guds kjærlighet og frelse er stor, vid og grenseløs. Men, veien fram til evigheten er ingen asfaltert og blomstersmykket festgate.

Mine fiender
Hvem eller hva er det som strider så hardt mot at vi skal finne og vinne fram? Som kristne har vi en tredelt kamp. For det første - den onde kjemper med nebb og klør mot at jeg skal vinne Paradis. Videre - verden lokker meg bort fra den smale og tidvis humpete sti, til en bredere og mye mer behagelig vei og hverdag. Og for det tredje, så har jeg i mitt indre en menneskenatur som søker det enkle og behagelige; veier og valg som kan føre meg bort fra Gud.
Daglig må vi som kristne kjempe denne kampen mot djevelen, verden og vår syndige menneskenatur. Når kan vi håpe på en sluttdato for denne kampen? Den vil pågå så lenge det er liv i oss.

Jesus sier i bibelteksten fra Lukas 13 at porten er trang og veien er smal som fører til livet. Videre underviser han at mange skal søke å komme inn, men ikke være i stand til det. Hva mener Jesus med uttrykket «ikke være i stand til det»? (v.24). I den samme bibelteksten hos Matteus (kap.7) sier Jesus at det er «få som finner» den rette vei. Kanskje var ikke majoriteten av folket i stand til å finne riktig vei fordi de lette på feil sted?

Kanskje mange i dag heller ikke finner veien til fellesskap med Jesus fordi de ikke søker der han er å finne? Hvor leter vi etter Gud, etter den rette døren inn til livet med ham? Mange leter dessverre og forgjeves etter en dør i sitt eget hjerte. Det ligger til det religiøse menneske å tro at det guddommelige bor i sitt eget indre. Andre tror at veien som fører til Gud kalles «gode gjerninger». Følgende tanke ligger veldig nær for mange: Bare jeg gjør mitt aller beste og er så ærlig som jeg bare kan, da kommer Gud til å åpne døren til Paradis for meg.

Problemet med å lete i vårt eget hjerte, er at der finner vi ikke Herren Gud. I stedet finner vi et hjerte fullt av synd. Hovedproblemet med å prøve å bygge en god-gjerning-vei til Gud, er at den veien aldri vil føre fram.

Å bedra seg selv.
Å bedra seg selv, er egentlig å lure seg selv. Dette kan få katastrofale konsekvenser. I denne bibelteksten og hos samme bibelavsnitt hos Matteus, møter vi flere som levde i dette selvbedraget. Dette oppdaget de først på dommens dag. De mente og trodde at de levde rett med Gud fordi de profeterte ved Jesu navn. Noen hadde også drevet ut onde ånder og gjort mektige gjerninger i Guds navn. De hadde gitt Jesus plass i sine liv - trodde de. I det ytre så det ut som om de virkelig gikk på den rette og gode vei. Men da døren gikk opp på dommens dag, fikk de høre følgende ord fra Jesus: «Jeg vet ikke hvor dere er fra. Gå bort fra meg, alle dere som gjorde urett.» (v.27).

Utenfor eller innenfor?
Hvor mange kommer til på dommens dag å oppleve det som Jesus her beskriver; å bli kastet utenfor der de gråter og skjærer tenner? Både Bibelen generelt og Mesteren spesielt snakker om et utenfor og et innenfor. Jesu forkynnelse var også preget av et evighetsalvor.

Mennesker har så lett for å plassere folk i båser. Av og til kan vi ta oss i å være sikre på hvor enkeltpersoner kommer til å tilbringe evigheten. Enkeltpersoner kan ha en språkbruk og en livsstil som forsiktig sagt er vanskelig å forene med det å være en himmelvandrer. Heldigvis skal ingen av oss på vegne av andre mennesker trykke på den evige heisknappen.

Tragedien som bibelteksten ruller opp for oss, er at noen vil gå inn i evigheten med den største selvsikkerhet, at porten til Paradis vil åpnes for dem. Så gikk dessverre evighetsheisen ned og ikke opp. For å være i bildet; de tok plass i selvbedragets heis. Endestasjonen ble en annen enn hva de trodde og var overbeviste om.

Stopp opp!
Derfor bør bots- og bønnedag få oss til å stoppe opp for både å tenke og be. Den enkelte av oss trenger å tenke over om vi er en av de som bedrar seg selv. Vi trenger å be om at Gud vil ransake hjertene våre og prøve om vi er på den rette vei eller ikke. For det må da tross alt være bedre å oppdage feil veivalg her i tiden og gjøre noe med det, enn å tro at jeg nå går på den smale sti, men oppdage i evigheten at jeg hadde vandret til feil endestasjon.

Jesus døde for alle menneskers synder. Han stod opp for at alle kan få starte en ny vandring; gå inn gjennom den trange dør og vandre på den rette vei. Mange vil nok fortsatt forkaste veien til livet. Heldigvis så er vi egentlig ikke så få vi som til slutt skal leve evigheten med Jesus. Himmelen kommer til å bli befolket av millioner av mennesker som kommer «fra øst og vest og fra nord og sør og sitte til bords i Guds rike.» (v.29). I himmelen skal vi sitte til bords med og møte Abraham, Isak, Jakob og alle profetene. Men mest av alt skal vi der se Jesus og dele fellesskap med ham for alltid.

BS 2043 

Spørsmål til samtale og selvrefleksjon:

  • Hvorfor tror du at Jesus fikk spørsmål om det er "få" og ikke "mange" som blir frelst?
  • Hva kan det bety konkret for deg/dere «å stride» for å nå himlenes rike?
  • Hvilke "fiender" har vi som kristne, fiender som vil slåss mot at vi skal nå himmelen?
  • Hvordan kan vi leve og tro slik at vi ikke bedrar oss selv, at vi tar feil av om vi lever med Gud?
  • Hva bør være i fokus hos den enkelt troende på bots- og bønnedag?

Vi vil vise omsorg for hele mennesket og forkynne evangeliet om frelse ved troen på Jesus, med et særlig fokus på områder som er stengt for tradisjonell misjon. Vi gjør det gjennom målrettet bruk av elektroniske og digitale medier nasjonalt og internasjonalt.

Gi en gave

Kontakt oss

38 14 50 20

Bergtorasvei 120,
4633 Kristiansand

post@norea.no

Kontonummer: 8220.02.90158

Vipps-nr: 74066

Send oss en melding

Powered by Cornerstone