Julekrybbe fra Budapest
Julekrybbe fra Budapest Svein Anton Hansen

Fortellingen som endret verdenshistorien (Lukas 2,1-20)

Noen få mennesker fikk se og oppleve et guddommelig mysterium, noe som var større enn de kunne forstå rekkevidden av.
Svein Anton Hansen, Lukas 2,1-20, 4.søndag i advent, publ. 18.des.-17

Fortellingen om Jesu fødsel må være verdens mest fortalte historie. Ingen barnefødsel har fått større oppmerksomhet og blitt påspandert mer trykksverte opp gjennom århundrene enn fortellingen om Jesusbarnet i krybben i Betlehem. 

Historien finner vi i Lukas kapittel 2. Vi leser sammen v.7-14: «Maria fødte sin sønn, den førstefødte.
Hun svøpte ham og la ham i en krybbe, fordi det ikke var rom for dem i herberget. Det var noen gjetere der på stedet som var ute på marken og holdt nattevakt over flokken sin. Og se, en Herrens engel sto hos dem, og Herrens herlighet lyste om dem. Og de ble meget forferdet. Men engelen sa til dem: Frykt ikke! For se, jeg forkynner dere en stor glede – en glede for alt folket. I dag er det født dere en frelser, som er Messias, Herren – i Davids by. Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe. Og med ett var det sammen med engelen en himmelsk hærskare, som lovpriste Gud og sa:
Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden, blant mennesker er Guds velbehag.»

Noen få mennesker fikk se og oppleve et guddommelig mysterium, noe som var større enn de kunne forstå rekkevidden av. Her møtes himmel og jord. Her krysses tid og evighet. Juleevangeliet, fortellingen om da Gud kom til jorden som et menneske, inneholder større spennvidde enn noen annen enkelthendelse i verdenshistorien. På samme tid møtes det lille mennesket og den store Gud. De usle og foraktede mennesker står ansikt til ansikt med opphøyde engleskikkelser. Her møtes frykten og gleden.
Ja, kontrastene i historien er enorme, betydningen av det som hendte enda større. I barnet som ligger i krybben splittes verdenshistorien og vår tidsregning i et «før» og et «etter». 

Maria, Josef og en gårdseier
I juleevangeliet møter vi noen få men utvalgte enkeltpersoner. Maria og Josef har nettopp ankommet Betlehem, Davidsbyen hvor de skal innskrives i manntallet keiser Augustus har gitt befaling om. Vi kjenner historien om at det ikke var rom for dem i byens herberger, og at de til slutt ender i en stall eller et lite krypinn hvor sauer og dyr holder til. Heldigvis, noen har rom for ukjente reisende. Disse huseiere får oppleve den største av alle gaver, at Gud selv blir født i deres hus, på deres gård. De ville gått glipp av gaven hadde de ikke åpnet gården sin for Maria og Josef. 
Kan det være at mange i vår tid går glipp av noen velsignelser fra Gud fordi vi ikke bryr oss om flyktninger og andre som trenger beskyttelse og husrom? Vi har mange kvadratmeter husrom i Norge. Dessverre er det ikke alltid samsvar mellom størrelsen på husrom og størrelsen på hjerterom. 

Gjetere og sauer
Juleevangeliet lar oss møte noen av dem som stod nederst på datidens sosiale rangstige, nemlig gjeterne. Denne natten ute på Betlehems-markene blir ingen vanlig arbeidsnatt. I løpet av noen minutter og timer får de møte en himmelsk hærskare av engler. Ja, mer enn det, de får et møte med Gud selv i barnet i krybben. 
Betlehem lå ikke langt fra Jerusalem og tempelet. Kanskje passet gjeterne noen sauer som senere skulle brukes under ofringene i tempelet? Vi vet ikke. Ofringene vi leser om i det gamle testamentet måtte ha krevd tusenvis av sauer. En gang i året ble selve påskelammet ofret for folkets synder. Kanskje befant årets påskelam seg blant sauene som gresset der ute på Betlehemsmarkene?
Gjeterne går for å se det store som englene forteller om. Der i krybben ser de det siste og endelige påskelammet, Jesus Kristus. Jesusbarnet skulle ca. 30 senere bli vårt påskelam, ofret for våre synder. Gjeterne forstod det naturlig nok ikke den gang. Vi kan forstå det bedre som leser historien om Jesus i ettertid. Vi har å gjøre med noe som er større enn en søt liten baby. Historien som starter i en krybbe, ender på et kors og med en tom grav. «Fra krybben til korset gikk veien for deg, slik åpnet du porten til himlen for meg.» Slik beskriver en julesang denne guddommelige forbindelsen mellom krybben og korset. 

Engler
Julefortellingen nevner Herrens engel og en himmelsk hærskare. De mest rene og opphøyde himmelske skapninger besøker fattige gjetere, syndere, urene mennesker. Gud slår på stortrommen når han ankommer verden som en liten baby. Det var ikke de rike eller den åndelige eliten som fikk de beste sitteplassene da Gud entret verdensscenen. 
«Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden, blant mennesker er Guds velbehag.» En mektigere og mer storslagen julekonsert har vel aldri siden forekommet. 

Bibelen forteller oss noe om ulike typer engler. Det viktigste vi kan vite er at de er mange og mektige.
Vi har gjerne skapt oss et bilde av et lite vingekledd lubbent barn som sitter på en sky og spiller på en harpe. Bibelen forteller oss at englene er store og mektige. De utstråler ærefrykt. Vi skal ikke tilbe englene, men ham som de er kommet for å vitne om, Jesus. 

«Julestemning»?
Hva må være på plass for å komme i julestemning? I ulike media kan du få drøssevis av tips på hva som må til for å komme i den rette julestemningen. Du bør pynte og vaske huset, henge opp Betlehemsstjernen i vinduet, delta på noen julebord, få gavene i hus, tenne adventslysene, fyre i peisen, se de rette julefilmene, lytte til de gode julesangene, spise ribbe eller pinnekjøtt osv. osv. Listen over «komme-i-rette-julestemning-ting» kan gjøres uendelig. 

Hvordan var det med julestemningen i stallen i Betlehem? En smertefull fødsel, kanskje lite søvn og mat, kaldt, etter hvert også frykt for kong Herodes sin ordre om å drepe alle guttebarn i området. Ikke mye god julestemning her nei! Samtidig hører vi om englesang, gleden over et nyfødt barn, besøk av gjetere og etter hvert noen vismenn fra Østerland. Den rette julestemningen kom etter hvert også til stallen.

Moderne mennesker søker de gode følelsene og det gode liv. Vi, også jeg, lengter etter den perfekte jul. Problemet er bare at all ytre staffasje vi føler må være på plass til julen, kan så lett ta fokuset vekk fra julens hovedperson, Jesus. Rett julestemning og god jul blir det først når Jesus får være julegaven og julens hovedperson. 

BS 033

Spørsmål til selvrefleksjon og samtale:
•    Hvilke store spenninger rommer julefortellingen fra Betlehem?
•    Hvilken sammenheng møter du i tekstutleggelsen mellom Jesus og sauene på Betlehemsmarkene?
•    Hva forteller Bibelen oss om englene, deres vesen og oppgaver?
•    Hvilke valg kan vi ta for at «julestemning» i større grad kan handle om Jesus?

Powered by Cornerstone