En annerledes fred (Johannes 14,27)

Svein Anton Hansen, Johannes 14,27, nyttårsaften, publ. 27.des.-17

Vi står ved et årsskifte. Du ser deg tilbake på året som har gått. Noen av drømmene dine ble oppfylte og du kjenner en glede og takknemlighet over livet og valgene du tok. Samtidig ser du fram til et nytt år, uten å vite hva som vil skje av godt og vondt. Verdenssituasjonen kan virke skremmende. På det personlige plan kan uløste konflikter legge sin klamme hånd over hverdagen. Hvordan vil det gå med bedriften jeg jobber i? Vil ekteskapet tåle enda et år med krangling? Vil barna velge det kristne ungdomsmiljøet eller vennegjengen som fester og drikker? Noen møter året som kommer med usikkerhet og tvil, ja, kanskje til og med med angst og motløshet. 

Nettopp derfor kan det gjøre ekstra godt å lese følgende bibelord ved inngangen til et nytt år. Det er hentet fra Johannes 14,27. Jesus sier: «Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir. La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet!»

Jesus og disiplene snakker sammen om tiden som ligger foran. Jesus er på vei mot Jerusalem med lidelse og død i sikte. Det begynner å gå opp for disiplene at vanskelige tider kommer. Usikkerheten setter seg ikke bare i magen, men også hjertet fylles av angst og bekymringer. 
Jesus, hva skal skje med deg? Og, hva vil skje med oss som har fulgt deg? Disiplenes spørsmål var mange og usikkerheten stor. Svarene var få og framtidshorisonten virket mørk. Jesus forstod at angsten og motløsheten var i ferd med å fylle disiplenes hjerter. 

Skifter i livet kan skremme
Overganger i livet kan virke skremmende. Disiplene skjønte at denne påsken ville innebære et «før» og et «etter». For oss kan et årsskifte også fremkalle en følelse av maktesløshet og usikkerhet. Overganger med brå skifter og raske endringer i tilværelsen kan være vanskelig å takle. Vi vet hva vi har, men ikke hva som kommer. 
Så møter Jesus disiplenes uro med «fred». Ja, ikke bare et ord, men en tilstand av fred skal fylle disiplenes liv og framtid. Fred handler om mer enn fravær av krig og en god og positiv følelse i hjerte og sinn. Å leve i en bibelsk fredstilstand innebærer å få del i den fylde som Jesu frelse har med seg. 
Bli med på en liten skattejakt i det nye testamentet i å lete etter fred. Selve ordet «fred» forekommer nærmere 100 ganger i det nye testamentet, oftest i Paulus sine brev.

«La Kristi fred råde i hjertet» skriver Paulus til Kolosser-menigheten (3,15). Nettopp hjertet er stedet freden tar bolig. Når Jesu fred fyller hjertet mitt, så er det ikke en selvlaget god følelse eller falsk trøst det dreier seg om. Jesu fred kan være vanskelig å forklare, men har du erfart den er du ikke i tvil om kraften og ektheten i denne freden. 

Guds Rike nå og håpet om Himmelen
Til Romer-menigheten skrev den samme Paulus: «For Guds rike består ikke i mat og drikke, men i rettferdighet, fred og glede i Den hellige ånd.» (Rom.14,17). I Guds rike, der Gud bestemmer, der vil mennesker erfare rettferdighet, fred og glede. Alt dette skapes av Guds hellige ånd. Nettopp fordi Den hellige ånd skaper disse kvalitetene i livet til en kristen, kan vi først forstå og erfare dette når Guds ånd har kommet inn i våre liv. Du kan altså ikke først smake på rettferdighet, fred og glede og så ta et valg om du vil få del i dette og følge Jesus. I tro velger du å overgi livet ditt til Jesus. Så vil den freden Paulus her snakker om komme etterpå. 
Litt senere i Romerbrevet skriver Paulus: «Må håpets Gud fylle dere med all glede og fred i troen, så dere kan bli rike på håp ved Den hellige ånds kraft.» (Rom.15,13). I min hverdag kan jeg erfare Guds fred. Samtidig bærer freden et fremtidshåp i seg. Vi som tror på Jesus vet at vi har det beste i vente, håpet om en evighet i Himmelen. 

Freden i Jesu blod
De som har erfart krig og konflikter, vet at fred ikke først og fremst er en god følelse i hjertet. For den som lever i en krigstilstand, vil fred være det man mest av alt lengter etter. 
Bibelen forteller oss at vi er syndere som har krenket Guds gode vilje. På grunn av vår ulydighet og våre synder har vi fått Gud som vår fiende. Jesu hovedoppgave var å skape fred mellom det syndige menneske og den hellige Gud. Freden ble ikke fremforhandlet ved at begge parter måtte gi og ta. Gud ordnet freden på egen hånd da Jesus gav sitt liv for syndere på korset. Om denne freden skriver Paulus: «Ved Jesus ville Gud forsone alt med seg selv, det som er på jorden, og det som er i himmelen, da han skapte fred ved hans blod på korset.» (Kol.br.1,20). Ved Jesu soningsdød og blod har vi fått fred med Gud. Dette er en kvalitativ annerledes fred enn den verden kan gi oss. 

Fredsbarnet
Hver jul leser vi juleevangeliet hos evangelisten Lukas. Her møter himmelens engler gjeterne den gang og oss i dag med et «Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden blant mennesker er Guds velbehag!» (Lukas 2,14). Jesus-barnet kom med freden, Guds tilbud om at syndige mennesker kan få fellesskap med den hellige Gud. Ikke bare kom Jesus-barnet med freden, han er selve freden, «fredsfyrsten» som han kalles i profetien fra Jesaja 9,6. 

«La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet!» Disse ordene fra Jesus er mer enn en oppfordring om å ta seg sammen å prøve å ikke bli redde. De samme ordene møter vi i starten av kapittel 14 hos Johannes. Der fortsetter Jesus: «Tro på Gud og tro på meg!» (v.1). Jesus-tro er ikke krav og oppfordringer, men evangelium og gave. Årets jule- og nyttårsgave er et fredfullt hjerte hvor angsten og motløsheten slipper taket. Veien til denne fredstilstanden går gjennom å tro på Gud, tro på Jesu fredsskapende gjerning på korset. 
I denne fredstilstanden kan du bevare et rolig hjerte, selv når det stormer rundt deg i livet, når livets omstendigheter vitner om alt annet enn fred og ro. Midt i og gjennom livets stormer fyller Jesus hjertet ditt med en fred du ikke kan forklare, men som du likevel erfarer.

BS 034