Jesus døpes for oss (Markus 1,3-11)

Jesus døpes for oss (Markus 1,3-11)

Jesus må overbevise døperen Johannes om at han som Guds Sønn trenger å bli døpt. Dypest sett var det for deg og meg Jesus ble døpt av Johannes i Jordanelven.
Svein Anton Hansen, Markus 1,3-11, 2.søndag i åpenbaringstiden, publ. 06.jan.-21

I Judeas ørken strømmer folk til i store mengder for å se en heller original fyr. Døperen Johannes er på høyden av sin karriere og popularitet. Men, i stedet for å bli høy på seg selv og sin popularitet, vet Johannes at hans kall i livet handler om å peke på en annen enn seg selv. Døperen Johannes har ikke noe stort ønske om eller behov for å skrive seg inn i verdenshistorien. Hans oppgave er å være en veirydder for han som skal bygge selve veien ferdig, helt fram til Himmelen; Jesus Kristus.

I kirkeåret befinner vi oss i det som kalles for Jesu åpenbaringstid. Bibeltekstene vil noen uker framover handle om Jesu person. I påsken møter vi bibeltekster som forteller oss hva Jesus gjorde for oss. Nå handler bibeltekstene om hvem han er, han som blir døpt av Johannes i Jordan-elven.

De fire evangelistene tegner et bilde av Jesus som sann Gud og sant menneske. Han helbreder og gjør tegn og under. Han forkynner og underviser folket om Guds Rike. Jesu møte med enkeltmennesker viser oss et hjerte og noen holdninger som forteller oss at vi her har å gjøre med mer enn et godt menneske. Og, til slutt blir klimaks nådd i Jerusalem hvor Jesus lider, dør og til slutt står opp igjen.

Her skal vi bli litt bedre kjent med første gang Jesus står fram i offentligheten i voksen alder. Vi leser om døperen Johannes og Jesu dåp i Markus 1,3-11:

«Det er en røst av en som roper i ørkenen: Rydd Herrens vei, gjør hans stier rette! Slik sto døperen Johannes fram i ørkenlandet og forkynte omvendelses dåp til syndenes forlatelse. Og hele Judea-landet og alle i Jerusalem dro ut til ham, og de ble døpt av ham i elven Jordan idet de bekjente sine synder. Johannes gikk kledd i klær av kamelhår og hadde lærbelte om livet, og maten hans var gresshopper og vill honning. Han forkynte og sa: Etter meg kommer han som er sterkere enn jeg – jeg er ikke engang verdig til å bøye meg ned og løse skoremmen hans. Jeg har døpt dere med vann, men han skal døpe dere med Den Hellige Ånd. Og det skjedde i de dager at Jesus kom fra Nasaret i Galilea og ble døpt av Johannes i Jordan. 10 Straks han steg opp av vannet, så han himmelen åpne seg og Ånden komme ned over ham som en due. 11 Og det lød en røst fra himmelen: Du er min Sønn, den elskede, i deg har jeg velbehag.»

Samme fortelling finner vi også i Matteus kapittel 3 og Lukas kapittel 3. Evangelisten Johannes har også i sitt første kapittel skrevet om møtet mellom døperen Johannes og Jesus.

Veirydderen
Evangelisten Markus skriver ingen ting om Jesu fødsel og barndom. Vi møter Jesus først som 30-åring i det han entrer historiens scene ved Jordan-elven. Her har hans slektning Johannes en god stund forkynt samt døpt mennesker. Markus siterer fra profetene Malaki (3,1) og Jesaja (40,3) når han skal beskrive hva som er Johannes sin oppgave. «En budbærer», «en veirydder», «en røst som roper» er alle uttrykk som sier oss at Johannes hadde til oppgave å forberede folket på en som er større som skulle komme etter ham selv. Døperen Johannes var som en snøplog som kjører først og brøyter opp en nedsnødd vei. Snart kommer kongen, og veien må være åpen til han kommer. Folket kom til Johannes, de bekjente sine synder og ble døpt av ham. Hjertene ble forberedt på å møte kongenes konge.

Ikke alle kom med den riktige innstillingen og viljen til å omvende seg. Det kan vi lese om i Matteus kap.3. Der leser vi at døperen Johannes refset den religiøse eliten, for at de tok det for enkelt med omvendelsen. «Men da han [Døperen Johannes] fikk se mange fariseere og saddukeere komme til hans dåp, sa han til dem: Ormeyngel! Hvem lærte dere å flykte fra den kommende vrede? Så bær da frukt som er omvendelsen verdig. Og tro ikke at dere kan si ved dere selv: Vi har Abraham til far. For jeg sier dere: Gud kan reise opp barn for Abraham av disse steinene. Øksen ligger allerede ved roten av trærne. Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hogd ned og kastet på ilden.» (Matt. 3,7-10). Hos mange av disse jødene ble det ikke samsvar mellom omvendelsen og det nye livet de burde leve.

Johannes sin dåp skjer «til omvendelse» (v.4). Johannes-dåpen skal være det synlige tegnet på at mennesker mener alvor med å vende seg bort fra synd og begynne å tro på Herren Gud. Ved å stige ut i dåpsvannet viste folk at de bekjente sine synder samt at de ønsket å starte et nytt og bedre liv. Slik sett var Johannes-dåpen en ytre bekjennelseshandling.

Jesus skal vokse
Det er tydelig at døperen Johannes hele tiden hadde det klart for seg at hans oppgave og kall i livet var å forberede kongens komme. Han snakker om «en som er sterkere enn meg ...» (v.7). Vi skjønner at han tenker på Jesus. Et annet sted sier Johannes følgende om forholdet mellom ham og Jesus: «Han skal vokse, jeg skal avta.» (Johannes 3,30).
Nå blir Jesus døpt av Johannes i Jordan-elven. Fra nå av begynner Johannes sin rolle som den mest populære predikanten å avta. Fra nå av skal Jesus fram i lyset. Ikke på en slik måte at Jesus vil bli populær, for det var verken Jesu hovedoppgave eller mål i livet. Nei, Jesus skal vokse i visdom, kraft og lydighet fram mot lidelse og døden på korset. Samtidig skal Jesus vokse i folks bevissthet og forståelse; at her har vi med mer å gjøre enn en populær predikant, en mirakelmann. Vi har å gjøre med Gud selv, verdens frelser, Guds Sønn.

Johannes mente at Jesus var så stor og betydningsfull, at han selv ikke var verdig til «å løse skoremmen hans». (v.7). Var man disippel av en rabbi, så gjorde man ulike praktiske tjenester for sin mester, oppgaver som kun slaver ble satt til. Å bøye seg ned og ta av skoene på et annet menneske, ble sett på som en ydmykende tjeneste, en måte å vise sin største ærbødighet på. Ja, selv en slik slaveoppgave så ikke døperen seg verdig til å utføre på Messias.
Ca. tre år senere skulle Jesus selv bøye seg ned og vaske føttene til sine disipler (Johannes 13). På den måten viste Jesus at han var kommet for å tjene, ikke for å la seg tjene.

Jesu dåp – min dåp
Evangelisten Markus skriver kort og lite detaljert om Jesu dåp. Matteus derimot bruker litt flere ord. Han tar også med at døperen Johannes egentlig ikke ville døpe Jesus. Johannes mente at det var han selv som trengte å bli døpt av Jesus. Men, Jesus insisterte på å bli døpt. «La det nå skje! Dette må vi gjøre for å oppfylle all rettferdighet» var ifølge Matteus (3,15) Jesu klare beskjed til Johannes. Her i Jesu dåp møter vi treenigheten. Jesus blir døpt, Den Hellige Ånd kommer over ham, og Gud selv taler ord om Jesus.

Hvorfor måtte Jesus bli døpt? Jesus ble døpt for å få Ånden over seg og for å bli utropt å være Guds Sønn. Alle andre som kom til Johannes for å bli døpt, gjorde det fordi de hadde synder å bekjenne. Jesus var, heldigvis, ikke en synder som oss. Han hadde ingen synd å bekjenne. Slik sett trengte han ikke å bli døpt, for sin egen del. Han ble døpt for vår del, for våre synder.
Jesu dåp peker fram mot den kristne dåp, mot vår dåp som også handler om vann og Ånden. Tre år etter denne hendelsen gav Jesus følgende ordre: «Gå derfor ut i all verden og gjør alle folkeslag til mine disipler, i det dere døper dem i Faderens, Sønnens og Den Hellige Ånds navn.» (Matteus 28,19). Den kristne dåp gir oss samfunn med Gud, syndenes tilgivelse og Den Hellige Ånds gave. (Apo.gj.2,38).

Jesus lar seg døpe av Johannes for å vise at en ny tid har begynt. I denne nye tid, i den nye pakt skal den kristne dåpen være inngangsporten til samfunnet med Gud. I denne nye tid skal Den Hellige Ånd gis av Gud til de som tror og lar seg døpe til den treenige Guds navn. Den kristne dåp og Ånden hører sammen.

Jesus lar seg døpe av Johannes for å starte vandringen som Guds Sønn fram mot påsken i Jerusalem. Jesus er mer enn et godt og hyggelig menneske. Han er og blir Guds Sønn. Som Guds Sønn starter han veien mot korset hvor han skal sone for mine, dine, ja, hele verdens synder.

Guds Sønn
Guds hørbare stemme er det siste som vi skal merke oss ved Jesu dåp. De som var til stede ved dåpen hørte følgende ord: «Du er min Sønn, den elskede, i deg har jeg velbehag(v.11). De som den gang kjente godt til jødenes Bibel, ville helt sikkert tenke på ordene fra Salme 2,7 og Jesaja 42,1. Her sier Herren til sin konge (Salme 2) og til sin tjener (Jesaja 42) at han er sønn, utvalgt og at Gud har behag i ham. Jesus fra Nazareth var Guds Sønn også på en særegen måte. Når vi blir frelste og døpte, så blir vi Guds barn. Jesus har alltid vært, er og vil bli Guds Sønn på en spesiell måte. Herren og Jesus har et særegent og eksklusivt forhold. De er vesens ett. Vi andre blir adoptert til å bli Guds barn på grunn av Jesu frelse og den kristne dåp.

BS 2101

Spørsmål til selvrefleksjon og samtale:

  • Hva var døperen Johannes sin oppgave og sitt kall i livet?
  • Hva vil det si at «Han (Jesus) skal vokse, og jeg (Johannes) skal avta»?
  • Hvorfor måtte Jesus bli døpt? Hva er forskjellen på Jesu dåp og vår dåp?
  • På hvilken måte viser denne bibelteksten av Jesus er Guds Sønn?
Powered by Cornerstone