Herligheten i at Jesus dør (Johannes 12,20-33)
Pixabay/CCL

Herligheten i at Jesus dør (Johannes 12,20-33)

Noen grekere ønsker å møte Jesus. De er kommet til Jerusalem på grunn av jødenes påskehøytid. De ønsker å tilbe jødenes Gud. Der får de høre om profeten fra Galilea som til og med har vekket en død mann ved navn Lasarus opp fra de døde. Er det mulig å møte denne mannen med disse guddommelige og overnaturlige kreftene? Eier han større visdom enn de greske filosofene?
Svein Anton Hansen, Johannes 12,20-33, Fastelavnssøndag, publ. 10.febr.-21

Noen grekere, kanskje fra kunnskapsbyen Athen reiser opp til Jerusalem i påskehøytiden, denne siste påsken Jesus lever. Her hører de rykter om denne mirakelmannen fra Galilea. «Skal tro om det er mulig å møte denne Jesus som noen også kaller Messias?» Kanskje snakket de slik seg imellom. De hadde i alle fall et sterkt ønske om å møte han som var på alles lepper denne påsken. Dette møtet mellom grekerne og Jesus kan vi lese om i Johannes 12,20-33:

«20 Blant dem som pleide å dra opp for å tilbe under høytiden, var det noen grekere. 21 Disse kom da til Filip, som var fra Betsaida i Galilea, og ba ham og sa: Herre, vi vil gjerne se Jesus. 22 Filip kommer og sier det til Andreas. Andreas og Filip går og sier det til Jesus. 23 Men Jesus svarer dem og sier: Timen er kommet da Menneskesønnen skal bli herliggjort! 24 Sannelig, sannelig sier jeg dere: Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det mye frukt. 25 Den som elsker sitt liv, skal miste det. Men den som hater sitt liv i denne verden, skal bevare det til evig liv. 26 Den som vil tjene meg, han må følge meg. Der jeg er, der skal også min tjener være. Om noen tjener meg, ham skal Faderen ære. 27 Nå er min sjel forferdet! Og hva skal jeg si? Far, frels meg fra denne time! Men nei, derfor er jeg jo kommet til denne time. 28 Far, herliggjør ditt navn! Da kom det en røst fra himmelen: Jeg har herliggjort det, og jeg skal igjen herliggjøre det! 29 Folkemengden som sto der og hørte det, sa da at det hadde tordnet. Andre sa: En engel talte til ham. 30 Jesus svarte og sa: Ikke for min skyld kom denne røsten, men for deres skyld. 31 Nå holdes dom over denne verden. Nå skal denne verdens fyrste kastes ut. 32 Når jeg blir opphøyet fra jorden, skal jeg dra alle til meg. 33 Dette sa han for å gi til kjenne hva slags død han skulle dø.»

Møte Jesus?
Siden grekerne dro til jødenes påskehøytid, var de mer å regne som gudfryktige enn turister. Det må bety at de delte den jødiske tro. I Jerusalem svirret ryktene og snakket gikk om denne spesielle profeten fra Galilea som nettopp beviselig hadde reist Lazarus opp fra de døde (Johannes 11). Ingen tvil hva og hvem som var denne påskens «snakkis» i Jerusalem og omegn.
Grekerne har et sterkt ønske om å se og gjerne snakke med Jesus. Plutselig byr anledningen seg. De møter Filip, en av Jesu disipler. Kanskje han kan sette dem i kontakt med Jesus? Nå ligger muligheten foran dem! De legger fint og høflig fram sitt ønske for Filip: «Herre, vi vil gjerne se Jesus!» (v.21).

Til slutt får de ønsket oppfylt etter at Filip hadde fått med seg disippelen Andreas for å overbringe ønsket til Jesus. Kan skjønne de var spente på hva Jesus ville gjøre for dem og hvilket budskap han hadde til dem!
«Skal tro om han har en bedre visdom og en dypere innsikt å komme med enn våre greske filosofer?» Vi kan godt tenke oss at dette var et av spørsmålene de diskuterte seg imellom. Og, vise svar fikk de. Men, de møtte en annerledes visdom enn de hadde forventet seg. For, Jesus svarer noe mystisk om at Menneskesønnen skal bli herliggjort og at et hvetekorn må dø for å bære frukt. (v.23-24).
Hva mener Jesus egentlig med dette at et hvetekorn må legges i jorden for å dø? Er dette en form for «god-dag-mann-økseskaft-svar» eller ligger det noe mer her skjult i disse mystiske setningene?

Vi kan tenke oss at vi i vår tid hadde kontaktet et PR-byrå og bedt om hjelp til å lage en god, slagferdig og virkningsfull reklame for den kristne troen. Vi hadde bedt dem om ikke å glemme å ta med det sentrale i kristentroen, nemlig påskens budskap. Da kan det hende at PR-byrået hadde klødd seg i hodet og tenkt: «Kristen påske - handler ikke det om lidelse og død, svik og løgn, blod og kors? Ikke akkurat gode PR-effekter det der! Finnes det ikke noe annet vi heller bør framheve og profilere? Er dette virkelig nødvendig å nevne for å reklamere for den kristne troen?»
Saken er at vi kommer ikke utenom død, blod, kors og lidelse hvis vi skal presentere et sant bilde av kristentroen og dens hovedperson Jesus Kristus.

Jesus sa: «Timen er kommet da Menneskesønnen skal bli herliggjort» (v.23). Hvilken «time» tenker han her på? Han tenker på korsets time hvor han selv, «hvetekornet», skal dø. Jesu død i påsken fører med seg at nytt liv spirer fram og at tilgivelse for synder blir tilgjengelig for alle mennesker.

Kommer livet fra livet eller fra døden?
Livet; mennesker, men også fugler, dyr og fisker - hvor kommer selve livet fra? Som kristne tror vi at Gud er himmelens og jordens skaper, og dermed også livets skaper. Han vil oss! Vi er ikke en tilfeldighet i universet. Nei, Gud skapte mennesket med en hensikt. Livet er Guds gave og Guds vilje.

Samtidig som vi vet at Gud er den som skaper liv, vet vi også noe om hvordan menneske-livet blir til. I dyreriket skapes liv ved at litt liv + litt liv blir til noe nytt og bedre liv. En sædcelle og en eggcelle skaper nytt liv.
I planteriket skapes liv av og til på en litt annen måte. Poteten legges i jorden om våren. Noen måneder senere kan bonden høste mange poteter fra den ene poteten som ble lagt i jorden. Selve settepoteten har råtnet og gått til grunne. Men, den har gitt liv til nye spiselige vekster. Her gjelder loven at noe må dø for at nytt liv kan skapes.

Hvetekornet som Jesus her snakker om er ham selv. Hans poeng er at hvis ikke han dør, så blir meningen og hensikten med hans liv her på jorden egentlig forgjeves. Men når han dør, så kan mengder av nytt liv spire fram. Når hvetekornet dør, så bærer det mye frukt, altså åndelig liv og nye Guds barn. Dette er hva vi kaller for «hvetekornets lov.»

Timen er kommet!
I bibelteksten fra Johannes 12 bruker Jesus tre ganger ordet «timen» (v.23 og 27). Begrepet «tid» kan vi forstå på minst to måter. For det første er tiden («kronos») selve sekundene, minuttene og timene vi hver dag får. Men, «tid» kan også bety virkeligheten, tilstanden og selve øyeblikket vi lever i («kairos»). Livet har ulike epoker, ulike tider. Det er på denne siste måten Jesus her i bibelteksten bruker ordet «time». Denne siste påsken var en spesiell epoke i Guds tidsregning. I og ved korset er frelsens «time» kommet.

Jesu time var den tid i verdenshistorien Gud hadde planlagt hvor han selv skulle gi mennesker muligheten til å bli forsonet med ham selv. Jesu korsfestelse var Guds time, den nye virkeligheten han kan føre mennesket inn i når vi aksepterer Jesu død som forutsetningen for at vi kan ha liv i Gud. Korsfestelsen skjedde i Guds time og viser oss dermed Guds herlighet. Derfor kan forfatteren av Hebreerbrevet skrive: «Jesus, ham ser vi kronet med herlighet og ære fordi han led døden, for at han ved Guds nåde skulle smake døden for alle.» (Heb.br.2,9).
Det var ingen ytre herlighet å se på Golgata da Jesus hang på korset. Men, i troen ser mennesket at korset er den «time» i verdenshistorien hvor Gud selv åpenbarer sin herlighet.

Guds stemme og bekreftelse
Mens Jesus snakker med disiplene, og kanskje også grekerne som ville treffe ham, taler Gud slik at folkemengden hører hans stemme. «Da kom det en røst fra himmelen: Jeg har herliggjort det [navnet], og jeg skal igjen herliggjøre det! Folkemengden som sto der og hørte det, sa da at det hadde tordnet. Andre sa: En engel talte til ham.» (v.28-30).
Da Jesus tre år tidligere ble døpt (Matteus 3), hørtes også Guds stemme. Det samme skjedde da Jesus og tre av disiplene var på forklarelsens berg (Matteus 17), noen dager før dette møtet med grekerne. Så taler Gud på nytt, at han igjen skal herliggjøre Jesu navn. Med troens øyne ser vi at det skjedde da Jesus ble løftet opp på et kors og da han tre dager etter det stod opp fra de døde.
Jesu navn vil på nytt bli herliggjort når mennesker ser nødvendigheten av og tar imot sannheten i og betydningen av
hvetekornets lov – at en må dø for at nytt liv skal skapes.

Når Jesus noen dager etter dette skal korsfestes, så skjer Guds vilje. Røsten fra himmelen bekrefter at Gud sier «ja og amen» til Jesu død som en soning for menneskers synder.
Videre skjer Jesu død til menneskets fordel. Alt som skjer denne påsken, er «for deres skyld.» (v.31).
For det tredje – da Jesus døde tapte djevelen. Korset er den ondes nederlag. Jesus uttrykker dette på følgende måte -
«Nå skal denne verdens fyrste kastes ut.» (v.31).
Og for det fjerde, så fungerer Golgatas kors som en magnet. «Når jeg blir opphøyet fra jorden, skal jeg dra alle til meg.» (v.32). Mennesker skal i århundrene som kommer bli trukket mot soningsstedet for menneskehetens synder.

Jesu kors var, er og forblir stedet hvor mennesker til alle tider kan se Guds herlighet. Vi trenger troens øye for å se at på korset blir Guds navn herliggjort.

BS 2106

Spørsmål til selvrefleksjon og samtale:

  • "Vi vil gjerne se Jesus" var grekernes ønske. Hvorfor kan du tenke deg å møte Jesus, og hva ville du spurt ham om?
  • Hvilke poeng ville Jesus få fram ved å bruke bildet med hvetekornet?
  • På hvilke ulike måter kan vi snakke om "tid", og hva mente Jesus når han snakket om "timen"?
  • Teksten snakker om å se Jesu herlighet. Hvordan kan vi se den? Og hva ser vi når vi ser Jesu «herlighet»?
Powered by Cornerstone