Hva gjør du når Gud avslører synden? (1.Mosebok 3,8-15)

Hva gjør du når Gud avslører synden? (1.Mosebok 3,8-15)

Den urgamle historien om syndefallet har fortsatt stor aktualitet.
Svein Anton Hansen, 1.Mosebok 3,8-15, 2.søndag i fastetiden, publ. 20.febr.-18

Historien fra den første boken i Bibelen om Adam og Eva, Gud og fristeren har for alltid skrevet seg inn i verdenslitteraturen. Nettopp fordi historien avslører menneskets reaksjonsmønstre når vi synder, har historien fortsatt stor aktualitet og treffer oss i våre  forsøk på å unnskylde det gale vi gjør. 

I det tredje kapittelet i 1.Mosebok møter de to første menneskene sin første fristelse og største prøvelse i livet. Satan, utkledd som en slange, klarer å snike inn den gudsbespottelige tanken at mennesket kan bli som Gud selv. Adam og Eva ble fristet til å spise av frukten på kunnskapens tre, noe Gud hadde forbudt. Men, de ga etter for slangens fristelse. Ettersmaken av frukten fra kunnskapens tre ble syrligere og surere enn noen annen senere i verdenshistorien har smakt og erfart. Vi lever med ettervirkningene av den ulydigheten Adam og Eva viste i Edens hage. 

I 1.Mos. 3,8-15 leser vi om den sure svien både de opplevde og som vi i dag også må kjenne på:
«Adam og Eva hørte Herren Gud da han kom vandrende i hagen da dagen var blitt sval. Og Adam og hans hustru skjulte seg for Herren Guds åsyn mellom trærne i hagen. Da kalte Herren Gud på Adam og sa til ham: Hvor er du? Han svarte: Jeg hørte din røst i hagen, og da ble jeg redd, fordi jeg var naken, og jeg gjemte meg. Da sa han: Hvem har fortalt deg at du er naken? Har du ett av treet jeg forbød deg å ete av? Adam sa: Kvinnen som du ga meg til å være hos meg, hun ga meg av treet, og jeg åt. Da sa Herren Gud til kvinnen: Hva er det du har gjort? Kvinnen svarte: Slangen dåret meg, og jeg åt. Da sa Herren Gud til slangen: Fordi du gjorde dette, skal du være forbannet fremfor alt fe og fremfor alle markens dyr. På buken skal du krype, og støv skal du ete alle ditt livs dager. Fiendskap setter jeg mellom deg og kvinnen, mellom din ætt og hennes ætt. Han skal knuse ditt hode, og du skal knuse hans hæl.»

Fra fellesskap til frykt
Adam og Eva hører Gud komme vandrende i Edens hage. Mens de før har gledet seg til Guds daglige ankomst, blir de nå fylt med frykt. Der de før har hatt et åpent og ærlig forhold til sin Skaper, flykter de nå og gjemmer seg for han som bare vil dem det beste. Noe avgjørende negativt har skjedd i relasjonen mellom Gud og de to. Noe fundamentalt har gått i stykker. Fellesskapet har blitt erstattet av fiendskap. Fortroligheten har blitt byttet ut med frykt. Før syndefallet kunne Adam og Eva møte Guds blikk. Nå er øyekontakten borte. Blikkene søker ikke lenger sin skaper. De har blitt som barn som har skitnet seg til.
I hodet på barnet svirrer ordene og frykten: «ikke se meg nå, ikke se meg nå!»

Ikke skyld på meg!
Gud roper på Adam: «Hvor er du?» Adam er ærlig nok til å innrømme at han har blitt redd for Gud.
Når Skaperen så konfronterer han med synden, gjør Adam det samme som milliarder andre mennesker har gjort opp gjennom historien, nemlig å unnskylde seg. Han skylder på Eva. Indirekte gir Adam Gud selv skylden. «Kvinnen som du gav meg ...» Det er som om Adam sier: «Hadde bare ikke du Gud gitt meg kvinnen, så hadde dette gått bra.» Eva på sin side skylder på slangen som fristet henne. Både Adam og Eva har rett i at en annen fristet dem. Men, de glemmer at de selv har ansvaret for sine valg og handlinger. 

Det er så menneskelig å bortforklare synden. Vi kan bagatellisere den eller vi begynner å sammenlikne oss med andre som synder mer enn oss. Vi kan skylde på arv og miljø eller vi kan problematisere om Gud virkelig mener at den aktuelle gjerningen vi gjorde er synd. «Har Gud virkelig sagt?» er slangens forførende ord fra urgammel tid, et spørsmål som fortatt lever i beste velgående i vår tid. 
Andre igjen prøver å kompensere synden med å bekjenne de små syndene eller ved å yte litt ekstra i tjenesten i menigheten. 

Håp i sikte?
Men å ydmyke seg for Gud, bekjenne synden og be om tilgivelse, denne kristelige og nødvendige øvelsen sitter langt inne for et stolt hjerte. Hadde bare Adem og Eva bekjent sine synder, hva kunne da ha skjedd? Det forblir et hypotetisk spørsmål. 
I stedet måtte de bære konsekvensene av sin synd. På utsiden av Edens hage ventet et liv med svette, slit og smerte. Utenfor hagen var de borte fra Guds nærvær. Slangen fulgte derimot med Adam og Eva ut av Edens hage. Han kom til å følge menneskene som en ubuden gjest gjennom generasjonene som fulgte.
Som Gud selv sa til slangen: «Jeg setter fiendskap mellom deg og kvinnen, mellom din ætt og kvinnens ætt.»

Selv om de to første menneskene måtte forlate Guds nærvær, var de likevel ikke glemt av sin Skaper. Gjennom en liten og underlig setning på slutten av bibelavsnittet, finner noen lysstråler av håp veien inn til Adam og Eva som nå lever i mørket synden har skapt. Setningen sier: «Kvinnens ætt skal knuse slangens hode, og slangen skal knuse hans hæl.» Hva mener Gud med disse billedlige og litt mystiske ordene?
Mange bibeltolkere ser her den første antydningen til et evangelium i Bibelen. Jesus er oppfyllelsen av løftet om en som skal komme i kvinnens ætt. Selv ikke det mest fromme og gudelige menneske i det gamle testamentet klarte å gjøre ende på djevelens makt. Bare en person har gjennom tidene klart å bekjempe den gamle slangen slik at ormens gift ikke lenger sender mennesker inn i en evig død. Ved sin død på korset knuste Jesus slangens hode. Hodet står her som et bilde på makt og list. På korset så det ut som om de onde kreftene vant. Korset er stedet Jesus sonte menneskers synder og Guds vrede ble stilt. På korset hvor slangen biter Jesus i hælen, blir samtidig djevelens makt overvunnet. Denne seieren beskriver Paulus slik: «Jesus avvæpnet maktene og myndighetene og stilte dem åpenlyst til skue, da han viste seg som seierherre over dem på korset.» (Kol.br. 2,15)

Hver dag lever vi med konsekvensene av Adams og Evas syndefall. Hver dag må vi velge hva vi gjør med synden. Hver dag lyser også håpet og sannheten fra korset til oss om at djevelen, døden og synden er overvunnet.

BS 1808 (42)
 

Spørsmål til selvrefleksjon og samtale:

  • På hvilke måter ble relasjonen mellom Gud og Adam og Eva endret ved syndefallet?
  • Hvilke reaksjonsmåter har vi mennesker når vi blir avslørt i å synde?
  • Hva ønsker du å gjøre neste gang Guds Ord/ Den Hellige Ånd avslører deg i synd?
  • Hvordan vil du forklare setningen «Kvinnens ætt skal knuse slangens hode, og slangen skal knuse hans hæl" for et menneske som ikke kjenner det bibelske billedspråket?
Powered by Cornerstone