Hva ser du på? (Johannes 3,11-16)
pixabay

Hva ser du på? (Johannes 3,11-16)

Selv det mest lærde mennesket kan ha gått glipp av den mest avgjørende kunnskapen. Teologen Nikodemus møtte mer enn kunnskap. Han fikk del i en ny fødsel.
Svein Anton Hansen, Johannes 3,11-16, 4.søndag i fastetiden, publ. 5.mars-18

I bibelteksten fra Johannes kapittel 3 møter vi den lærde jødiske lederen Nikodemus. Hans dyktighet og hans kunnskaper hadde ført ham til ledersjiktet blant jødene. Men noe manglet i livet hans. I møte med Jesus avsløres ikke bare Nikodemus sine kunnskapshull, men også hans grunnleggende mangel på forståelse av hva det vil si å tro på Herren Gud. Jesu mystiske ord om å bli født på nytt, om jordiske og himmelske ting, om Menneskesønnen som skal bli opphøyet, tar Nikodemus til en ny og dypere innsikt i hvem Gud er og hvilken plan skaperen har for det enkelte menneske. 

Vi leser et utdrag fra samtalen mellom Nikodemus og Jesus i versene 11-16:
«Sannelig, sannelig sier jeg deg: Vi taler om det vi vet, og vitner om det vi har sett, og dere tar ikke imot vårt vitnesbyrd. Når jeg har talt til dere om de jordiske ting, og dere ikke tror, hvordan kan dere da tro dersom jeg taler til dere om de himmelske? Og ingen er steget opp til himmelen uten han som er steget ned fra himmelen, Menneskesønnen, som er i himmelen. Og likesom Moses opphøyet slangen i ørkenen, slik må Menneskesønnen bli opphøyet, for at hver den som tror på ham, skal ha evig liv. For slik har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.»

Følg med, hør etter!
Som mange andre ganger starter Jesus med å bruke ordene «sannelig, sannelig sier jeg deg.» Når vi møter dette uttrykket, vil Jesus poengtere at det som nå kommer er særs viktig og avgjørende. Gå ikke glipp av det som nå sies, for her er ord og kunnskap som vil hjelpe deg til å forstå hvem Gud er og hvordan han frelser mennesker. 
Kanskje litt overraskende, men Jesus bruker pronomenet «vi» og ikke «jeg» når han snakker. «Vi taler om det vi vet, og vi vitner om det vi har sett.» Slik tar Jesus disiplene med i samtalen. De ble kalt til å være vitner om det Jesus fortalte dem om Guds tanker og planer. De ble det vi kaller for åpenbaringsbærere. Det vil si at de skulle fortelle videre de ordene og de sannhetene Jesus delte med dem. Dette var kunnskap de ikke tenkte ut av eget hode, men hemmeligheter om Gud som Jesus åpenbarte for disiplene. Disse hjemlighetene er nå tilgjengelige for oss alle, de er skrevet ned i Bibelen. 

Jordisk og himmelsk
Jesus fortsetter med å snakke om å tro på de jordiske og de himmelske sannheter. Hva mener han med det? Jesus fortalte av og til liknelser til folket som hørte på. Da brukte han jordiske bilder for å forklare dype åndelige sannheter. Men, når jødene ikke engang forstod de jordiske bildene og kom til tro på Jesus ved dem, hvordan kunne de da komme til tro når han talte om de himmelske sannheter? Jesus hadde snakket til Nikodemus om å bli født på nytt (v.3-8). Fødsel skjønner alle voksne seg på. Men dette med en ny åndelig fødsel, å bli født ovenfra, nei, det ble for avansert selv for den lærde Nikodemus.  
Mennesket kan skjønne seg på jordiske ting, saker som angår hverdagslivet. Når det kommer til dette med hvem Gud er, det evige liv, hvordan himmelen er og hvordan vil blir Guds barn, se, det ligger ikke like naturlig for oss. Et jordisk, syndig og begrenset menneske kan ikke av seg selv forstå det himmelske, den hellige og den ubegrensede Gud. Her er ikke høy IQ eller lang teologisk utdannelse nok. Nei, dette må Gud selv forklare oss. Derfor er egentlig kristendom en åpenbaringsreligion og ikke en filosofisk lære som vi med stor nok kunnskap kan få fornuft nok til å forstå. 
Apostelen Paulus sier følgende om evangeliet: «Det som intet øye har sett og intet øre hørt, og det som ikke kom opp i noe menneskes hjerte, det har Gud beredt for dem som elsker ham.» (1.Kor.2,9). 

Hjelpen er å se opp!
Nikodemus var en fariseer og en av jødenes rådsherrer. Han tilhørte både den politiske og religiøse eliten i Israel. Mange ganger hadde nok han og de andre lærde diskutert ulike teologiske problemstillinger.
Alle kjente de godt til de gammeltestamentlige fortellingene. Så da Jesus begynner å fortelle fra 4.Mosebok kap 21 om israelittene i ørkenen som ble bitt av giftslanger, se, da våkner Nikodemus til og nå er han helt med. Nå spiller Jesus på Nikodemus sin hjemmebane. Historien om Moses og jødefolket i ørkenen tilhører hans bibelske basiskunnskap. 

Jødefolket klaget over at Moses hadde ført dem ut i ørkenen. Maten i ørkenen var elendig og ensidig.
De lengtet tilbake til kjøttgrytene i Egypt. Som straff for deres klaging sendte Gud gifslanger inn i teltleiren. De som ble bitt av slangene døde. Så ba Gud Moses sette en kobberslange på en pinne. De som var bitt av giftslangen men så opp på kobberslangen ble reddet. Frelsen lå altså i noe så enkelt som å se på en kobberslange.

Denne fortellingen bruker Jesus for å forklare Nikodemus hvordan man blir født på ny, blir et Guds barn.
Om ikke lenge skal Jesus bli løftet opp på et kors. Mennesker som er bitt av syndes dødbringende gift vil bli reddet ved å i tro se på den korsfestede Jesus. Som kristne har vi vårt blikk festet på troens opphavsmann og fullender, slik det uttrykkes i Hebreerbrevet (12,2). 

Evig liv eller fortapelse?
Siste verset i dagens bibeltekst er verset vi kaller for «den lille Bibel». Ordet som sier at Gud elsket verden ved å gi sin eneste Sønn, er trolig det mest kjente i Bibelen. Mange har pugget utenat verset som sier at alle som tror på ham ikke skal gå fortapt men ha evig liv. 
Gud viser sin kjærlighet til den syndige verden. Verden skal vi her forstå som menneskene. Måten Gud viser at han elsker oss, er ved å sende sin egen Sønn fra himmelen ned til jorden. Her gir Jesus sitt eget liv for syndere som er på vei mot fortapelsen. Evangeliet er at den som tror på Jesus ikke skal ende i fortapelsen, men få del i det evige livet i himmelen. 

Hvor mye Nikodemus forstod av det Jesus sa, kan vi ikke med sikkerhet vite. Men, da vi møter han igjen senere i evangeliene, tar han Jesus i forsvar overfor de andre jødiske lederne. Og da Jesus var død, hjalp han til med å begrave Jesus. Jeg er sikker på at Jesu ord om å tro på ham gikk inn i hjertet til Nikodemus og forvandlet ham til en Jesu etterfølger.

BS 1810

Spørsmål til selvrefleksjon og samtale:

  • Hva tror du/dere Jesus mener når han bruker uttrykkene "jordisk" og "himmelsk"?
  • Hva menes med at disiplene var "åpenbaringsbærere"?
  • Hvilke likeheter og ulikheter ser du/dere mellom fortellingen om kobberslangen i 4.Mos.21 og Jesus på korset?
  • Den lille Bibel snakker om hvordan Gud frelser verden. Hvordan sier dette bibelverset at Gud viser sin kjærlighet til menneskene?
Powered by Cornerstone