Be og let, så finner du gode gaver (Matteus 7,7-12)
Pixabay/CCL

Be og let, så finner du gode gaver (Matteus 7,7-12)

Alle mulige slags tankemessige og følelsesmessige motforestillinger kan dukke opp når jeg setter meg ned for å søke Gud i bønn. Nettopp derfor gjør det godt å lese hva Jesus selv sier om det å be. Bønnens frihet er at jeg kan be om hva jeg vil. Bønnens trygghet består i at Gud kun gir meg det han ser jeg har godt av, det jeg trenger.
Svein Anton Hansen, Matteus 7,7-12, 6.søndag i påsketiden, publ. 05.mai-21

«Å, som jeg ønsker at Gud kan svare meg på bønnene mine! Jeg har så mange ønsker jeg gjerne skulle sett oppfylt. Både når det gjelder mitt eget liv og de jeg er glade i, så trenger jeg at Gud hører på ønskene og behovene mine. Men, jeg er så usikker på om den store og allmektige Gud kan og vil svare meg, i alle fall gi meg de svarene jeg vil ha.»

Ja, så godt som alle kan kjenne seg igjen i slike tanker preget av tvil knyttet til kristen bønn. For, dette med bønn er noe kristne fort kan problematisere og gjøre litt for avansert. Alle mulige slags tankemessige og følelsesmessige motforestillinger kan dukke opp når vi setter oss ned for å søke Gud i bønn. Nettopp derfor gjør det godt å lese hva Jesus selv sier om det å be.

Vi leser om bønn i Bergprekenen i Matteus 7. I versene 7-12 både utfordrer Jesus oss til å be, samt at han gir oss positive løfter om at Gud vil svare oss.

«Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det bli lukket opp for dere. For hver den som ber, han får, den som leter, han finner, og den som banker på, skal det bli lukket opp for. Eller er det vel et menneske iblant dere som vil gi sønnen sin en stein når han ber om brød, 10 eller gi ham en orm når han ber om en fisk? 11 Når da dere, som er onde, vet å gi deres barn gode gaver, hvor mye mer skal da deres Far i himmelen gi gode gaver til dem som ber ham! 12 Derfor, alt dere vil at menneskene skal gjøre mot dere, gjør det også mot dem! For dette er loven og profetene.»

Noe av det viktigste vi trenger å starte med å si om bønn, er at å be ikke er en forutsetning fra Guds side for at han skal elske oss. Bønn er gitt som et tilbud og en rettighet for Guds barn. Likevel starter Jesus her med å utfordre oss som ofte tviler, til å be. Ja, det kan nærmest oppleves som et krav når Jesus bruker imperativene «be», «let» og «bank på». Mennesker som enten ikke har veldig stor tro på bønn eller som tenker at det ikke er verdig til å komme til himmelens og jorden skaper med sine bønnebehov, trenger å få en kjærlig påminnelse om å søke Gud. I stedet for å lete etter svarene i sitt eget indre eller søke i egen styrke, så kan vi rette blikket mot han som virkelig kan hjelpe oss - Gud!

Løftene kan ikke svikte
«Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det bli lukket opp for dere.» (v.7). Jesus lover at den som ber, leter og banker på hos Gud skal få svar og finne skjulte skatter. Den som søker Gud, skal oppleve at Herren Jesus åpner frihetsdører ut av stengte rom i livet.

En kristen salme starter på denne måten: «Løftene kan ikke svikte, nei, de står evig fast.» Jesu løfte om bønnesvar har stått fast i 2000 år. Guds løfter svikter ikke den som søker Gud.

For at disiplene bedre kan skjønne at Gud vil svare den som ber, bruker Jesus kjente bilder fra familiens hverdag. Hvis et barn ber om brød, så vil ingen forelder finne på å gi barnet en stein. Eller om barnet ber om fisk, vil ingen i stedet finne på å tilby noe så farlig som en orm.

Disse bildene av Jesus uttrykker normal og allmenn logikk. Så konkluderer han: «Når da dere, som er onde, vet å gi deres barn gode gaver, hvor mye mer skal da deres Far i himmelen gi gode gaver til dem som ber ham!» (v.11). Jesu poeng er at selv foreldre som er selviske i sin natur, bare vil gi gode gaver til barna sine. Selv syndige mennesker har en foreldrekjærlighet som viser omsorg for barna. Hvor mye større omsorg og kjærlighet vil ikke da Gud vise, han som ikke preges av synd og selviskhet? Derfor kan kristne være trygge på at vi kun får gode gaver fra Gud når vi ber. Selv om vi skulle være så dumme å be om noe som kan sammenliknes med stein eller en orm, vil Gud aldri finne på å gi oss dette, men gi det som er så mye bedre.

Abba, vår Far
Bibelteksten fra Matteus 7 står i en større sammenheng. Kapitlene 5-7 kalles for «Bergprekenen». I kap. 6,5-13 snakker Jesus også om bønn. Her advarer han mot at vårt bønneliv skal være preget dømmesyke og hykleri. I samme kapittel lærer han disiplene å be «Herrens bønn», som vi ofte kaller «Vår Far» (Fadervår). Jesus bokstavelig ber oss å omtale Gud for «pappa»; på hebraisk «Abba». Den evige og opphøyde Skaper kan den troende nå tiltale som «pappa».
I alle andre religioner ville en slik måte å snakke om og be til sin gud på blitt sett på som gudsbespottelig. Men, Jesus vil at vi skal si «pappa», nettopp for at vi skal kjenne på det tette og nære forholdet Gud vil ha til oss. Det noen opplever som for enkelt og banalt, blir altså av Jesus løftet fram som ord vi kan tiltale Gud med.

Så mange spørsmål om bønn
Uansett hvor lenge vi har bekjent oss som kristne, tror jeg ikke vi blir kvitt noe av den tvil og tilbakeholdenhet vi kjenner på i møte med bønn.
For det første; kan jeg egentlig be om hva jeg vil? Passer det å komme med egoistiske bønner til Gud? Vel, Jesus sier selv at vi skal be. Bønnens frihet er at jeg kan be om hva jeg vil. Bønnens trygghet består i at Gud kun gir meg det han ser jeg har godt av, det jeg trenger. (Jakob 4,2-3).

For det andre; er det egentlig nødvendig å be siden Gud vet og kan alt? Erfaringen forteller meg jo at andre folk klarer seg godt uten å be. De har arbeid, grei økonomi og mat på bordet, uten at de har sendt Gud den minste tanke. Så, hvorfor trenger jeg be Gud «gi meg mitt daglige brød» når jeg enkelt kan kjøpe brødet på nærbutikken?
Her må vi skjelne mellom Guds skapergaver og Guds frelsesgaver. Gud gir alle mennesker i større eller mindre grad mat, barn, liv m.m. Men frelsesgavene, de gir han til de som påkaller hans navn (Rom.10,12f). Tilgivelse og frelse, tro, håp og kjærlighet er alle åndelige velsignelser du og jeg må søke og be om å få. Disse gis ikke automatisk til alle mennesker.

Og, for det tredje; virker egentlig bønn? Her kan også erfaringen få meg til å tvile. Jeg ba om helbredelse for min kreftsyke tante, men hun døde av sykdommen. Jeg ba om jobb, men går fortsatt arbeidsledig. Jeg ba i flere år for troen til tenåringen min, men han valgte likevel bort troen på Jesus. Når erfaringen viser at vi ikke fikk de gode bønnesvarene, så kjennes det ikke unaturlig å stille spørsmål om bønn egentlig virker.
Vi må ikke glemme at bønn ikke er en magisk trylleformel som automatisk gir oss det vi setter ord på. Videre har hvert enkelt menneske sin egen vilje som heller ikke Gud kan trosse. Gud tvinger ingen til tro. Og, så lever vi i fallets og forgjengelighetens verden. Heldigvis kan vi be om helbredelse. Men her i tiden vil også kristne mennesker dø av ulike sykdommer.

Når vi skal be bør vi for det første søke kunnskap om Guds vilje, slik at vi kan be i samsvar med hva den treenige Gud ønsker. For det andre trenger vi å be om at Gud gir oss tro for det vi ber om. Og endelig, så trenger vi be Gud skape en lengsel i oss etter å søke ham og legge alt fram for ham i bønn.

Søk din nestes beste
«Derfor, alt dere vil at menneskene skal gjøre mot dere, gjør det også mot dem! For dette er loven og profetene.» (v.12). Her hører og leser vi det fine samspillet mellom å be til Gud og søke vår nestes beste. Den som ber til Gud for egne og andres ønsker, vil samtidig få større kjærlighet til sin slektning, nabo eller arbeidskollega.
Disse siste ordene av Jesus kalles ofte «Den gylne regel». Den finner vi også hos andre religiøse ledere eller filosofer. Men, da er den oftest negativt begrunnet, at det du ikke vil at andre skal gjøre mot deg, skal du heller ikke gjøre mot dem. Så snur Jesus på denne regelen, og gir oss en positivt begrunnet gyllen regel. Alt du vil at andre skal gjøre mot deg, start først med å gjøre det mot dem. Lysten til å gjøre det gode vil øke jo mer du ber for denne personen. Bønn og gode gjerninger hører sammen.

BS 2118

Spørsmål til selvrefleksjon og samtale:

  • Når bønn ikke er et krav, hvorfor tror du/dere Jesus starter med å bruke imperativene «be», «let» og «bank på»?
  • Hvilke løfter finner du/dere i disse versene?
  • Vi kan tiltale Gud som «pappa». Hva betyr det for ditt bønneliv at du kan bruke nettopp dette ordet?
  • Vi har mange spørsmål knyttet til dette med bønn. Tenk over/ snakk sammen om de viktigste spørsmålene du/ dere har knyttet til bønn.
  • Sett ord på et par saker/ gjerninger du trenger å gjøre overfor din nabo eller arbeidskollega. Gjerne utfordre og forplikte deg selv/ hverandre på en god gjerning å sette ut i livet.
Powered by Cornerstone