Nesten

Svein Anton Hansen, publ. 09.nov.-20

De færreste personer og ting i livet er perfekte. Vi er som oftest bare nesten der vi ønsker å være og nesten slik vi håper å framstå for andre. Ordet «nesten» forteller oss om en virkelighet vi hadde håpet å oppleve, et gode vi hadde håpet å få, men som vi mistet. Vi erfarte det bare nesten.

En mann ville gjerne fremstå som veltrent og sportslig. Men, det var lettere sagt enn gjort å sette av tid til trening. Både viljen og hverdagens mange gjøremål strittet imot det gode forsett. Derfor måtte han, med sukk i stemmen, etter en stund innrømme: «Jeg trener nesten hver dag. I går og i dag trente jeg nesten.»

Nesten hjelper som oftest ingen ting. Du var sent ute og rakk nesten bussen, men du står fortsatt på holdeplassen. Du fikk deg nesten en kjæreste, men er fortsatt singel. Du spiste nesten frokost, men er fortsatt sulten. Du klarte nesten å fikse bilen selv, men måtte innse at bilverkstedet ble løsningen. I dag ryddet jeg nesten på soverommet, men klærne ligger fortsatt som et babels tårn på stolen. Fotballspilleren scoret nesten mål, men laget tapte kampen. Nei, nesten hjelper lite. Nesten er som oftest jevngodt med ingen ting.

Kan man være nesten kristen? I Bibelen kan vi lese om Paulus som møtte kong Agrippa. Paulus holder sin forsvarstale og vitner om sin nye tro. Så utfordrer han kongen: «Tror du på profetene, kong Agrippa? Jeg vet at du tror.» Det blir stille i rommet noen sekunder mens kongen tenker. Så utbryter han: «Det er like før du får overtalt meg til å bli en kristen.» (Apo.gj.26,27-28). Fortsettelsen forteller oss ikke om kong Agrippa ble en kristen eller ikke. Kanskje ble det bare med «nesten». Men, nesten kristen betyr ikke kristen.

Siste verset i salmen «Nesten en kristen» sier noe om alvoret ved å stoppe ved «nesten»:
«Nesten en kristen, endt høsten er.
Nesten en kristen, dommen er nær.
Nesten forfeilte seg, Nesten ei frelste deg,
Nesten var dødens vei, Nesten - men tapt!»

TRV 074