Hvem gikk fri til slutt? (Johannes 8,2-11)
CCL/pixabay

Hvem gikk fri til slutt? (Johannes 8,2-11)

De som ville kaste sten, kunne ikke men gikk. Han som kunne kaste sten, ville ikke men ble igjen.
Svein Anton Hansen, Johannes 8,2-11, 9.søndag i treenighetstiden, publ.18.juli-18

Sjelden hadde stemningen vært så anspent og konfliktnivået så tilspisset som denne morgenen på tempelplassen i Jerusalem. En sårbar og ydmyket kvinne ble brukt av noen religiøse ledere for å sette Jesus i en teologisk knipe de trodde ville felle ham.

Historien om kvinnen som ble grepet i hor, har noen gode uttrykk som har blitt gjort udødelige for ettertiden. Ennå i dag snakker vi om faren ved «å kaste den første sten».

Vi leser fra Johannes 8,2-11: «Tidlig om morgenen kom han igjen til templet. Folkemengden samlet seg om ham. Han satte seg og lærte dem. De skriftlærde og fariseerne førte da til ham en kvinne som var grepet i ekteskapsbrudd, og de stilte henne fram for ham. De sa til ham: Mester, denne kvinnen er grepet på fersk gjerning i ekteskapsbrudd. I loven har Moses påbudt oss at slike kvinner skal steines. Hva sier nå du? Dette sa de for å sette ham på prøve, så de kunne ha noe å anklage ham for. Men Jesus bøyde seg ned og skrev med fingeren på jorden. Men da de fortsatte å spørre ham, rettet han seg opp og sa til dem: Den av dere som er uten synd, han skal kaste den første steinen på henne! Så bøyde han seg ned igjen, og skrev på jorden. Men da de hørte dette, gikk de bort en etter en, de eldste først. Jesus ble alene tilbake med kvinnen som sto der. Da rettet Jesus seg opp og sa til henne: Kvinne, hvor er de? Har ingen fordømt deg? Hun sa: Ingen, herre! Og Jesus sa: Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer!»
 

Å sette Jesus sjakk-matt
Jødenes løvhyttefest har nettopp blitt avsluttet. Så Jerusalem er fortsatt fylt av mange tilreisende. Disse har sikkert hørt om profeten Jesus fra Nazareth, som befinner seg i byen disse dagene. På tempelplassen finner de ham. Her har Jesus et sted hvor han underviser om Gud og troen. Mange rabbier har nettopp sine faste plasser på tempelplassen hvor de samler sine disipler til undervisning. Formiddagens undervisningsøkt blir plutselig avbrutt da noen skriftlærde og fariseere bokstavelig kommer dragende med en kvinne. De har fanget henne i hor. Det står at de hadde grepet henne i ekteskapsbrudd, ja, kanskje til og med tatt henne på fersken. Ydmyket, sårbar og sikkert ustelt dras hun motvillig offentlig fram for folkemengden og Jesus. Det religiøse lederskapet vil sette Jesus på prøve. Kvinnen blir en del av et maktpolitisk spill. Nå skal Jesus tas! Nå skal han fanges i ord. Hele fremvisningen er arrangert for å gjøre det mest mulig pinlig for Jesus.

«Jesus, skal kvinnen steines eller ikke?» Hvis Jesus svarer «ja», så bryter han romersk lov at kun en romersk domstol kan gi dødsstraff. Svarer han «nei», så har han brutt lovene fra 3.Mos.20 og 5.Mos.22 som sier at en kvinne grepet i hor må dø. Det hele framstår som en knipetangsmanøver. «Nå har vi ham!» tenkte de skriftlærde og fariseerne som brukte et ekteskapsbrudd for å sette Jesus på prøve, sette ham sjakk-matt.
 

Tenke-be-handle
Det blir først stille fra Jesus. Bibelteksten sier at han skriver med fingeren på jorden. Mange har spekulert i hva Jesus skrev. Kanskje risset han ned de syndene de religiøse lederne hadde gjort, eller kanskje stod det «frikjent» i sanden da Jesu finger var ferdig med å skrive. Det blir kun spekulasjoner. De skriftlærde og fariseerne fortsetter å spørre Jesus. Etter noen sekunder reiser han seg. Sekundene, som for mange måtte føles som minutter, har Jesus brukt til først å tenke over den problemstillingen som blir reist. Helt sikkert har han også bedt til Gud om visdom til å svare riktig. Ordene og setningen som nå kommer ut av Jesu munn, er fylt av en visdom som gjør at ordenen fortsatt brukes i vår tid. Han sier: «Den av dere som er uten synd, han skal kaste den første steinen på henne!»
 

Bjelke i øyet og glasshus i eget liv
Fariseerne og de skriftlærde sitt hovedproblem var at de fokuserte mest på andres synder og ikke på sine egne. Til alle tider har det vært enklere å se andres feil. Også i dag ser vi oftere flisen i vår brors øye framfor bjelken i vårt eget øye, for å bruke et annet uttrykk av Jesus (Matteus 7,3-5).

Etter at Jesus har sagt ordene om å kaste den første sten, setter han seg igjen ned på bakken og skriver på jorden. Tiden står stille, luften dirrer intenst av spenning. Hva skjer nå? Hva vil de religiøse lederne nå gjøre? Jesus har jo sagt at noen kan kaste sten på kvinnen, men kun den som er uten synd. De skriftlærde og fariseerne trenger ikke mange sekunders betenkningstid, i alle fall ikke de eldste av dem. De eldste gikk først fra tempelplassen. De hadde levd lengst og dermed hatt mest erfaring med synden. Livserfaringen hadde gitt de dypere innsikt med syndens makt i eget liv. De kom for å fange Jesus i ord, men gikk fra tempelplassen avslørt av sannheten om egne syndige holdninger.

Det hender at vi bruker uttrykket «å kaste sten når man sitter i glasshus.» Sakte men sikkert gikk det opp for det religiøse establishmentet at de selv hadde noen glass som ville bli knust hvis de kastet sten på kvinnen grepet i hor. 
 

Synder og frelser
De skriftlærde og fariseerne tusler seg stille av gårde med bøyde hoder. Folkemengden løses opp, og tilbake sitter kvinnen og Jesus. «Da rettet Jesus seg opp og sa til henne: Kvinne, hvor er de? Har ingen fordømt deg? Hun sa: Ingen, herre! Og Jesus sa: Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer!»

De som ville kaste sten, kunne ikke men gikk. Han som kunne kaste sten, ville ikke men ble igjen. For Jesus kunne faktisk ha kastet sten på kvinnen. Han var og er fortsatt det eneste menneske som er uten synd. Hadde Jesus fulgt loven, så måtte han ha kastet sten. Men Bibelen forteller at der Moses kom med loven, der kom Jesus med nåden og sannheten (Johannes 1,17). Denne formiddagen på tempelplassen møter kvinnen nåde, ikke bare som et teologisk og abstrakt begrep, men i egen person, Jesus Kristus. Derfor kunne hun som var skyldig gå fri hjem. Jesus fordømte henne ikke. Jesu oppgave og kall er ikke å fordømme verden, men å frelse oss (Joh.3,17).
 

Bundet eller fri?
I historien fra Johannes 8 møter vi en horekvinne, noen dømmesyke religiøse ledere samt frelseren Jesus Kristus. Men, en person mangler, mannen som kvinnen drev hor med. Et eller annet sted i en bakgate i Jerusalem går det en mann og puster lettet ut. Han er glad for å være fri, for å ha sluppet unna de som kom og grep kvinnen. Han kunne også ha blitt dømt til døden. Problemet er bare det at han lurer seg selv. Han tror han er fri, men en dag vil han bli dømt, om enn først på den ytterste dag. Kvinnen som er skyldig kan gå hjem fri og frelst. Han som tror at han slapp unna med friheten i behold, vil vandre resten av livet sitt med skylden og dommen hengende over seg. Forskjellen på disse to som begge drev ekteskapsbrudd, er at kvinnen fikk møte Jesus som frelser her i tiden. Mannen vil en dag møte Jesus som dommeren. Mannen har fortsatt et håp, at han møter opp ved Golgatas kors når Jesus snart skal dø. Der kan også han få gjøre opp syndene han denne dagen unngikk å få eksponert for folkemengden på tempelplassen.

BS 1829

Spørsmål til selvrefleksjon og samtale:

  • Hvilke motiver hadde fariseerne og de skriftlærde for å ta med kvinnen grepet i hor til Jesus?
  • Jesus tenkte og ba før han handlet, før han gav svar på de spørsmålene som ble stilt. Samtal om hva dette sier om hvordan vi bør opptre når vi opplever vanskelige utfordringer i livet.
  • Hvorfor ligger det så naturlig for oss mennesker både å se og snakke om andres feil framfor egne synder?
  • Tenk over/ samtal om likheter og ulikheter hos kvinnen og mannen som begge drev hor.
Powered by Cornerstone