Krysningspunktet mellom godhet og budet (Markus 2,23-28)
CCL/pixabay

Krysningspunktet mellom godhet og budet (Markus 2,23-28)

Kan en nødssituasjon få deg til å bryte noen gode lover og bud? Denne utfordringen er like aktuell i dag som den var på Jesu og kong Davids tid.
Svein Anton Hansen, Markus 2,23-28, 11.søndag i treenighetstiden, publ.1.august-18

Har jeg lov til å gjøre dette? Er dette valget riktig? Bryter jeg en god lov hvis jeg gjør slik og så? Hver dag møter vi utfordringer knyttet til det å velge. Noen valg kan kjennes mer utfordrende enn andre. Dette gjelder når vi vet at skal vi oppnå det vi ønsker, så må en eller flere lover brytes. Valget kan stå mellom det å være lovlydig eller gjøre noe som kanskje ikke er helt greit, men som nøden tvinger meg til å gjøre.

Gud har gjennom historien laget mange lover, alle til det beste for oss mennesker. Men, så møtes budets gode hensikt min virkelighet og hverdag som kan komme på kant med budets ordlyd. Det skyldes som oftest min synd. Men, kan det tenkes at godhet og Guds buds ordlyd kan støte sammen? Vel, Jesus ble utfordret på sabbatsbudet mer enn en gang av fariseerne.

Vi leser om et slikt tilfelle hos Markus 2,23-28: «Det skjedde at han på en sabbat gikk gjennom kornåkrene. Disiplene begynte da å plukke aks mens de gikk der. Fariseerne sa til ham: Se, hvorfor gjør de det som ikke er tillatt på sabbaten? Han sa til dem: Har dere aldri lest hva David gjorde da han var i nød og sultet, han selv og de som var med ham, hvordan han gikk inn i Guds hus, da Abjatar var yppersteprest, og åt skuebrødene, som ingen har lov til å ete uten prestene, og ga også dem som var med ham? Han sa til dem: Sabbaten ble til for menneskets skyld, og ikke mennesket for sabbatens skyld. Så er da Menneskesønnen herre også over sabbaten.»
 

Ikke på sabbaten!
Jesus støtte ofte sammen med de skriftlærde og fariseerne. Som oftest gjaldt diskusjonen Jesu person, hvem han var eller Jesu forhold til Loven. Fariseerne og de skriftlærde verken forstod eller godtok at Jesus var Messias og Guds Sønn. De mente også at han ikke nøye nok fulgte de gammeltestamentlige lovene. Dette gjaldt spesifikt sabbatsbudet. I denne bibelteksten fra Markus 2 kritiseres Jesus og disiplene fordi de plukker aks fra en kornåker på sabbaten. Andre ganger gjaldt kritikken at Jesus helbredet på sabbaten.
Disiplene var sultne og tok noen korn for å stille sulten. Det gamle testamentet gir fattige og nødtrengende lov til å plukke aks på andres åker i den hensikt å stille den aktuelle sulten. Man fikk derimot ikke lov på sabbaten til å plukke aks for mange dagers bruk. Problemet var altså ikke at de plukket aks, men at det skjedde på sabbaten, jødenes helligdag.
Sabbaten var og er fortsatt veldig viktig for jødene. Neppe noe annet folkeslag i verden markerer så bevisst en ukentlig fridag. Sabbaten er en del av Guds skaperordning (1.Mos.2), og vi finner et eget vern rundt den i de 10 bud (2.Mos.20,8f.). Dermed kan vi skjønne at de skriftlærde og fariseerne som tok troen seriøst og alvorlig reagerte på at Jesus og disiplene brøt sabbatsbudet, i alle fall slik de jødiske religiøse lederne forstod budet.

Sette til side
Jesus forsvarer seg med å vise til kong David i det gamle testamentet, og hvordan han en gang oppførte seg. I 1.Samuelsbok kap 21 kan vi lese om da kong David spiste av de hellige brødene i Tabernakelet. Disse brødene hadde kun prestene lov å spise av. Til alt overmål gav David brødene også til de som var med ham. 
Hva er Jesu poeng med å vise til denne historien fra kong Davids liv? Når David spiste av brødene, så gjorde han det ut fra en nødsituasjon. Når nøden og sulten er prekær, så må til og med de rituelle forskrifter vike. Et godt bud innstiftet av Gud ble satt til side for en stund siden nøden og sulten krevde det. Jesus vil si til de skriftlærde og fariseerne at han står over sabbatsbudet. Når kong David kunne sette et spiseforbud til side, så kan Jesus som den nye David, han som er David sin Herre, sette sabbatsbudet til side når situasjonen krever det. Dermed konkludere Jesus slik overfor de religiøse lederne: «Sabbaten ble til for menneskets skyld, og ikke mennesket for sabbatens skyld. Så er da Menneskesønnen herre også over sabbaten.»

 

Ikke misbruke friheten
Vi er alle fristet til å bruke bibeltekster til vårt eget formål og beste. Vi må passe på at vi ikke overtolker en tekst, at vi ikke leser for mye inn i bibelfortellingen. For, det kan være fristende å tenke at som kristne kan vi sette bibelske bud til side hvis vi bare synes vi har gode nok grunner til det. Og, «god nok grunn» kan fort bli til «når jeg vil gjøre det jeg har lyst til å gjøre». Bibelens bud er livets lov. Gud gav oss budene til det beste for oss og for å begrense syndens makt. «Jeg har lov til alt» sier Paulus (1.Kor.10,23). Samtidig vet Paulus at i den enkelte av oss bor synden, den som har lyst til å bryte Guds gode bud. Derfor skynder Paulus seg med å føye til «men ikke alt gagner, ikke alt bygger opp.» Dermed må vi ikke bruke denne konkrete fortellingen om å plukke korn på sabbaten til å si at vi kan sette Guds bud til side når vi selv måtte ønske det. Du kjente på de sterke seksuelle driftene, men det gir deg ikke rett til å bryte ekteskapsbudet. Du hadde lite penger, men det gir deg ikke fullmakt til å stjele et brød på butikken. Noen private gjøremål må bare gjøres unna i dag, men det gir meg ikke frihet til å sluntre unna en time eller to på arbeidsplassen.
Ja, sabbaten ble til for menneskets skyld og ikke omvendt. Men det gir oss ikke grunn til å sette nytestamentlige påbud og formaninger til side, bare fordi vi måtte være uenige i dem. Gud gav oss sabbaten som et gode. Samtidig mente Gud at mennesket kunne bryte et sabbatsbud når nøden var størst. På samme måte er nytestamentlige bud og formaninger Guds gode vilje. Så blir det opp til den enkelte kristnes samvittighet å avgjøre om det finnes enkeltsituasjoner hvor budet kan stå i veien for å vise godhet mot et annet menneske. Det var aldri Guds mening at godhet skulle stoppes av Guds lov. Nei, Guds bud og lover ble laget for å oppmuntre oss til godhet, og for at synden vår skulle bli avslørt.

BS 1831

 

Spørsmål til selvrefleksjon og samtale:

  • Tenk over/ drøft følgende spørsmålsstilling: «Kan det tenkes at godhet og Guds buds ordlyd kan støte sammen?» Finner du eksempler fra dette i eget liv?
  • Hva var det ved Jesu person og gjerning som provoserte de skriftlærde og fariseerne?
  • Hvorfor var de skriftlærde ekstra opptatt av sabbaten?
  • Hvorfor satte Jesus sabbatsbudet til side?
  • Hvordan og hvorfor kan vi bli fristet til å sette noen av Guds bud til side?
Powered by Cornerstone