God eller dårlig tjener? Holdninger og valg avgjør. (Lukas 12,41-48)
Pixabay/CCL

God eller dårlig tjener? Holdninger og valg avgjør. (Lukas 12,41-48)

Bibelteksten i Lukas 12,41-48 avslører ulike type holdninger som kan prege kristne i endetiden. Vi møter gode holdninger som lydighet, trofasthet, respekt for andre, gudsfrykt og tålmodighet. På den andre siden leser vi om negative holdninger som trass, uvilje, egoisme, sløvhet, utålmodighet og det å ta seg selv til rette.
Svein Anton Hansen, Lukas 12,41-48, 13.søndag i treenighetstiden, publ.18.august-21

Holdninger og de valg vi tar i livet påvirker hverandre gjensidig. Våre holdninger styrer våre valg. Hvordan jeg velger å forholde meg til andre mennesker, men også til Herren Gud, avgjøres av hvilke verdier som styrer livet mitt. Verdier, hva jeg opplever viktig for meg, avgjør om jeg vil tro på eller trasse Jesu ord og vilje.

I Lukas kap.12. underviser Jesus disiplene om de siste tider, om endetiden og hans gjenkomst. Han har oppfordret sine etterfølgere til å være klar og beredt til hans gjenkomst. En kristen må vente og stå klar til å ønske Jesus velkommen tilbake. En Jesu etterfølger trenger å holde seg åndelig våken, ikke sove, men være beredt siden vi ikke kjenner dag eller time når vår Herre kommer tilbake. Videre i kap.12 kan vi lese hva Jesus mener kjennetegner både en god og en dårlig disippel og tjener, spesielt i endetiden:

«41 Da sa Peter til ham: Herre, er det til oss du taler denne lignelsen, eller også til alle andre? 42 Og Herren sa: Hvem er da den tro og kloke forvalter, som herren skal sette over husfolket sitt for å gi dem deres mat i rette tid? 43 Salig er den tjener som herren finner i ferd med å gjøre dette når han kommer. 44 Sannelig sier jeg dere: Han skal sette ham over alt han eier! 45 Men dersom denne tjeneren sier i sitt hjerte: Min herre dryger med å komme! – og han gir seg til å slå tjenerne og pikene og ete og drikke og fylle seg, 46 da skal denne tjeners herre komme en dag da han ikke venter det og i en time som han ikke vet. Og han skal hogge ham i sønder og gi ham del med de vantro. 47 Den tjener som kjente sin herres vilje og ikke stelte i stand eller gjorde etter hans vilje, skal få mange slag. 48 Men den som ikke kjente den, og gjorde det som fortjente slag, han skal få færre slag. Hver den som mye er gitt, av ham skal mye kreves. Og den som har fått mye betrodd, av ham skal dess mer fordres.» (v.41-48)

Gi mat!
Jesus har akkurat talt i lignelser om å være beredt til at han som Menneskesønnen kommer tilbake for å sette sluttstrek for denne verden. Sjefsdisippel Peter lurer på hvem lignelsene gjelder, bare disiplene eller alle troende. Jesus svarer egentlig ikke på Peters spørsmål. I stedet svarer han med å utdype hva som er en kristen tjeners hovedoppgave.
I bibelteksten skjelnes det mellom en «forvalter» og en «tjener». En forvalter var utpekt av husherren til å være sjef for de andre tjenerne. Noen kan da tenke at Jesus her sikter til kristne ledere som forvaltere og alle andre kristne som tjenere. Jeg tror ikke vi skal legge så stor vekt på akkurat dette skillet. For, i egentlig forstand er vi alle tjenere, bare med ulike ansvarsområder og med ulik ansvarsgrad.

Jesus selv er «herren» som har reist bort for en periode. I den tiden Jesus er borte fra jorden, har han overlatt Guds rike til sin menighet. Vi har fått i oppgave å utbre Guds rike, å tjene slik at nye kommer til tro, samt at allerede kristne vokser i troen.
Jesus snakker om «å gi dem deres mat i rette tid.» (v.42). Det er åpenbart at Jesus her tenker på åndelig mat og ikke legemlig føde. Selv omtaler han seg som «Livets brød» (Johannes 6,35), og han ber oss drikke det «levende vann» (Joh. 4,10). Så disiplene skjønte at Jesus med denne bildebruken siktet til åndelig liv og vekst. På samme måte som vi daglig trenger mat og vann, trenger vi åndelig føde for at vår ånd skal leve godt med Gud. Vi trenger påfyll. Guds Ord, Bibelen og nattverden er alle matpakker Gud har stelt i stand for å gi åndelig næring til sine barn.

Videre har vi som kristne fått ulike oppgaver og utrustning for å være med å dele den åndelige maten med hverandre. Først fikk vi selv del i evangeliet, helt gratis. Deretter skal vi gi Guds ord og budskapet om nåden og Jesus fritt videre til andre. «For intet har dere fått det, for intet skal dere gi det.» (Matteus 10,8).
Slik går evangeliet om Guds nåde videre fra hjerte til hjerte, og fra hode til hode. Troen, tanker og opplevelser deler vi med hverandre, og slik gir vi i overført betydning hverandre «mat i rette tid.» (v.42). Det du og jeg har sett, møtt og erfart hos Jesus, kan bli til styrke for troen hos noen andre kristne. Når vi tier om våre troserfaringer, kan vi indirekte være årsak til at andre kristnes trosliv sulter og tørster.

Det er altså både fint og viktig å være opptatt av å gi andre «mat i rette tid.» Samtidig må vi heller ikke glemme å mate oss selv. For det er jeg, ikke en forkynner, prest eller annen kristen som har hovedansvaret for mitt eget åndelige liv. Alle kristne trenger vi å lage oss noen gode åndelige spiserutiner. Hvis vi ikke er oss bevisste på dette, kan vi komme til å oppleve den åndelige tørke som salmeforfatteren billedlig har uttrykt i Salme 102: «Mitt hjerte er som solsvidd og visnet gress, for jeg har glemt å ete mitt brød.» (Salme 102,5). Ikke minst kan en ansatt i Guds rike stå i fare for å bli så opptatt med andres åndelige liv, at han eller hun glemmer å ta til seg av Guds ord, samt prioritere nattverd og kristent fellesskap.

Hva den dårlige tjeneren glemte
I siste del av bibelavsnittet fra Lukas 12, snakker Jesus om forskjellen på den gode og den dårlige tjener. Det handler om holdninger og oppførsel, og dermed også om selve gudsforholdet. Den dårlige tjeneren glemte bevisst eller ubevisst hva som var hans hovedoppgave og kall i livet. «Men dersom denne tjeneren sier i sitt hjerte: Min herre dryger med å komme! – og han gir seg til å slå tjenerne og pikene og ete og drikke og fylle seg, da skal denne tjeners herre komme en dag da han ikke venter det og i en time som han ikke vet. Og han skal hogge ham i sønder og gi ham del med de vantro.» (v.45-46).
Blikket og oppmerksomheten ble flyttet fra min neste og Guds vilje til hva som tjente ham selv; det behagelige og det enkle. Den dårlige tjeneren begynte å behandle sin kristne bror og søster på en dårlig måte. De andre ble redusert kun til et middel for å oppnå egne fordeler, for selv å nyte livet. På toppen av alt glemte den dårlige tjeneren at det er noe som heter Jesu gjenkomst. Dermed forsvant evighetsalvoret ut av hode og hjerte. Resultatet ble mangel på gudsfrykt og mangel på respekt for andres integritet og menneskeverd. Hans herres gjenkomst ble dermed ingen god dag, men en dommens dag hvor endestasjonen ble fortapelsen og ikke himmelen.

«Den tjener som kjente sin herres vilje og ikke stelte i stand eller gjorde etter hans vilje, skal få mange slag. Men den som ikke kjente den, og gjorde det som fortjente slag, han skal få færre slag. Hver den som mye er gitt, av ham skal mye kreves. Og den som har fått mye betrodd, av ham skal dess mer fordres.» (v.47-48). Jesus snakker her om alvoret ved å kjenne sin herres vilje, men ikke gjøre etter den. Den som har fått mye, altså fått del i evangeliet og blitt kjent med Guds vilje, av han og henne forventes mye. Med kjennskap og kunnskap følger ansvar. Derfor bør denne lignelsen, disse ordene av Jesus, tale ekstra sterkt til kristne ledere. Den endelige dommen vil avsløre liv, holdninger og valg både til kristne ledere, men også hos den enkelte kristnes tjeneste. (1.Kor.3,13-15).

Holdninger og handlinger
Bibelteksten i Lukas 12 avslører ulike type holdninger som kan prege kristne i endetiden. Vi møter gode holdninger som lydighet, trofasthet, respekt for andre, gudsfrykt og tålmodighet. På den andre siden leser vi om negative holdninger som trass, uvilje, egoisme, sløvhet, utålmodighet og det å ta seg selv til rette.

Den som har bekjent sin synd og tatt imot Guds nåde, har av Herren Gud fått et nytt hjerteforhold til Jesus. Et frelst, forvandlet og nyskapt hjerte vil føre til nye holdninger. Ut fra disse holdningene vil gode Åndens frukter naturlig vokse fram. De vil prege mitt forhold til min neste. Videre vil min kristne tjeneste forhåpentligvis ikke preges og gjøres av sur plikt, men utføres i glede og av takknemmelighet. Når troen flytter inn, flytter trassen overfor Gud ut. Et nytt gudsforhold, et nytt hjerte og nye holdninger vil også gjøre meg mer bevisst på dette som har med Jesu gjenkomst å gjøre. Den som har blitt kjent med Jesus og hans nåde, vil ikke lenger forholde seg sløv til at Jesus er på vei tilbake til jorden, for å dømme alle mennesker og frelse de som tilhører ham.

En tro, klok og god forvalter og tjener kjennetegnes på følgende måte: Han deler evangeliet og troen, og gir slik andre åndelig mat i rette tid. Hun er opptatt med selv å få i seg åndelig føde. Han behandler andre mennesker på en god og respektfull måte. Hun frykter og elsker Gud. Og, den kloke og gode forvalter og tjener er opptatt med selv å være klar, være rede til Jesus kommer igjen.

BS 2133

Spørsmål til selvrefleksjon og samtale:

  • På hvilken måte kan vi gi hverandre «mat i rette tid»?
  • Hva har du fått som du kan dele med andre?
  • Tenk ut/ nevn for hverandre forslag på gode åndelige spiserutiner. Finn et forslag som du de neste månedene vil prøve å innarbeide som en god rutine.
  • Hvilke holdninger og valg kjennetegner en god Herrens tjener?
Powered by Cornerstone