Å velge det ene nødvendige (Lukas 10,38-42)
CCL/pixabay

Å velge det ene nødvendige (Lukas 10,38-42)

100 saker kan være interessante. 10 saker kan være veldig viktige. Men kun ett er nødvendig!
Svein Anton Hansen, Lukas 10, 38-42, 15.søndag i treenighetstiden, publ.29.august-18

Søsken kan ofte være ulike. Mens det ene barnet er innadvendt, kan søsteren være av den utadvendte typen. Den ene liker best å lytte, mens broren framstår som handlingens mann. Slik kan foreldre oppleve barna sine som introverte eller ekstroverte. Kanskje var mennesketypen ulik hos de to søstrene Marta og Maria som vi leser om i Lukas kap. 10? Eller kanskje fantes det større dybder i Maria, slik at hun forstod verdien i å prioritere tid på å lytte til Jesus, mer enn å stresse rundt for å tjene ham? Hun forstod forskjellen på hva som er interessant, hva som er viktig og hva som er nødvendig.

Vi leser om søstrene Marta og Maria i Lukas 10,38-42: «Mens de var på vandring, kom Jesus inn i en landsby, og en kvinne ved navn Marta tok imot ham i sitt hus. Hun hadde en søster som hette Maria. Hun satte seg ved Jesu føtter og lyttet til hans ord. Men Marta var travelt opptatt med alt som skulle stelles i stand. Hun gikk da bort til dem og sa: Herre, bryr du deg ikke om at søsteren min har latt meg bli alene med å tjene deg? Si da til henne at hun skal hjelpe meg! Men Herren svarte og sa til henne: Marta, Marta! Du gjør deg strev og uro med mange ting. Men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del, som ikke skal bli tatt fra henne

To ulike søstre
Hvem var disse søstrene Marta og Maria? Marta var eldst, husets vertinne, kjent for å varte opp. Marta framstod som en utadvendt handlingens dame med aktivistisk personlighetstype, den som alltid tok ansvar. Da broren Lasarus var syk, gikk hun ut for å møte og samtale med Jesus. Det var Marta som bekjente at Jesus var Messias, Guds Sønn. Hun bekjente troen på oppstandelsen (Johannes 11,27). Kanskje ville mange i landsbyen betegnet Marta som «ei frisk, freidig og frodig misjonskvinne.»

Maria var den yngre, litt mer innadvendt og kontemplativ. Hun ble sittende hjemme da broren Lasarus ble syk. Først da søsteren ropte på henne, gikk hun for å møte Jesus. Men bildet er ikke helt enten-eller. I Johannes 12 leser vi om et gjestebud. Her salvet hun Jesu føtter med kostbar Nardussalve, og viste på denne måten sin hengivenhet og takknemlighet ved å ofre penger på Jesus.

For Marta bestod kjærlighetens språk i å tjene. Mens for Maria var det å lytte og tilbe uttrykk for kjærlighetens språk.

Rom for Jesus?
I bibelteksten fra Lukas 10 står det at mens Jesus og disiplene «var på vandring, kom han inn i en landsby, og en kvinne ved navn Marta tok imot ham i sitt hus.» Når vi tar imot Jesus i våre hus, da kan mye godt skje. Flere enn Marta og Maria fikk oppleve gleden av å ha Jesus på besøk. Sakkeus (Lukas 19), tolleren Matteus (Matteus 9) og Peters svigermor (Matteus 8) er bare noen av de som fikk ny livsretning etter at Jesus hadde gjestet deres hus.

Vi kan alle gi plass til Jesus i våre hjem, i vår hverdag. Bibel, bønn, middagsandakt, trossamtale og gjestfrihet (Heb.br. 13,2) åpner opp for et guddommelig nærvær i våre hus.

Mange av oss har barn som bor hjemme. En dag flytter de ut. Da ønsker vi at de kan huske hjemmet som et sted hvor de lærte å bli kjent med og glad i Jesus, et hjem som var åpent også for andre mennesker. Et hjem med rom for Bibel og bønn vil Jesus gjerne gjeste så ofte han kan.

Det står om Maria at «hun satte seg ved Jesu føtter og lyttet til hans ord.» Det å sette seg ved noens føtter viser at en underordner seg denne personen. Jeg setter meg ned for å høre og lære av en som kan og vet mer enn meg. Maria elsket å sitte ved Jesu føtter, i andakt (Lukas 10), i sorg (Joh.11), men også i tilbedelse (Joh.12).

Mange kjenner at vi kan legge vårt hjerte i sangen til Mathias Orheim: «Ved Jesu føter ei stille stund når orda kjem frå hans eigen munn, når eg med Jesus åleine er, då er det hugnad å leve her.»

Maria satt ved Jesu føtter i alle livets situasjoner. Hun forstod viktigheten av å prioritere. Først høre, så gjøre, først få, så gi. Følgende setning kunne vært motto for Maria: «100 saker kan være interessante. 10 saker kan være veldig viktige. Men kun ett er nødvendig!» Skal jeg få del i de åndelige godene som Jesus har å gi, så må jeg først lytte og få før jeg tjener og gir.

Innstilt på Guds kanal?
«Men Marta var travelt opptatt med alt som skulle stelles i stand. Hun gikk da bort til dem og sa: Herre, bryr du deg ikke om at min søster har latt meg bli alene med å tjene deg? Si da til henne at hun skal hjelpe meg! Men Herren svarte og sa til henne: Marta, Marta! Du gjør deg strev og uro med mange ting.»
«Marta, Martha». Jesus sier navnet hennes to ganger. Det kan ta tid å fange oppmerksomheten til et menneske. Vi er ikke alltid innstilt på Guds kanal. Hverdagens utfordringer tar oppmerksomheten bort fra ham som fortjener førsteplassen i våre liv.

Bekymringer for de hverdagslige ting fortrenger det som virkelig betyr noe i et evighetsperspektiv. «Den evige bekymring»: om jeg blir frelst og om andre blir frelst, bør virkelig oppta alle som bekjenner seg til Jesus.

Det ene nødvendige
Storesøster Marta var opptatt med de mange ting, de mange hverdagsbekymringer. Følgende setning til Marta har blitt stående for ettertiden til alle kristne: «Men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del, som ikke skal bli tatt fra henne.»
Lite av de mange ting vi uroer oss for er egentlig nødvendige. Faktisk er det kun ett som er virkelig nødvendig, nemlig å lytte til Guds Ord med et hengivent og takknemlig hjerte, samt å ta imot det Guds Ord har å gi, frelse, fred og frihet.
Hva er virkelig nødvendig? Jo, å høre Guds ord, å søke Guds Rike først av alt (Matteus 6,33) og å vinne Guds Rike og evigheten, koste hva det koste vil (Lukas 9,24-25).

Å nyte å være med Jesus
Maria valgte den gode del, det ene nødvendige. Den gode del må vi velge. Jeg må velge mellom hva som er viktigst av å tjene Herren eller å bli betjent av ham, å gi ham mitt liv eller å ta imot hans liv. Hver kristen må ta valget å fokusere på Jesu død og oppstandelse, på hva Jesus har gjort for oss framfor hva jeg skal gjøre for ham.
Når vi velger å høre Guds Ord, så må vi kanskje gi avkall på noe annet. Et spennende TV-program, en hyttetur, et familiebesøk, en times søvn eller noe annet godt og viktig må vente.

Maria valgte den gode del. Hun satte seg ved Jesu føtter. Unn deg å sitte ved Jesu føtter. I Bibel, bønn, forkynnelse og stillhet kan du få hvile hos ham og erfare at Jesus kommer deg nær.

Ta deg tid til å høre om korset. Ta deg tid til å beundre korset. Ta deg tid til å reflektere over hva korset kostet Jesus. Ta deg tid til å takke for korset. Når alt kommer til alt, i et evighetsperspektiv, hva kan du ikke klare deg uten? Guds nåde gitt på Golgatas kors. 100 saker kan være interessante. 10 saker kan være veldig viktige. Men kun ett er nødvendig!

BS 1835

Spørsmål til selvrefleksjon og samtale:

  • Tenk over/ samtal om balansen i kristenlivet mellom å sitte og lytte og det å tjene Jesus og min neste.
  • Tenk over/ samtal om hvordan du/dere gir rom for Jesus i ditt/deres hjem.
  • Hvilke valg bør vi ta for at våre barn kan huske sitt barndomshjem som et sted hvor de lærte å bli glad i Jesus og misjonen?
  • Hvilke valg trenger du/ dere å ta for at «det ene nødvendige» prioriteres framfor det interessante og det viktige?
Powered by Cornerstone