Å våge å velge det ene nødvendige (Lukas 10,38-42)

Svein Anton Hansen, Lukas 10, 38-42, 15.søndag i treenighetstiden, publ.01.september-21

Av erfaring vet de fleste av oss at søsken ofte kan være ulike. Mens det ene barnet er innadvendt, kan søsteren være av den utadvendte typen. Den ene liker best å lese og lytte, mens broren framstår som praktikeren, handlingens mann. Slik kan foreldre oppleve barna sine som introverte eller ekstroverte.
Kanskje var mennesketypen ulik hos de to søstrene Marta og Maria som vi leser om i Lukas kap. 10? Eller, kanskje fantes det større dybder i Maria, slik at hun forstod verdien i å prioritere tid på å lytte til Jesus, mer enn å stresse rundt for å tjene ham? Det kan virke som om hun forstod forskjellen på hva som er interessant, hva som er viktig og hva som virkelig er nødvendig.

Vi leser om søstrene Marta og Maria og deres ulike personlighetstyper og valg i Lukas 10,38-42: «³⁸ Mens de var på vandring, kom han inn i en landsby, og en kvinne ved navn Marta tok imot ham i sitt hus. ³⁹ Hun hadde en søster som hette Maria. Hun satte seg ved Jesu føtter og lyttet til hans ord. ⁴⁰ Men Marta var travelt opptatt med alt som skulle stelles i stand. Hun gikk da bort til dem og sa: Herre, bryr du deg ikke om at min søster har latt meg bli alene med å tjene deg? Si da til henne at hun skal hjelpe meg! ⁴¹ Men Herren svarte og sa til henne: Marta, Marta! Du gjør deg strev og uro med mange ting. ⁴² Men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del, som ikke skal bli tatt fra henne.»

To ulike søstre
Hvem var disse søstrene, Marta og Maria? Marta var trolig eldst, husets vertinne, kjent for å varte opp. Marta framstod som en utadvendt handlingens dame med aktivistisk personlighetstype. Naboene sa sikkert om henne at hun var blant dem som alltid tok ansvar. Da broren Lasarus var syk, gikk hun ut for å møte og samtale med Jesus. Det var Marta som vitnet om at Jesus var Messias, Guds Sønn. Hun bekjente troen på oppstandelsen (Johannes 11,27). Kanskje ville mange i landsbyen betegnet Marta som «ei frisk, freidig og frodig misjonskvinne.»

Maria var den yngre, litt mer innadvendt og kontemplativ. Hun ble sittende hjemme da broren Lasarus ble syk og Jesus meldte sin ankomst til Betania. Først da søsteren ropte på henne, gikk hun ut for å møte Jesus. Samtidig - bildet er ikke helt «enten-eller». I Johannes 12 leser vi om et gjestebud. Her salvet hun Jesu føtter med kostbar Nardussalve, og viste på denne måten sin hengivenhet og takknemlighet ved å ofre penger på Jesus.

For Marta bestod kjærlighetens språk i å tjene. Mens for Maria var dette å lytte og tilbe uttrykk for kjærlighetens språk.

Rom for Jesus?
I bibelteksten fra Lukas 10 står det at mens Jesus og disiplene «var på vandring, kom han inn i en landsby, og en kvinne ved navn Marta tok imot ham i sitt hus.» (v.38). Når vi tar imot Jesus i våre hus, da kan mye godt skje. I det nye testamentet kan vi lese om flere enn Marta og Maria som fikk oppleve gleden av å ha Jesus på besøk. Sakkeus (Lukas 19), tolleren Matteus (Matteus 9) og Peters svigermor (Matteus 8) er bare noen av de mange som fikk ny livsretning etter at Jesus hadde gjestet deres hus.

Vi kan alle gi plass til Jesus i våre hjem, i vår hverdag. Bibel, bønn, middagsandakt, trossamtale, men også gjestfrihet (Heb.br. 13,2) åpner opp for et guddommelig nærvær i våre hus.

Mange har barn som bor hjemme. En dag flytter de ut. Da ønsker vi at de kan huske hjemmet som et sted hvor de lærte å bli kjent med og glad i Jesus, et hjem som var åpent også for andre mennesker. Et hjem med rom for Bibel og bønn vil Jesus gjerne gjeste så ofte han kan.

Det står videre om Maria at «hun satte seg ved Jesu føtter og lyttet til hans ord.» (v.39). Dette å sette seg ved noens føtter viser at en underordner seg denne personen. Jeg velger å sette meg ned for å høre og lære av en som kan og vet mer enn meg. Maria elsket å sitte ved Jesu føtter; i andakt (Lukas 10), i sorg (Joh.11), men også i tilbedelse (Joh.12).

Mange kjenner at vi kan legge vårt hjerte i sangen til Mathias Orheim: «Ved Jesu føter ei stille stund når orda kjem frå hans eigen munn, når eg med Jesus åleine er, då er det hugnad å leve her.»

Maria tok dette avgjørende valget å sette seg ved Jesu føtter i alle livets situasjoner. Hun forstod viktigheten av å prioritere: Først høre, så gjøre, først få, så gi. Følgende setning kunne vært motto for Maria: «100 saker kan være interessante. 10 saker kan være veldig viktige. Men kun ett er nødvendig!» Skal vi få del i de åndelige godene som Jesus har å gi, så må vi først lytte og få før vi tjener og gir.

Innstilt på Guds kanal?
«Men Marta var travelt opptatt med alt som skulle stelles i stand. Hun gikk da bort til dem og sa: Herre, bryr du deg ikke om at min søster har latt meg bli alene med å tjene deg? Si da til henne at hun skal hjelpe meg! Men Herren svarte og sa til henne: Marta, Marta! Du gjør deg strev og uro med mange ting.» (v.40-41).
«Marta, Martha». Jesus uttaler, roper navnet hennes to ganger. Det kan ta tid å fange oppmerksomheten til et annet menneske. Slik også for Gud overfor oss. Vi er ikke alltid innstilt på hans kanal. Hverdagens utfordringer tar så lett oppmerksomheten bort fra ham som fortjener førsteplassen i våre liv.

Bekymringer for de hverdagslige ting fortrenger det som virkelig betyr noe i et evighetsperspektiv. «Den evige bekymring»: om jeg blir frelst og om også andre blir frelst, bør virkelig oppta og på en positiv måte bekymre alle som bekjenner seg til Jesus.

Det ene nødvendige
Storesøster Marta var opptatt med de mange ting, de mange hverdagsbekymringer. Følgende påminnelse fra Jesus til Marta har for ettertiden blitt stående som et viktig memento til alle kristne: «Men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del, som ikke skal bli tatt fra henne.» (v.42).
Lite av de mange ting vi uroer oss for er egentlig nødvendige. Faktisk er det kun ett som er virkelig nødvendig; nemlig å lytte til Guds Ord med et hengivent og takknemlig hjerte, samt å ta imot det Guds Ord har å gi; frelse, fred og frihet.
Hva er virkelig nødvendig? Jo, å høre Guds ord, å søke Guds Rike først av alt (Matteus 6,33) samt å vinne Guds Rike og evigheten, koste hva det koste vil (Lukas 9,24-25).

Å nyte å være med Jesus
Bibelteksten fra Lukas kap. 10 vitner om at Maria valgte den gode del, det ene nødvendige. Den gode del må også vi velge. Jeg trenger hver dag å velge mellom hva som er viktigst av å tjene Herren eller å bli betjent av ham, å gi ham mitt liv eller å ta imot hans liv. Hver kristen må ta valget å fokusere på Jesu død og oppstandelse, på hva Jesus har gjort for oss, framfor hva jeg skal gjøre for ham.
Når vi velger å høre Guds Ord, så må vi kanskje gi avkall på noe annet. Et spennende TV-program, en hyttetur, et familiebesøk, en times ekstra søvn eller noe annet godt og viktig må vente eller bli ugjort.

Maria valgte den gode del. Hun satte seg ved Jesu føtter. Vi kan også unne oss å sitte ved Mesterens føtter. I Bibel, bønn, forkynnelse og stillhet kan vi få hvile hos ham og erfare at Jesus kommer oss nær.

Så - ta deg tid til å høre om korset. Ta deg tid til å beundre korset. Ta deg tid til å reflektere over hva korset kostet Jesus. Ta deg tid til å takke for korset. Når alt kommer til alt, i et evighetsperspektiv, hva kan du ikke klare deg uten? Nemlig - Guds nåde gitt på Golgatas kors. 100 saker kan være interessante. 10 saker kan være veldig viktige. Men kun ett er nødvendig!

BS 2135

Spørsmål til selvrefleksjon og samtale:

• Tenk over/ samtal om balansen i kristenlivet mellom å sitte og lytte og det å tjene Jesus og min neste.
• Tenk over/ samtal om hvordan du/dere gir rom for Jesus i ditt/deres hjem.
• Hvilke valg bør vi ta for at våre barn kan huske sitt barndomshjem som et sted hvor de lærte å bli glad i Jesus og misjonen?
• Hvilke valg trenger du/ dere å ta for at «det ene nødvendige» prioriteres framfor det interessante og det viktige?