Hva vil det si å være en god kristen?
CCL/pixabay

Hva vil det si å være en god kristen?

En elev ved en videregående skole sendte inn et spørsmål hvor eleven lurer på hva det vil si å være en god kristen. Spørsmålet opptar nok de aller fleste kristne, på den måten at vi spør oss selv hvordan vi kan og bør leve for at andre mennesker kan oppleve oss som gode mennesker å være sammen med.
Av Svein Anton Hansen, publ. 23.august-18

Vi starter i det språklige hjørnet. Ordet «god» kan brukes både som adjektiv og som et adverb. Dette kan hjelpe oss til å se en viktig forskjell på hva vi legger i uttrykket «god kristen».

Som adjektiv
Som et adjektiv beskriver «god kristen» hvem jeg er som person, hvilke holdninger og hvilket hjertelag som preger meg. Vi ser da på en kristen som «god» når han eller hun preges av gode egenskaper i møte med andre mennesker og Gud selv. God blir dermed fort en iboende kvalitet, noe godt som bor i mennesket, som andre merker i møte med denne personen.
Paulus skriver til kristne mennesker om minner dem om å la Den Hellige Ånd få prege holdninger, tanker, ja, hele livsførselen. Han skriver om å la Ånden slippe til slik at Åndens frukter vokser fram. I Galaterne 5,22ff. kan vi lese om ulike Åndens frukter som vokser når et menneske lever i troen på Jesus. Kjærlighet, fred, vennlighet og trofasthet er noen av fruktene Paulus her nevner.

Samtidig kan vi problematisere uttrykket «god kristen». For, kan vi mennesker egentlig være gode? Vi ønsker i alle fall å tro at vi kan være og oppleves som gode mennesker. Men, har vi et eget «godhets-DNA»? Bibelen gir oss et mer nøkternt og realistisk bilde av oss selv. Den snakker om at alle mennesker, født etter Adam og Eva, er preget av arvesynden. Vi preges mer av egoisme og selvopptatthet enn godhet overfor andre. På bunnen av mennesket finner vi ikke «godhet», men synd. Selv Jesus snakker om menneskene på følgende måte: «Når dere som er onde vet å gi ...» (Matteus 7,11). Kanskje ikke rart flere følte seg provoserte av måten Jesus snakket til dem på. Saken er bare at Jesus forteller sannheten om hva som bor på bunnen av oss.
Samtidig trenger vi å skille mellom hva vi kan være overfor Gud og overfor andre mennesker. På det mellommenneskelige plan kan vi i større eller mindre grad oppleves som «gode kristne» og «gode mennesker», eller det motsatte. Overfor Gud møter vi en annen målestokk. For Gud er «god» likt med «perfekt», altså syndefritt. Og, i den kategorien kommer ikke noe menneske, foruten Jesus selv. Som en kristen er jeg samtidig synder og rettferdig, samtidig skitten i meg selv men ren i Jesus Kristus. Den rettferdigheten – godheten – vi får, kalles «tilregnet rettferdighet» (Romerne 4). Den er altså ingen iboende kvalitet, men en måte Gud ser oss på fra sin himmel. I Jesus Kristus ser Gud meg som rettferdig, som god nok til å kalles Guds barn.

Som adverb
En annen måte å forstå begrepet «god kristen» på, er å ta ordet «god» som et adverb. Da beskriver ikke «god» selve personen og hans egenskaper, men de gjerningene en person gjør. En «god kristen» er kalt til å gjøre godt mot andre, gjøre gode gjerninger. I Efeserne 4,32 sier Paulus: «Vær gode mot hverandre, vis barmhjertighet så dere tilgir hverandre, likesom Gud har tilgitt dere i Kristus!» Godheten viser seg i livet vi lever, valgene vi tar, ordene vi sier, gjerningene vi gjør.
Måten Paulus bygger opp innholdet i sine brev på, forteller oss om skillet mellom «god» som adjektiv og som adverb. Paulus begynner sine brev med å fortelle at mennesket er en ond synder, men som blir frelst av en god Gud. Dette kaller vi «nåde» og «tilregnet rettferdighet». Så avslutter han brevene med å komme med konkrete formaninger hvordan vi kristne skal leve. Formaningene skal ikke få oss til å være gode kristne, men til å leve godt som kristne. Det avgjørende moment for å leve godt, er hvilke krefter vi lar styre oss, hva som driver oss. Derfor skiller Paulus i Galaterne 5 mellom å være drevet av menneskenaturen/ kjødet, eller å være ledet av Den Hellige Ånd, det nye livet en kristen har blitt født inn i.

God – godt nok?
Jeg hører, og leser fra tid til annen noen si og skrive at de er «god nok», eller at noen sier til et annet menneske at «du er god nok for Gud.» Jeg prøver å tolke det positivt som at vi ikke trenger å prøve å være perfekte for Gud, for det vil vi uansett ikke klare. Samtidig blir det feil å bruke uttrykket «god nok» overfor Gud. For vi verken kan eller makter å være gode nok for Gud. Gud graderer ikke på en skala, god – bedre – best. Vi er enten syndige eller fullkomne. I oss selv er alle syndige. Kun Jesus var fullkommen. Kun han var «god nok for Gud». Kun Jesu frelsesverk på korset er «godt nok» for Gud, ikke jeg, ikke mitt liv.

Lev «godt nok»!
«Hva vil det si å være en god kristen?» er spørsmålet vi prøver å finne gode svar på. Det handler altså ikke om «å være en god kristen», men om «å leve godt som en kristen». Forskjellen er altså stor om vi bruker ordet «god» som et adjektiv (første uttrykket) eller som et adverb (siste uttrykket).

Hvordan kan vi være gode kristne overfor Gud? Søk først Guds rike. Bekjenn synd, ydmyk deg og godta at troen på nåden i Jesu frelsesverk er det eneste som kan gjøre deg rettferdig – god – i Guds øyne. Fortsett med å søke Gud i Bibel, bønn, det kristne fellesskapet, nattverden og tilbedelsen. Da vil du trene opp hjertet ditt til å lytte etter Den Hellige Ånds stemme.

Hvordan kan vi være gode kristne overfor mennesker? Vi er Guds brev til verden (2.Kor.3,2-3). Hvordan vi lever vil si noe om troverdigheten i hva vi tror på. En dårlig livsførsel vil gjøre at ikke-kristne med rette kan si: «Jeg hører ikke hva du sier for livet ditt roper så høyt!» Så, lev verdig, ærlig og åpent. Når vi lever slik og lytter til og tjener andre mennesker, så kan andre mennesker forhåpentligvis oppleve oss som «gode kristne». Jesus sier: «Slik skal dere la lyset deres skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerningene dere gjør og prise deres Far i himmelen.» (Matteus 5,16)

OPKL 518 og BB 023

Powered by Cornerstone