Troen på kraften i noen få ord (Matteus 8,5-13)

Svein Anton Hansen, Matteus 8,5-13, 18.søndag i treenighetstiden, publ.22.september-21

For oss alle har livet sine opp- og nedturer. Ingen av oss erfarer dagene bare som «en dans på roser». Den ene dagen kjenner du at livet er helt topp, mens du den neste dagen våkner opp følelsesmessig nede i dalen, med problemer og bekymringer som trykker deg ned. Å bli en kristen betyr ikke at livet vil oppleves problemfritt. Da jeg kom til tro på Jesus, fikk jeg ikke en gullbillett til en problemfri tilværelse her i tiden.
Spørsmålene vi bør stille oss er: Hvor går jeg med mine problemer? Hvor søker jeg hjelp når jeg er i nød? I bibelteksten fra Matteus 8,5-13 møter vi en hedensk militæroffiser som er i nød. Han har skjønt hvor han kan adressere sine problemer. I tro vender han seg til Jesus som kan tale ord som gir helbredelse for hans syke tjener.

«⁵ Da han gikk inn i Kapernaum, kom en offiser til ham, ba ham ⁶ og sa: Herre, tjeneren min ligger lam hjemme og har store smerter. ⁷ Jesus sier til ham: Jeg skal komme og helbrede ham. ⁸ Men offiseren svarte og sa: Herre, jeg er ikke verdig til at du går inn under mitt tak. Men si bare et ord, så blir gutten frisk. ⁹ For jeg er selv en mann som står under overordnede, og jeg har soldater under meg. Sier jeg til en av dem: Gå! så går han, og til en annen: Kom! så kommer han, og til min tjener: Gjør dette! så gjør han det. ¹⁰ Da Jesus hørte dette, undret han seg og sa til dem som fulgte ham: Sannelig sier jeg dere: Ikke hos noen i Israel har jeg funnet så stor tro! ¹¹ Men det sier jeg dere: Mange skal komme fra øst og vest og sitte til bords med Abraham, Isak og Jakob i himlenes rike, ¹² men rikets barn skal kastes ut i mørket utenfor. Der skal de gråte og skjære tenner. ¹³ Og Jesus sa til offiseren: Gå hjem, det skal skje deg som du har trodd! Og tjeneren ble helbredet i samme stund.»

En hedning får hjelp
Vi møter altså i bibelteksten en hedensk militærmann, en offiser i Kapernaum, byen Jesus selv bodde i. Ryktet om denne profeten som hadde slått seg ned i Kapernaum, hadde etter hvert nådd hele byens befolkning. Ryktene sa at han gjorde under og kunne helbrede syke med sine ord. Og, nå er Jesus en tur hjemme. Offiseren ser derfor muligheten for at et under også kan skje i hans egen familie. For hans egen tjener, som hos Johannes (kap.4) omtales som hans «sønn», har blitt syk, ja, er døden nær (Lukas 7,2). Derfor velger han å oppsøke Jesus.

Når vi leser den samme historien hos Lukas (kap 7), så virker det som han i stedet sender en av sine tjenere til Jesus. Her hos Matteus møtes de direkte, og vi kan lese samtalen de to har. Dette er et av få steder hvor vi leser en dialog mellom Jesus og en hedning. Han var underoffiser i Herodes Antipas sin hær i Galilea, en leder av en mindre hæravdeling. Lukas forteller at han var godt likt i lokalmiljøet, og at han til og med hadde hjulpet til, slik at jødene i byen skulle få sin egen synagoge. Som hedning står han likevel utenfor det gode selskap. Så, kanskje med en viss dose frykt i hjertet oppsøker han Jesus, i frykt for å bli avvist siden han er hedning. Men nei, Jesus vil hjelpe. Han vil helbrede offiserens syke tjener.

I Matteus kap. 15 (v21ff.) leser vi om en annen hedning Jesus hjalp, hun som blir kalt den kanaaneiske kvinnen. Disse to blir de første som viser at evangeliet ikke bare er for jødene, men også for hedningene.

Ord som virker
Mesteparten av tekstavsnittet i Matteus 8 handler om samtalen Jesus og offiseren har. Militærmannen starter med å understreke at han ikke er verdig til at Jesus som jøde kommer inn i hans hus. For offiseren kjenner de jødiske forskrifter, og vet at Jesus blir å regne som kultisk uren hvis han går inn i en hednings hus. Jeg tror ikke dette er uttrykk for falsk ydmykhet at mannen starter med å poengtere sin egen uverdighet. Også for oss i dag - i møte med Jesu renhet og hellighet avsløres vår egen urenhet og syndighet. Ingen av oss har krav på at Jesus bare har med å stille opp for oss. Jesus er ingen tjener vi fritt kan kommandere til å oppfylle våre ønsker og behov. Når vi som uverdige syndere får hjelp av Guds Sønn, så kaller vi det for nåde.

Det er ikke sin egen posisjon i samfunnet eller makt over andre mannen holder fram for Jesus. Nei, han setter sin lit til at Jesus kan tale noen ord fulle av guddommelig kraft, slik at ordene kan helbrede hans tjener, hans sønn. «Si bare et ord, så blir gutten frisk. For jeg er selv en mann som står under overordnede, og jeg har soldater under meg. Sier jeg til en av dem: Gå! så går han, og til en annen: Kom! så kommer han, og til min tjener: Gjør dette! så gjør han det.» (v.8-9). Offiseren visste fra arbeidslivet at han som en overordnet kunne kommandere sine soldater. Hans ord som offiser hadde makt til å endre andres livssituasjon. Han viser dermed en enkel men samtidig sterk tro på den makten som ligger i Jesu ord. Når hans egne ord som underoffiser kunne ha en så stor makt, hvor mye mer kunne da ikke Jesu ord som Guds Sønn endre på menneskers livssituasjon?

Tro?
Selv kunne han ikke kommandere Jesus til å gjøre et under. Han kunne bare i tro håpe på at Jesus ville tale helbredende ord. Men, offiseren hadde tillit til at Jesu ord virket. Jesus gav kreditt til denne tro og tillit: «Sannelig sier jeg dere: Ikke hos noen i Israel har jeg funnet så stor tro!» (v.10).

Tro er ingen egenskap i meg eller noe jeg skal prestere. Tro handler om og består av en relasjon. Tro er tillit til Jesus. I sin forklaring til tredje trosartikkel skriver Martin Luther om hva tro er og hva tro ikke er: «Jeg tror at jeg ikke av egen fornuft eller kraft kan tro på Jesus Kristus eller komme til ham, min Herre. Men Den Hellige Ånd har kalt meg ved evangeliet, opplyst meg med sine gaver, helliggjort meg og holdt meg fast i den sanne tro.»
Altså, vi tror ikke på vår egen tro. Nei, tro er å ha tillit til at Jesus kan hjelpe, tillit til at han kan tilgi våre synder, tillit til at han også i dag kan helbrede syke mennesker. Poenget er dermed ikke troen i seg selv. Tro får først mening når vi ser det som et relasjonsbegrep. Vi tror «på» Jesus.
Militæroffiseren går hjem og finner tjeneren frisk. I tro går han først til Jesus med sin nød og med sine behov. I tro legger han sitt ønske fram for Mesteren. I tro taler Jesus ord som kan og makter å helbrede.

Evangeliet også for hedninger.
Jesus avslutter samtalen med offiseren med å si noe om hvem som skal bli med til det himmelske festmåltidet. Trolig snur Jesus seg til folkemengden som følger ham når han sier: «Men det sier jeg dere: Mange skal komme fra øst og vest og sitte til bords med Abraham, Isak og Jakob i himlenes rike, men rikets barn skal kastes ut i mørket utenfor. Der skal de gråte og skjære tenner.» (v.11).
En dag, etter dommens dag, vil det finnes et evig «innenfor» og «utenfor». Forholdet, relasjonen til Jesus avgjør hvor vi evig havner.

Mange jøder innbilte seg at de som etterkommere av patriarkene Abraham, Isak og Jakob hadde vunnet gullbilletten som uansett livsførsel ville gi fri adgang til Paradis. Hedningene derimot måtte stå utenfor. Så snur Jesus nærmest situasjonen på hodet. Mange av de som trodde de hadde automatisk adgang, vil en dag finne seg selv utenfor der de gråter og skjærer tenner.
Dette tegner et bilde av en fortapelse som er ugjenkallelig, en evig sorg uten mulighet til å bli trøstet. I stedet skal det komme hedninger «fra øst og vest» og slippe inn til himmelens festmåltid. Jesus begynner altså her å forberede sine etterfølgere på hedningmisjon. Disse ordene fra Jesus bør for alle stå som en advarsel om frafallets mulighet, også for de som tror de er på den rette vei. Samtidig er ordene en åpen innbydelse til å ta imot frelsen Jesus vil gi. Guds Ord har fortsatt kraft til ikke bare å helbrede syke, men også til å føre syndige mennesker fra mørke til lys, fra fortapelse til himmelen.

BS 2138

Spørsmål til selvrefleksjon og samtale:

• På hvilken måte får vi frimodighet av at Jesus også hjalp en hedning som offiseren i Kapernaum?
• Fortellingen i Matteus 8 sier mye om at Jesu ord virker. Hva er det med Jesu ord som også i dag kan gi oss frimodighet til å stole på dem?
• Tenk over/ snakk om dette at tro er et relasjonsbegrep. Hvorfor skal vi ikke tro på vår egen tro?
• Hva ville du bedt Jesus om hvis du kom i en dialog med ham? (Faktisk er det jo nettopp det vi gjør når vi ber).