Ikke fornøyd med utseendet!
Svein Anton Hansen, publ. 17.sept.-21
Jeg skulle så gjerne sett bedre ut! Jeg ønsker meg litt smalere rumpe, litt større muskler og gjerne litt rundere og åpnere øyne. Tenk å kunne justere både størrelse og utseende på enkelte deler av kroppen! Jeg kjenner meg aldri 100 % fornøyd. Nå har muligheten kommet for enkelt og helt gratis å skape en forbedret versjon av meg selv. Snapchat på mobilen min gir meg muligheten til å bruke filtre for å skape en vakrere utgave av meg selv enn originalen. Øynene kan bli større, nesen mindre og haken smalere. Dette er gøy å prøve, fram til et visst nivå. For ikke minst flere unge jenter tar med seg filter-selfien, går til plastikk-kirurgen og sier: «Slik vil jeg se ut!» De vil se perfekte ut. Fenomenet kalles «Snapchat dysmorfofobi». Bak ligger en intens misnøye med egen kropp, et ønske om å omskape seg selv til et ønsket perfekt bilde. En kirurg omtalte jentenes ønsker slik: «De kravene jentene kommer med, det er det kun Gud som kan styre med.»
«Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, til mann og kvinne skapte han dem ... Og Gud så alt det han hadde gjort, og se, det var overmåte godt.» (1.Mos.1,27.31). Gud ville akkurat meg. Tenk, det finnes kun en utgave på jorden av akkurat deg og meg. Vel har syndefallet gjort at vi preges av forfallet, også på legemet. Men som kristen kan jeg senke skuldrene overfor egne krav til å se perfekt ut. For det første er en perfekt tilstand umulig å oppnå, i alle fall her i tiden. For det andre vil higen etter den perfekte kropp gjøre meg sykelig opptatt av meg selv framfor Gud. Og ikke minst for det tredje er ikke Guds kjærlighet avhengig av størrelse på eller utforming av våre kropper.
Alle kan sikkert trimme litt mer og spise slik at kroppen ikke går ut over sine normale proporsjoner. Vi kan for helsens skyld gjerne passe på kroppen. Men derfra bør veien være lang til at vi blir sykelige misfornøyde med kropp og utseende. Den kristne tro på at en personlig Gud har skapt nettopp meg og min kropp, gjør at jeg slipper vrangforestillingene om det perfekte bildet for å kjenne meg elsket. Selv etter syndefallet forblir vi skapte i Guds bilde. Og tenk, til tross for alt det ikke-perfekte ved oss, sier Gud at hans skapning ser overmåte godt ut.
TRV 091
