Best i å være dårligst
CCL/pixabay

Best i å være dårligst

Paulus mente at det var én konkurranse han selv var best i. Du ønsker neppe å vinne den konkurransen!
Svein Anton Hansen, publ. 01.okt.-18

«Faren min er sterkere enn faren din!» De fleste av oss har sikkert hørt barn som krangler om hvem som har sterkest far. Ja, kanskje vi til og med kan huske tilbake til da vi som barn kranglet om hvem sin far som var best. Når vi blir større utarter konkurranser seg på en annen måte. Vi beundrer de som er best, enten det gjelder fotball, ski eller andre konkurranseformer. Vi flokker oss rundt TV-en for å se de beste langdistanseløperne eller skiløperne i verden. Et eget TV-program har fått tittelen «Best av de beste».

Men, har du hørt om en konkurranse hvor det gjelder å være sist? Går det an å være best i å være dårligst? Du trekker kanskje litt på smilebåndet av et slikt spørsmål. Det ligger liten ære i å ligge nederst på resultatlisten. Ingen husker taperne. Kun seierherrene setter sitt minne i våre hoder og skriver seg inn i historiebøkene.

Apostelen Paulus; tenker du på han som en vinner? Han var den første misjonær. Han har skrevet flest brev i det nye testamentet. Han startet flest menigheter og må trolig tilhøre eliten av de som har ført flest mennesker til tro på Jesus. Ja, vi kunne ha hengt mange og ulike kristelige gullmedaljer rundt Paulus sin hals.

Likevel er det kun én konkurranse han selv mente at han vant. Den skriver han om til sin venn Timoteus. «Dette er et troverdig ord, fullt verdt å ta imot at Kristus Jesus kom til verden for å frelse syndere, og blant dem er jeg den største.» (1.Tim.1,15). Paulus mente seg altså å være den første og største blant syndere. Hvilken merkelig konkurranse å vinne! Han mente faktisk at han var best i å være dårligst. Selvfølgelig og åpenbart har det opp gjennom historien funnets mennesker med større og verre synderegistre enn det Paulus hadde. Poenget for ham var kun å vitne om at vi har en stor frelser. Jesus kan tilgi den som kjenner seg helt på bunn på grunn av syndeskyld, den som frykter å tilhøre «best i klassen» av store syndere. Ingen synder er så store og ille at ikke seierherren fra Golgata klarer å stryke ut skylden og skammen til tapere som deg og meg. Så vinner jeg likevel da, selv om jeg synes jeg er best i å være dårligst i syndekonkurransen.  

TRV 092

Powered by Cornerstone