Ekteskap og skilsmisse (Markus 10,2-9)
CCL/pixabay

Ekteskap og skilsmisse (Markus 10,2-9)

Med årene kan ektefolk oppleve «harde hjerter». Men, hjertene kan mykes opp. Når vi ser og blir sett av den andre, både lytter og får mulighet til å dele, får og gir tilgivelse, da myknes hjertene opp. Alle som lever i et ekteskap trenger å leve i en kontinuerlig oppmykningsprosess, da kan ekteskap berges og skilsmisser unngås.
Svein Anton Hansen, Markus 10,2-9, 20.søndag i treenighetstiden, publ.03.oktober-18

Til alle tider, i alle samfunn og kulturer har og er fortsatt dette med forholdet mann og kvinne, ekteskap og skilsmisse noe som opptar oss. Ja, ikke bare er disse temaene aktuelle, de er også følsomme, sårbare og kan fort oppleves brennbare. Også Jesus var klar over hvor avgjørende det er for mennesker å forstå Guds vilje på disse områdene. Som i våre dager, så var meningene sterke og delte også på Jesu tid.

I bibelteksten i Markus 10,1-9 samtaler Jesus med fariseerne om ekteskap og skilsmisse: «Så brøt Jesus opp derfra og dro til bygdene i Judea og landet på andre siden av Jordan. Igjen samlet mengder av folk seg om ham, og igjen lærte han dem, som han pleide. Noen fariseere kom da til ham, og for å prøve ham, spurte de: Har en mann lov til å skille seg fra sin kone? Han svarte og sa til dem: Hva har Moses foreskrevet dere? De sa: Moses tillot å skrive et skilsmissebrev og skille seg fra henne. Men Jesus sa til dem: Fordi dere har så hardt et hjerte, skrev han dette budet for dere. Men fra skapningens begynnelse gjorde Gud dem til mann og kvinne. Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett kjød. Så er de da ikke lenger to, men ett kjød. Derfor, det som Gud har sammenføyd, det skal ikke et menneske skille.»

Samme skjebne som døperen Johannes?
Bibelteksten starter med å si at Jesus drar til landet på østsiden av Jordanelven. I dette ligger mer enn en reisedagbok med geografiske opplysninger. For, noen måneder tidligere hadde døperen Johannes blitt halshugget nettopp i dette området. Her regjerte Herodes Antipas, sønn av Herodes den store. Dette kan vi lese om i kapittel 6 hos Markus. Døperen Johannes hadde kritisert Herodes Antipas for å gifte seg med sin brors kone, Herodias. Dette fremstod både ulovlig og umoralsk etter jødenes vilje, ja, også etter Guds vilje. Denne kritikken av en skilsmisse og et gjengifte kun basert på begjær etter sin nestes ektefelle, førte til at Herodias fikk drept døperen Johannes.

Nå kommer fariseerne til Jesus med spørsmål om skilsmisse. De vil sette Jesus på prøve. Får de nå Jesus til å si noe av det samme som døperen Johannes sa, så kan det jo hende at styresmaktene får dette med seg og tar også Jesus av dage. Derfor dirrer luften ekstra av spenning når fariseerne spør: «Har en mann lov til å skille seg fra sin kone?» Jesu svar kan bety at han blir neste offer for Herodes Antipas og hans kone Herodias. De mislikte kritikk for sitt umoralske samlivsvalg. Fariseernes uvilje mot Jesus er så stor at de prøver alt for å få ham drept.

Spørsmål & svar
Fariseerne stiller spørsmål og Jesus svarer. Jesus forstår nok hvilke motiver som egentlig ligger bak motstandernes spørsmål. Likevel gir han dem svar. «Hva har Moses foreskrevet dere?» Jesus svarer med å henvise til Moses, til Bibelen. Han visste at fariseerne stolte på det vi kaller for det gamle testamentet. Ved å stille et motspørsmål får Jesus motstanderne både til å tenke selv og gå til Skriften, kilden for Guds vilje.
Også i møte med djevelen henviser Jesus til Skriften. «Det står skrevet» var Jesu svar da djevelen satte ham på prøve (Matteus 4).

Alle vil vi i løpet av livet møte problemstillinger knyttet til kjønn og seksualitet, ekteskap og skilsmisse. Hvor lett har vi ikke for å tenke: Hva sier folkemeningen? Hva er gjengs oppfatning for tiden? Hva sier magefølelsen? Eller, hva er de politisk korrekte meningene i våre dager? Svarene på spørsmålsstillinger knyttet til sex og samliv bør vi ikke gjøre korte, forretningsmessige og nærmest følelsesløse. Samtidig må vi heller ikke falle i fristelsen for å gjøre disse spørsmålene til subjektive og kun private meninger og avgjørelser. «Du får gjøre det som du føler er rett for deg» kan bli en enkel vei ut av en nødvendig samtale og en feig vei ut av en nødvendig påpekning av et galt valg. Vi bør også her lære av Jesus: Hva sier Bibelen, hva står skrevet?

Skilsmissebrev eller Guds skapervilje?
Hva hadde Moses skrevet i Loven? «Moses tillot å skrive et skilsmissebrev og skille seg fra henne» var fariseernes svar til Jesus. Og svaret var fra en side sett helt riktig. For i 5.Mos.24 leser vi at hvis en mann skiller seg fra sin kone, så skal han sende med henne et skilsmissebrev. Dette skulle være en hjelp til kvinnen hvis hun ved en senere anledning giftet seg på nytt. Et skilsmissebrev skulle regulere en ny ekteskapsinngåelse og samtidig redusere skadene ved den første skilsmissen. I det jødiske samfunnet kunne en mann skille seg fra sin kone. For en kvinne var det nesten umulig å skille seg fra mannen. I den romerske kulturen derimot kunne også en kvinne skille seg.

I Moseloven i 5.Mos. kap 24 kunne jødene lese at mannen kunne gi kvinnen et skilsmissebrev «hvis han fant noe ved henne som byr ham imot.» (24,1). Meningene var mange og spennet stort om hva som mentes med «byr ham imot». De mest konservative mente at kun hor var en lovlig skilsmissegrunn. Disse tilhørte rabbiner Sjammais skole. På den andre siden fant vi de mer liberale som tilhørte rabbiner Hillels skole. Her kunne nesten hva som helst puttes inn i uttrykket «byr ham imot.» Hadde konen f.eks. svidd maten, ja, så var det ifølge rabbiner Hillel god nok grunn til å skille seg.
Så, hvilken side havnet Jesus ned på, hvilken rabbiner-skole støttet han? Åpenbart støttet Jesus ikke det liberale synet på ekteskap og skilsmisse. For Jesus fortsetter med å si:
«Men fra skapningens begynnelse gjorde Gud dem til mann og kvinne. Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru, og de to skal være ett kjød. Så er de da ikke lenger to, men ett kjød. Derfor, det som Gud har sammenføyd, det skal ikke et menneske skille.»
Jesus viser tilbake til skapelsen, til Guds opprinnelige vilje for samlivet mellom mann og kvinne. Skaperviljen, slik vi leser den i 1.Mos.1 og 2, har forrang fremfor Moseloven. Gud ønsker ekteskap mellom en mann og en kvinne, og at dette samlivet, ekteskapet skal være livslangt, «inntil døden skiller dere ad» som det heter i vigselsritualet. Jesu syn på ekteskap bør også være den kristne kirkes syn på forholdet mellom mann og kvinne. Gud vil det monogame ekteskap, mellom én mann og én kvinne, ikke mellom to av samme kjønn. Likekjønnet ekteskap bryter Guds vilje. Ekteskapet er også fra Guds side tenkt å vare livet ut, hvis ikke alvorlige grunner tilsier at to mennesker ikke lengre bør leve sammen.

Skille og føye sammen
«Det som Gud har sammenføyd, det skal ikke mennesker skille» sier Jesus. Syndens konsekvenser er at vi mennesker dras bort fra hverandre eller bort fra Gud. Tilgivelsen og nåden fører mennesker sammen, samt at vi føres nær til Gud.
Jesus oppfordrer mannen til å forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru. Dette handler ikke først og fremst om geografisk forflytning. Men ved ekteskapet har en ny enhet oppstått og de gifte har fått en ny sosial status. Du og jeg er ikke lengre «sønn av» eller «datter til», men «ektefelle til» en annen. Vi føyes sammen med et nytt menneske, og skilles på en god måte fra vår far og mor.

Harde hjerter
Jesus bruker et interessant uttrykk i denne bibelteksten: «Fordi dere har så hardt et hjerte, skrev han dette budet (om skilmissebrev) for dere.» Harde hjerter, hva mener Jesus? Alle bærer vi på et syndig hjerte, en egoistisk holdning som vi også tar med oss inn i ekteskapet. Hva kan jeg få ut av dette forholdet? Hvordan kan jeg få ektefellen til å forstå meg og mine behov? Kona mi trenger å forandre seg! Mannen min må forstå at min vilje er best!
Vi er oss selv nærmest, også i ekteskapet. Med årene opplever mange at hjertene hardner i takt med at gløden i ekteskapet avtar. Der lidenskapen og hengivenheten tidligere glødet, tar vi nå hverandre for gitt. De gode ordene som tidligere kom ut så helt naturlig av et mykt og varmt hjerte, har nå blitt erstattet med korte og kvasse ord som vi skjærer oss på, som lager dype arr. Der jeg før prøvde å frigjøre tid slik at jeg kunne være mer sammen med min ektefelle, finner jeg meg selv nå i å bruke mer tid på jobb, fritidsinteresser og andre mennesker. Med årene kan hjertene bli hardere. Men, hjertene kan mykes opp. Når vi ser og blir sett av den andre, både lytter og får mulighet til å dele, får og gir tilgivelse, da myknes hjertene opp. Alle som lever i et ekteskap trenger å leve i en kontinuerlig oppmykningsprosess, da kan ekteskap berges og skilsmisser unngås.

BS 1840

Spørsmål til selvrefleksjon og samtale:

  • Hvorfor tror du/ dere at temaet ekteskap og skilsmisse er så sårbart og brennbart?
  • Hvorfor eller hvorfor ikke bør man kritisere andres samlivsvalg?
  • Hvilke skilsmissegrunner finner vi det det nye testamentet? (Se Matt.19,9 og 1.Kor.7,15). Finnes det andre gode grunner for å anbefale skilsmisse?
  • Tenk over/ samtal om hvordan harde hjerter kan myknes opp.
Powered by Cornerstone